NOAHs oppfordring til KLD om å ikke tillate flatehogst og hogst i yngle- og hekketiden

NOAH oppforder KLD til å se nærmere på problematikken om hvordan hogst i hekke- og yngletiden utsetter ville dyr for unødig skade og lidelse i strid med naturmangfoldloven § 15. Den svært ødeleggende effekten som spesielt flatehogst i yngletiden kan ha for naturmangfoldet og de ville dyrene, taler for at praksisen i grunn er ulovlig. En endring av praksis, samt eventuell presisering i regelverket er nødvendig. Flatehogst, uavhengig av når det utføres, har også en svært ødeleggende effekt på naturen og dyrene også på lang sikt. Denne driftsformen bør fases ut snarlig.

Når foregår hogst i skogen?

Informasjon fra Landbruksdirektoratet bekrefter at aktiv hogst opprettholdes i mars, april, mai og juni når dyr og fugl i skogen er på sitt mest sårbare og forsvarsløse i forbindelse med hekketid. Selv om det er en liten nedgang på forsommeren, vil dette føre til at det som følge av hogst i ynglefredningstiden dør store – men ikke målte – mengder fugleunger og andre dyreunger hvert år.

Hva sier naturmangfoldloven?

Ifølge skogbruksloven er skogseier forpliktet til å ta hensyn til miljøverdiene og det er her henvist til naturmangfoldloven hvor den sentrale bestemmelsen er § 15. Denne paragrafen  fastsetter det generelle forvaltningsprinsippet for det biologiske mangfoldet i Norge. I Naturmangfoldloven § 15 står det: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.» Videre er det fastsatt i skogbruksloven at skogeier skal passe på at alle tiltak i skogen blir gjennomført i samsvar med lov og forskrift. Ifølge skogbruksloven er det straffbart å bryte forpliktelsene.

Dyrevelferdsloven gjelder også for skognæringen

Selv om skogbruksloven ikke henviser til dyrevelferdsloven, gjør bestemmelsene i denne loven seg gjeldende for skognæringen ved alle dens aktiviteter. I Dyrevelferdsloven står det at: “Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.” Videre står det under særskilte forbud at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, noe som er en risiko ved hogst.

PEFC-standard er ikke ensbetydende med at hogst skjer i samsvar dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven

Ifølge PEFC-standard skal hver skogeier ha en skogbruksplan hvor det skal dokumenteres at minst 5% av det produktive skogarealet forvaltes som biologisk viktige områder. I april 2019 var det vedtatt noen endringer til PEFC-standard, men det er dessverre kun en brøkdel av ynglende og hekkende ville dyr og fugler som blir beskyttet i yngletiden. Det legges blant annet vekt på å unngå skogsdrift i perioden mai, juni og juli, men kun i skog som eldre sjiktet lauvtredominert skog. Dette gjelder også kun maskinell hogst og berører ikke hogster hvor det foreligger underskrevet kontrakt datert før 30. april 2019. Det at næringen følger opp PEFC-standard er dermed på ingen måte ensbetydende med at hogst skjer i samsvar dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.

Flatehogst, uavhengig av når det utføres, har også en svært ødeleggende effekt på naturen og dyrene også på lang sikt.

Sivilombudsmannen i Estland uttalte i 2019 at selv om det i første rekke er skogeier som tar vurdering av hvorvidt det finnes hekkende fugler i skogen før iverksetting av hogst, er miljømyndigheter ansvarlige for å ha en oversikt over arealer og skogstyper hvor fugler foretrekker å hekke, samt hvordan hogst kan ha på hekkende fugler. En slik kunnskapsbasert tilnærming er en forutsetning for at naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven håndheves i realiteten. Myndighetene kan ikke kan overlate ansvar for vurdering av konsekvenser for fuglenes hekketid til næringen.

Flatehogst i yngletiden skader dyr

Fugler og mindre dyr bygger sine bo og reir på slik måte at de ikke skal oppdages. Ingen «bevaring» vil hindre at disse dyrenes unger tas av dage i forbindelse med flatehogsten. Det er meningsløst å tro at befaring fra skogsfirmaene – eller en mer nøytral part – skal kunne hindre massedød av fugler og dyr i slike sammenhenger. Man må legge de biologiske fakta til grunn; det finnes dyreunger i skogen i hekke- og yngletiden.

Aktivitet som kan gjennomføres utenfor yngletid, bør ikke igangsettes i yngletiden

I naturmangfoldloven står det at unødig jaging av viltlevende dyr skal unngås. I forarbeidene til endringer i naturmangfoldloven Prop 161 L (2012-2013) er det omtalt følgende om den bestemmelsen:

«Vurderingen av om en aktivitet innebærer unødig jaging må vurderes bl.a ut fra dyrevelferdhensyn, vedkommendes behov for å gjennomføre den aktuelle aktiviteten og hvorvidt en mer skånsom fremgangsmåte kan benyttes. Som eksempel kan nevnes trening av hund for jakt- og ettersøksformål. Aktiviteten i seg selv vil ikke generelt rammes av bestemmelsen, men slik aktivitet i viltets yngletid eller andre sårbare perioder, kan innebære unødig jaging. Denne type trening må da gjennomføres på andre tidspunkter i stedet.»

Selv om omtalen er gitt i en annen sammenheng, illustrerer det godt at en aktivitet som kan gjennomføres utenfor dyrenes yngletid, ikke bør igangsettes i yngletiden. Ellers vil man komme i strid med loven.

Hvordan er den økologiske tilstanden for skogen i Norge?

I juni i år publiserte NINA en undersøkelse om den økologiske tilstanden for skog i Norge i 2020. Samlet sett fikk den økologiske tilstanden i skogen en score på 0.42, der 0 tilsvarer svært forringet natur, mens 1 er skog som er intakt natur uten vesentlig påvirkning av menneskelig aktivitet. Scoren er klart lavere enn 0.6 – grenseverdien som er fastsatt for god tilstand.

Myndighetene kan ikke kan overlate ansvar for vurdering av konsekvenser for fuglenes hekketid til næringen.

Ifølge rapporten er det særlig seks indikatorer som trekker ned scoren for tilstanden, blant annet mengnden død ved totalt, løvtrær og også bestandsnivået for rovdyr. Forskerne konkluderer med at den økologiske tilstanden for skog de neste tiårene trolig vil forverres ved videreføring av dagens politikk for skog- og utmarksnæringer, klima, transport og arealdisponering.

EUs skogsstrategi foreslår at flatehogst må unngås

EU er i gang med å utarbeide en ny skogstrategi som har som mål å gjøre skogbruk i Europa bærekraftig. Skogsdrift er den nest største rapporterte trykkategorien for arter i europeiske land og mange skogavhengige arter påvirkes negativt av skogbruksmetoder som flatehogst. I utkastet til strategien foreslås det at flatehogst må unngås som metode i næringen, og kun brukes dersom det er bevist nødvendig for miljøet eller økosystemet. I dag er over 90% av hogsten i Norge såkalt flatehogst.

Hvordan er flatehogst skadelig for klima og naturmangfold?

Under flatehogst blir store flater i skogen totalt rasert, inkludert skogbunnen. Det meste (80%) av karbonet som er bundet i skog, er bundet nettopp i jorden. Flatehogst er dermed både skadelig for naturmangfoldet og klimaet. Selv Norskog uttaler at «Hvis det er riktig at flatehogsten fører til store karbonutslipp fra jord, så burde man slutte med flatehogst». Men næringen bestrider at flatehogst er klimafiendtlig. NMBU startet nettopp et forskningsprosjekt på området.

I dag er over 90% av hogsten i Norge såkalt flatehogst.

Imidlertid vet man allerede at flatehogst er klimafiendtlig, og grep bør tas nå. Studier viser at det å la store døde trær ligge i skogen er bedre karbonlagring enn å hugge dem. I Oregon har Oregon State University (2018) og Center for Sustainable Economy (2017 og 2019) utført studier som viser at industrielt skogbruk bidrar til store klimagassutslipp. Forskerne foreslår endringer i skogbruket som å gå vekk fra flatehogst av store områder og gå vekk fra monokultur av trær. De påpeker også at utslippene fra skogshogst ofte underestimeres.

Imidlertid vet man allerede at flatehogst er klimafiendtlig, og grep bør tas nå.

Ved Lunds Universitet i Sverige fant man på samme måte i 2020 at flatehogst bidrar til alvorlige klimautslipp. Et felt med flatehogst slipper ut store mengder CO₂ i minst 6-7 år etter hogst, og karbonutslippene blir ikke «nøytralisert» før etter 30-40 år – en tid man ikke har. Det er med andre ord ikke tvil rundt dette, slik næringen hevder.

I Sverige har skogforskningen også avdekket alvorlige konsekvenser for artsmangfoldet på grunn av flatehogst. Siden 1950-tallet er mengden grunnvegetasjon i skogen – blåbær, tyttebær og lyng – drastisk redusert på grunn av mørkere industri-granskoger (som plantes etter flatehogst). Dette betyr mindre næringsgrunnlag for hjortedyrene, og særlig elger blir skadelidende og går ned i vekt og får mindre kalver. Også en rekke andre dyr som er avhengige av denne vegetasjonen blir skadelidende – humler, visse fugler og bjørner.

Et felt med flatehogst slipper ut store mengder CO₂ i minst 6-7 år etter hogst, og karbonutslippene blir ikke «nøytralisert» før etter 30-40 år – en tid man ikke har.

Fra før vet man at alle typer hulerugende fugler og insekter som er avhengig av døde trær skades av flatehogst og plantasjeskog. Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover, og det biomangfoldet man får isteden på slike arealer er langt fattigere enn i en naturlig skog.

Fundamentale endringer i skogsindustrien trengs

NOAH har tatt opp problematikken med flatehogst flere ganger og ser at praksisen også forsvares med økonomi. Tidligere skogbruker og forfatteren av boka «Nytt skogbruk!», Gjermund Andersen, mener imidlertid at flatehogsten har gitt stadig dårligere lønnsomhet for skogeierne gjennom de siste seksti årene, og at det er plukkhogst der bare trærne av best kvalitet hogges, som gir bedre økonomi for skogeieren.

Denne metoden er nå i stadig større grad i bruk i Tyskland, hvor den kalles Lübeckmodellen. Modellen brukes nå flere steder i verden, og går ut på plukkhogst for å oppnå mest mulig naturlig variasjon i skogen. Det drives også kun hogst på vinteren, og dermed forstyrres ikke livet i skogen i yngletiden.

Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover.

NOAH anser hogst, og spesielt flatehogst, i hekke- og yngletiden som ulovlig, og oppfordrer KLD til å implementere forbudet – om nødvendig med regelendring for å sikre at praksis kommer i linje med lovens allerede eksisterende intensjon. Generelt er flatehogst svært ødeleggende for klima, natur og dyreliv, og oppfordrer KLD til å initiere plan for utfasing av flatehogst, med sikte på at denne type skogbruk skal forbys.

📄Les hele NOAHs oppfordring til KLD om å ikke tillate flatehogst og hogst i yngle- og hekketiden (PDF)