Den flyktet forbi huset med tre jegere etter seg – hvordan det gikk vet jeg ikke. Denne hendelsen skjedde riktignok for mange år siden, men den førte til at jeg ønsket å gjøre noe for dyrene. Så da jeg overtok gården i 1980, fredet jeg våre 2000 mål skog for all jakt. Hva jeg skulle møte av motgang og hat fra jegere på grunn av dette, hadde jeg ingen anelse om.
Det har blitt drevet mye stygg og lovstridig jakt her, som vi forgjeves har forsøkt å stoppe. Vi har funnet døde elgkalver med skudd i magen, og også kadaver av voksne skadeskutte elger. Jegere plasserer saltsteiner rundt jakttårn, og ligger på lur og skyter dyrene når de kommer. Ifølge en veterinær i Mattilsynet gir dette skudd fra gal vinkel, og stor fare for skadeskyting. Jegerne kan drive på om natta og skyte orrfugl, tiur, rådyr og elg, blant annet ved å tenne bål rundt om i skogen. Resultatet av dette er at storfuglen nærmest er utryddet fra dette området. I sommer var det et svanepar som holdt til ved et vann her i nærheten. En natt hørte vi svanene skrike, og dagen etter var det spor etter en bil nede ved vannet, og svanene var borte.
«Jegere plasserer saltsteiner rundt jakttårn, og ligger på lur og skyter dyrene når de kommer. Ifølge en veterinær i Mattilsynet gir dette skudd fra gal vinkel, og stor fare for skadeskyting.»
Jegerne liker dårlig at vi har fredet for jakt, og de går inn i vår mark tidlig på morgenen og jager ut dyra med hunder. Jaktforbud-skiltene våre river de ned og trakker ned i myrene, men vi er snart på pletten med nye. På 80- og 90 tallet var det en jeger som terroriserte oss, han skjøt mot sauene våre om natta og drepte en av dem. I slutten av juli i 1994 hørte vi skudd ved midnatt. Vi klarte å lokalisere lyden og jeg drog av sted for å undersøke hva det var. Da kom det et skudd rett over hodet på meg. Jeg regnet med at nå skjøt de meg – men dette var nok gjort for å skremme.
«Det rant blod ut av nesen på den sprengte haren. Jeg spurte hva dette skulle bety, og fikk til svar at han trente hunden sin. Da hadde hunden jagd en og samme hare i ring i 4 timer.»
Det er vel ikke så mange som vet hvordan en harejeger trener hunden sin. Jeg fikk tilfeldigvis vite det da jeg en dag hørte vedvarende hundeglam, og fulgte lyden ut i skogen. Der satt det en jeger på en haug, mens hunden hans jagde en hare foran seg. Det rant blod ut av nesen på den sprengte haren. Jeg spurte hva dette skulle bety, og fikk til svar at han trente hunden sin. Da hadde hunden jagd en og samme hare i ring i 4 timer.
Hadde jeg skrevet ned alle historiene vi har opplevd av stygg jakt, skadeskutt elg og trakassering fra jegere, ville det fylt en bok. Lensmannen har verken tid eller økonomi til å følge opp alt dette, og kanskje ikke nok interesse heller. Vi føler oss maktesløse, men har ikke tenkt å gi opp. Vi har fortsatt fredet for jakt, og håper at de ville dyrene kan finne noen fristeder her i vår skog.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2006.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
