NOAHs innspill angående buejakt
NOAH har hatt møte med Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) om buejakt, og har sendt ytterligere informasjon om for å besvare spørsmål som ble stilt under møtet. Les NOAHs innspill angående buejakt her.
Buejakt er forbundet med store dyrevelferdsmessige problemer, slik som høy skadeskytingsprosent. For de fleste fremstår buejakt som en jaktform som ikke hører hjemme i det 21. århundre, da motivasjonen først og fremst er «mer spenning». Man jakter ikke med steinredskaper eller spyd lenger, og det er heller ingen grunn til at man skal jakte med pil og bue. Pil og bue er uomtvistelig i seg selv mindre effektivt enn kruttvåpen.
Hvorfor fører buejakt økt risiko for skadeskyting og lidelse?
Det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon som indikerer at buejakt fører til økt risiko for skadeskyting og dermed påfører ville dyr unødig lidelse.
Pilens hastighet og slagkraft
En av årsakene til den økte risikoen for skateskyting skyldes at en pil beveger seg betydelig saktere enn lydens hastighet. Dette betyr at dyret kan rekke å reagere når den hører lyden av buen som slippes. Utredningen til Det vitenskapelige råd for dyrevelferd (2021) viser at pilen fra en sammensatt bue har en anslagshastighet på ca. 70-80 m/s, sammenliknet med ca. 400 m/s for en haglsverm og 700-1200 m/s for en geværkule. Forskerne påpeker også at slagenergien til en pil er ca. 75 J, mens energien til en haglsverm vil være ca. 3200 J og 1600-16500 J for en geværkule. Dette innebærer at det tar lengre tid før skuddet når målet ved buejakt, i tillegg til at effekten av selve treffet er svakere. Dette øker risikoen for at jegeren ikke feller dyret effektivt og for at dyret skadeskytes.
Pilens treffsikkerhet
Bredhoda piler må skjære over hovedpulsåren eller treffe brystregionen eller nervesenteret for å gi rask død. I de fleste jaktsituasjoner er det svært vanskelig å skyte pila inn i et vitalt område. Nesten alle skudd i magen fører til en langsom død av bukhinnebetennelse. Ved et relativt lavt treff i brystområdet vil blødningen hovedsakelig være innvendig, noe som vanskeliggjør ettersøket.
Pil og bue er uomtvistelig i seg selv mindre effektivt enn kruttvåpen.
Deer Search, Inc., en amerikansk organisasjon som har drevet ettersøk med hund i 14 år, oppsummerer buejakt slik: «Brysttreff der pila gjennomborer bare en lunge medfører svært vanskelige ettersøk. Høye lungeskudd gir vanskelige ettersøk, selv med hund. Hjort dør av bukhinnebetennelse ved treff i nedre mageregion. Hjort skadeskutt med pil er mye vanskeligere å ettersøke med hund enn hjort skadeskutt med krutt, selv om denne generaliseringen avhenger av treffområdet.»
Buejakt forårsaker infiserte sår
Buejakt forårsaker også sår som infiseres ved at pilspissen fører avrevne hår med seg gjennom sårkanalen. Dette leder til bakterieinfeksjoner som tar livet av dyret, vanligvis etter en eller to uker, avhengig av hvor pila sitter og av dyrets generelle helse. For å blø ihjel må pila gjennombore hjertet eller rive over en eller flere hovedpulsårer. Hvis dette ikke skjer kan ikke dyret blø i hjel, som følge av blodets naturlige koagulering.
Buejakt kan øke risikoen for ulovlig jakt
Det er også andre problematiske aspekter ved jakt med pil og bue. Forskerne ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) nevner at allmennheten kan oppleve buejaktens lydløse natur som skremmende, og det lave støynivået kan potensielt øke risikoen for ulovlig jakt.
Hva mener Veterinærforeningen om buejakt?
Veterinærforeningen har uttalt følgende om buejakt: «DNV mener at alle tiltak som angår jakt må ha som mål å bedre dyrevelferden gjennom sikrere og hurtigere død for viltet. (…) DNV kan ikke se at det finnes dokumentasjon på at jakt med pil og bue tilfredsstiller dette. DNV støtter ikke at det gis tillatelse til jakt med pil og bue i Norge.»
Hva mener Mattilsynet og Forsøksdyrutvalget om buejakt?
I Mattilsynets siste vurdering av buejakt i 2013, sto følgende: «I forsøk der man ønsker å undersøke nye metoder for avliving av dyr, bør det etter hovedkontorets oppfatning være et klart mål at de nye metodene har til hensikt å bedre dyrevelferden sammenlignet med eksisterende metoder. Ettersom det aktuelle forsøket ikke vil bedre og i verste fall kan forverre dyrevelferden, må det derfor i utgangspunktet regnes som unødig i lovens forstand. (…)
Hovedkontoret mener at buejakt og rekreasjonen som dette innebærer for de som ønsker å utøve dette, ikke vil være tilstrekkelig tungtveiende samfunnshensyn for å kunne tillate forsøket. Disse betraktningene har også stor relevans for buejakt som aktivitet i seg selv – til tross for at Mattilsynet kun vurderte selve dyreforsøket (…) Hovedkontoret kan etter dette ikke se at det foreligger verken berettigede samfunnsmessige eller vitenskapelige hensyn som oppveier de ulemper dette vil påføre forsøksdyrene.»
Det er uakseptabelt å innføre nye måter å skade dyr på
Det er uakseptabelt å innføre enda en jaktform som vil påføre dyr store lidelser, for å imøtekomme en liten gruppe menneskers ønske om sport og spenning. Det er også andre hensyn å ta, først og fremst til dyrene som blir skadelidende, men også til allmennhetens økende bevissthet omkring dyr og dyrs følelser.
Vi trenger ikke nye jaktformer, nye måter å skade og drepe dyr og nye problemer knyttet til menneskers utnytting av dyr i en tid hvor ville dyr blir stadig færre.
Vi trenger ikke nye jaktformer, nye måter å skade og drepe dyr og nye problemer knyttet til menneskers utnytting av dyr i en tid hvor ville dyr blir stadig færre. Vi trenger derimot større respekt og forståelse for dyr og erkjennelse av at de opplever smerte, redsel og lidelse på samme måte som oss selv.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
