Miljøorganisasjonene krever reelle og grunnleggende endringer i norsk rovdyrpolitikk
Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond, Foreningen Våre Rovdyr, BirdLife Norge og NOAH - for dyrs rettigheter har sendt ut et notat til Stortingsrepresentantene som redegjør for Bernkonvensjonens vedtak i 2024 og 2025.
I Bernkonvensjonens vedtak slås det fast at norsk ulveforvaltning er i strid med konvensjonens forpliktelser. De fem norske miljøorganisasjonene peker på behovet for reelle politiske og forvaltningsmessige endringer for å sikre en levedyktig ulvebestand og bringe norsk praksis i samsvar med internasjonale forpliktelser.
Internasjonal kritikk av norsk rovdyrforvaltning
Norge står overfor et tydelig internasjonalt krav om å endre kurs i rovdyrpolitikken. Gjennom gjentatte vedtak har Bernkonvensjonens Stående Komité slått fast at norsk ulveforvaltning er i strid med konvensjonen, og at det nå er et politisk ansvar for Stortinget og regjeringen å sikre reelle endringer i både politiske rammer og forvaltningspraksis. Norge risikerer å svekke sin internasjonale troverdighet som rettsstat og miljønasjon dersom dagens rovdyrpolitikk videreføres.
Miljøorganisasjonenes forslag til nødvendige endringer i norsk rovdyrforvaltning
Bernkonvensjonens vedtak må følges opp gjennom politiske beslutninger og endringer i forvaltningspraksis, både nasjonalt og regionalt. Det må foretas en helhetlig gjennomgang av norsk rovdyrpolitikk, slik at forvaltningen av alle de store rovdyrene – ulv, gaupe, bjørn og jerv – bringes i samsvar med Bernkonvensjonens krav og standarder. Som et utgangspunkt foreslår de undertegnede følgende endringer:
1) Bestandsmålene for de store rovdyrene må defineres som reelle minimumsmål, og nivåene må heves betydelig sammenlignet med i dag
Bestandene må være store nok til at artene kan oppfylle sin rolle som nøkkelarter i norske økosystemer, og til å være genetisk levedyktige på lang sikt, i tråd med naturmangfoldloven. Det må være et mål å få artene bort fra status som truet, i samsvar med forpliktelsene etter FNs Naturavtale.
2) Soneforvaltningen må legge til rette for levedyktige bestander av store rovdyr og sunne, velfungerende økosystemer
Soneforvaltningen må ta utgangspunkt i rovdyrenes naturlige leve- og utbredelsesområder og være et virkemiddel for å sikre levedyktige bestander og sunne økosystemer. Områder prioritert for rovdyr må utvides slik at de samsvarer med dyrenes faktiske arealbruk og sikrer økologiske funksjonsområder og korridorer mellom bestandene. Det kan ikke være nulltoleranse for store rovdyr utenfor prioriterte soner, og ikke-dødelige tiltak må prioriteres også der.
3) Forvaltningen må ha et tydelig og forpliktende fokus på ikke-dødelige tiltak som fremmer varig sameksistens
Forvaltningen må prioritere ikke-dødelige tiltak som dokumentert bidrar til varig sameksistens mellom mennesker og store rovdyr. Regjeringen må utarbeide klare, nasjonale retningslinjer for forebyggende og konfliktdempende tiltak, der skyting ikke brukes som hovedvirkemiddel. Regional rovviltforvaltning må baseres på disse retningslinjene og ha konkrete planer for sameksistens og reell konfliktdemping, i tråd med Naturavtalens mål 4 og oppdatert kunnskapsgrunnlag.
4) Forvaltningen må være kunnskapsbasert, og vedtak må bygge på solide biologiske og økologiske vurderinger
Vitenskapelige vurderinger må veie tyngre enn politiske hensyn i rovdyrforvaltningen. Når rovviltnemnder uten fagkompetanse kan overstyre forskning, svekkes både forvaltningen og tilliten til systemet.
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
