For millioner av griser i den norske kjøttindustrien, er desember like mørkt som resten av året.
99% av griser i Norge lever innestengt i betongbinger hele livet før de blir kjørt til slakteriet.

Men du kan tenne et lys for dem.
Vipps et valgfritt beløp til 17420 eller skann QR-koden med mobilen og vær med på å gi dyrene en lysere fremtid.

–

Griser er opprinnelig skogsdyr og sosiale flokkdyr. De er nysgjerrige, aktive og lekne, og har mange fellestrekk med hunder både i måten de leker og lærer på. Naturlig lever griser i flokker som består av en mindre gruppe hunn-griser og deres barn. Unge hanner danner egne flokker, hvor det er godt samhold i flokken, mens de eldre hannene holder seg mer for seg selv. Griser trives best i skogen, og bruker mye av tiden til å utforske omgivelsene sine.

Sosial nærhet og hudkontakt er veldig viktig for grisene. Griser mangler svettekjertler, og liker å rulle i våt jord eller søle for å avkjøle seg. Til tross for hva enkelte tror, er de også svært renslige dyr.

I kjøttindustrien lever grisene i binger hvor gulvet er delvis betong og delvis spalter av metall, betong eller plast. I bingene er det ofte trangt om plassen, og frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til at de ofte begynner å bite i halene til hverandre.

Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som «urolig». Da risikerer hun å bli satt fast i bingen på en slik måte at hun verken kan kan snu seg eller gå rundt. Dette kalles fiksering. Grisungene blir tatt fra moren bare fire uker gamle, selv om de egentlig skulle ha diet moren frem til de er 3-4 måneder.

Det er lovlig å slå i hjel svake grisunger. Det betegnes som «bedøvelse» å slå dem med harde gjenstander, eller holde dem etter bakbeina og slå dem i gulv eller vegg.

Griser utsettes for mye stress i forbindelse med transport til slakteriet. Det er tillatt å bruke elektrisk drivstav, såkalt «grisejager», som gir grisene elektrisk støt slik at de går fremover. Griser kan også bli bilsyke og kaste opp under transport. Derfor fastes grisene før transport, for å begrense faren for oppkast – men om de er sultne kan de også begynne å sloss.

I Norge bedøves flertallet av grisene med CO₂-gass. De senkes da gruppevis ned i et CO_2-kammer. CO₂ fører til panikkreaksjon og kvelningsfølelse. Gassen er irriterende for slimhinnene, og innånding er svært ubehagelig for grisen. Det kan ta over et minutt før grisene blir bedøvet. Under denne prosessen er grisene svært urolige, og det observeres ofte at grisene skriker og har kraftige kramper.

Griser er følende, tenkende skapninger som fortjener respekt og hensyn i like stor grad som dyr vi har et nærmere forhold til. Det er ikke forsvarbart å fortsette å behandle dem som om deres lidelse ikke betyr noe.

NOAH jobber for grisene i kjøttindustrien og for å forby trange betongbinger, CO₂-avliving og for en utfasing av industriell masseproduksjon av griser.