NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Ubehaget i utvalget 9. des 2012

Ubehaget i utvalget

Tekst og foto: Knut Jul Meland/NOAH

Som medlem av Forsøksdyrutvalget har Siri Martinsen stanget hodet mye mot veggen, men det har jammen blitt noen sprekker i den også.

Forsøksdyrutvalget (FDU) springer ut av Mattilsynet, og skal ha kompetanse innen veterinær- og humanmedisin, biologi, genteknologi, praktisk forsøksdyrvirksomhet og jus. I tillegg skal utvalget ha én representant fra dyrevernorganisasjonene. Det er her vår kvinne kommer inn i bildet.

Smertevoldende

Utvalgets sentrale oppgave er å sørge for at “nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte”. Allerede her melder ubehaget seg for Siri Martinsen, leder i NOAH og en av de åtte medlemmene i FDU:

– Jeg mener at dyreforsøk ikke er forsvarlig. Tvert i mot: Vi burde utvikle forskningsmetoder som ikke er basert på å utnytte andre skapninger, sier hun.

Hver måned mottar FDU 20-50 søknader om tillatelse til å gjennomføre ulike dyreforsøk; alt fra injisering av radioaktivt materiale i isbjørn til å avle frem dyr som skal smittes med sykdommer de vil dø av. Brorparten av forsøkene det søkes om er klassifisert som “smertevoldende”. De aller fleste godkjennes.

I de få tilfellene der søknader blir avslått, kan du banne på at NOAH-lederen har kjempet med nebb, klør og en god dose overbevis-ningsevne for å få det til.

Dyr fremfor forskere

Mye av arbeidet til Martinsen handler om å argumente for hvorfor hensynet til dyrene bør veie tyngre enn forskernes interesser.

– Da handler det om å vise at forsøket ikke er så samfunnsnyttig som forskerne vil hevde. Mange ganger kan man lese ut fra søknaden at det primære målet bare er at noen skal oppnå en grad eller artikkel, sier Martinsen.

I forkant av FDU-møtene bruker hun mye tid på å lese gjennom søknadene; søke å finne alternativer som viser at forskerne kan få svarene de leter etter uten bruk av dyr.

– Jeg studerer også detaljene, for eksempel avlivningsmetodene eller hvilken bedøvelse som brukes. Selv om jeg stemmer mot forsøket, foreslår jeg også endringer som senker lidelsen som påføres dyrene, eller antallet dyr som benyttes, forklarer hun.

 Begrenset etikk

– Hvordan er fokuset på dyreetikk og dyrs rettigheter i FDU?

– Det er en relativt begrenset etisk diskusjon i utvalget, selv om den kan være god av og til. Men fokuset i utvalget er ikke på dyrenes rettigheter, men på graden av lidelse man kan utsette dem for. Resten av medlemmene har som utgangspunkt at dyreforsøk ikke bare er ok, men ønskelig. Så da stemmer jeg som regel nei, og så stemmer de andre som regel ja, sier Martinsen med et skjevt smil.

– Er det noen vesenstrekk som går igjen ved søknadene som blir avslått?

– Ofte handler det om at søkerne har problemer med å formulere hva formålet er, at forskningen er svak. Noen søknader er ekstremt dårlig begrunnet eller simpelthen selvmotsigende, slik at selv om forsøket gjøres vil det ikke være mulig å nå en konklusjon, sier hun.

Tommelen opp

Ingen regel uten unntak: det hender faktisk at Martinsen vender tommelen opp for søknader som havner på FDUs bord.

– Hvis det er åpenbart at forsøket er til dyrets beste, og at det kan lede til tiltak som vil beskytte dem, så stemmer jeg for. En klar forutsetning er at man kan anta at inngrepet er nøytralt eller positivt for enkeltdyret som det forskes på, sier hun.

Hun nevner uttesting av en ny kreftmedisin for hunder på allerede kreftsyke pasient-hunder, hvor medisinen forventes å bedre dyrenes livskvalitet, som et eksempel på et forsøk hun stemte ja til.

– Det koker vel ned til at jeg godkjenner forsøk som også kunne vært etiske i en humanmedisinsk sammenheng, sier hun. Et alibi

– Opplever du deg selv som utvalgets alibi for etisk diskusjon rundt dyreforsøk?

– Ja, langt på vei må man være klar over at man er forvaltningens alibi for at dyrene “blir hørt”, mens de i realiteten ofte ikke blir hørt fordi de som vektlegger deres interesser er i mindretall. Samtidig blir det en større grad av etisk diskusjon når det sitter noen der og presser på. Enkelte ganger gir det også utslag, og man har en reell effekt, sier Martinsen.

Hun legger til at diversiteten i holdninger når det kommer til hva som aksepteres har vokst de siste årene.

– I løpet av mine år i FDU har diskusjonene blitt bredere, og det har blitt gjennomslag for en av mine viktigste ambisjoner: å gjøre FDU mer åpent, sier hun.

Da hun tiltrådte som medlem – først som vara i 2005 og så som fullt medlem i 2009 – var FDU et langt mer lukket kollegium enn i dag. Idag er møtebøkene offentlige og lett tilgjengelige på Fdu.no.

– Dette er viktig fordi det gir alle dyrerettighetsorganisasjoner i Norge et grunnlag til å følge opp det som skjer.

En spøk?

FDU er lovpålagt å gjennomføre inspeksjoner der det gjøres forsøk på dyr. Da Martinsen kom med på laget, var dette en mildt sagt forsømt del av utvalgets oppgaver. Martinsen har kjempet for at utvalget skal leve opp til sine definerte oppgaver i så måte, og i år gjennomførte FDU sin første uanmeldte inspeksjon. Det var hos et fiskeforsøksanlegg, og utvalgsrepresentantene ble møtt med vantro:

– De som jobbet på anlegget trodde visstnok først at det var en spøk. Det sier i grunnen alt, sier hun.

I år har Martinsen foreslått som et mål at utvalget skal gjennomføre 20 inspeksjoner, derav to uanmeldte – noe hele FDU gikk inn for.

– Det er en forbedring, men ikke nok. Utvalget trenger en annen finansiell prioritering fra Mattilsynets side, for å fylle sine lovpålagte oppgaver, sier Martinsen.

– Innebygd ulempe

Martinsen ønsker å løfte frem en dimensjon ved FDU som hun beskriver som en innebygd ulempe for dyrene: at det er et sterkere press for å godkjenne enn å avslå søknader.

Så godt som samtlige søkere som får avslag, klager nemlig på avgjørelsen. Svært ofte kommer det da en revidert søknad, som gjør det vanskelig å opprettholde avslaget.

– For forskere er gjerne forsøksprosjektet deres «hjertebarn»; noe de er avhengig av å få godkjent for å oppnå en grad eller forskningsmidler. Derfor mobiliserer de for å følge opp en avslagsprosess, sier Martinsen.

Samtidig har dyrevernorganisasjoner liten mulighet til å følge opp de mange søknadene som blir godkjent.

– Til det er omfanget for stort og kapasiteten for liten, sier Martinsen.

Udefinert nøkternhet

I utvalgets instrukser heter det at “Det bør oppnevnes medlemmer som har vist engasjement, men også nøkternhet i spørsmål relatert til dyrehold/dyrevern og bruk av dyr innen forskningen.”

– Har du utvist nøkternhet i disse spørsmålene?

– Hvis nøkternhet betyr at man dypest sett er uengasjert eller har en holdning som heller mot at det er greit å bruke dyr på denne måten, så er svaret nei. Hvis man derimot definerer nøkternhet som at man er opptatt av saklighet, og er villig til å inngå i diskusjoner rundt dyreforsøk på ulike nivåer, så oppfyller jeg kravet, mener Martinsen.

Verdt det

– Har du endret syn på bruk av dyr i forsøk som følge av din tid i utvalget?

– Nei. Som dyrerettighetsforkjemper er det dyrs individuelle rett til liv og livskvalitet som er sentralt i mitt arbeid. Rollen i utvalget blir en blanding av vitne og talsperson, men rettferdighet for dyrene kan et slikt utvalg ikke tilby. Hele utgangspunktet for dyreforsøk er at dyrenes interesser teller mindre enn våre. Jeg mener imidlertid det er viktig at den som sitter i en slik posisjon «på vegne» av dyrene som utnyttes, har en klar dyrerettslig innstilling og ikke lar seg påvirke til å bli mer lik resten av utvalget som har et bruksorientert utgangs-punkt. Da mister dyrene sin eneste reelle stemme, og man sitter igjen som et innholds-løst etisk alibi, sier hun.

Martinsen kan bli den siste dyrevernrepresentanten som sitter i FDU – fordi Mattilsynet planlegger å nedlegge utvalget i forbindelse med nye regler:

– Mattilsynets planer om å avvikle FDU og dermed avvikle dyrevernrepresentasjonen i forsøksdyrforvaltningen er et skritt bakover. Jeg innrømmer at det er begrenset hva jeg får gjort i forhold til å hindre forsøk på dyr i en slik posisjon, og man kan ofte oppnå mer for dyrene gjennom holdningsarbeidet som NOAH driver. Men det er også et viktig verv, som gir en mulighet til å jobbe for mer åpenhet og bredere debatt om dyreforsøk, sier Martinsen.

“Det er viktig at den som sitter i en slik posisjon “på vegne” av de dyrene som utnyttes, har en klar dyrerettslig innstilling og ikke lar seg påvirke til å bli mer lik resten av utvalget som har et annet bruksorientert utgangspunkt. Da mister dyrene sin eneste reelle stemme.”

 

Om Siri Martinsen

• Leder i NOAH – for dyrs rettigheter.

• Første veterinær som gjennomførte studiene ved Norges Veterinærhøgskole uten å utføre dyreforsøk eller disseksjon av dyr som var avlivet for formålet.

• Styremedlem i den internasjonale organisasjonen mot dyreforsøk i undervisningen; InterNiche.

• Varamedlem i Forsøksdyrutvalget fra 2005-2009.

• Medlem i Forsøksdyrutvalget fra 2009.

• Har publisert en rekke artikler om alternativer i vitenskapelige magasiner som AATEX, ALTEX, JVME, og holdt foredrag, workshops o.l. om temaet på internasjonale forskningskonferanser.

• Styreleder i “Fond for alternativ forskning”, Dyrebeskyttelsens fond for forskning på metoder uten bruk av dyr, 2006-2008.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark # 2/2012.

Bli medlem