Intervju: Aurora Aksnes - Alt som lever har rett til å leve


av Rebecca Perez og Siri Martinsen , hovedfoto: Paul Hudson

Aurora Aksnes er en internasjonal pop-sensasjon, og har opptrådt på Nobelkonsert og Oscar-utdeling. Samtidig er hun midtpunkt i sitt eget eventyr-univers, hvor nærhet til natur og dyr står sentralt.

Sangen «Running with the wolves» var en av de første artisten Aurora slo igjennom med i 2015. På NOAHs markering for de ville dyrene i oktober 2019, lånte hun sangen ut som innledning til appellene mot nedskytingen av Norges stadig mer truede ville dyr. Artisten som er blitt beskrevet som «alv», «eventyrprinsesse», «engel», «drømmende vesen», «eksentrisk naturbarn» og «utenomjordisk», har en tydelig politisk side. Engasjementet for naturen er gjennomgående både i uttalelser og sangtekster – som i «The Seed», hvor refrenget lyder «when the last tree has fallen. And the rivers are poisoned». Dyr og insekter omgir henne på flere av bildene som illustrerer de ulike sangene. Hennes endrings-budskap involverer utvilsomt måten vi behandler dyr på – men hva mener hun egentlig om de ulike aktuelle sakene som er viktige for dyrs rettigheter? I dette intervjuet forteller Aurora mer om sitt forhold til våre medskapninger.

– I flere intervjuer gir du utrykk for at naturen betyr mye for deg, hva er ditt forhold til dyrene som lever i naturen?

– Jeg bryr meg veldig mye om dyrene i naturen. De har alle sin rolle. Og de lever alle i harmoni med hverandre. Det er nydelig. Vi har mye å lære om å respektere skapningene rundt oss. Særlig de uten en egen stemme. Vi har så mye å lære av naturen. Jeg tror færre mennesker hadde lidd av depresjon også, om de hadde fått tid og muligheten til å være i naturen, og ha kontakt med ville dyr. Vi er heldige her i Norge som har fjellene rundt oss.

Aurora Aksnes som står på scenen og smiler
Foto: Paul Hudson

– Hva tenker du om at mennesker stadig legger mer beslag på skogene og havet, hjemmet til de ville dyrene?

 – Jeg forstår at vi trenger ressursene rundt oss. Men det er trist å se hvor mye jorden vi lever på, må betale. At vi nesten har ødelagt hele regnskogen synes jeg er utrolig trist. For vi klarer aldri å stoppe når vi har fått nok. Det burde være mulig å finne balansen mellom å utnytte de naturlige ressursene uten å ødelegge mulighetene for nytt liv. Så for å oppsummere, så kan jeg forstå hvorfor vi gjør det vi gjør, men jeg tror prisen naturen må betale er alt for stor.

– De ville dyrene blir ikke bare fortrengt på grunn av menneskelig aktivitet, de blir jo også direkte forfulgt – slik som rovdyrene i Norge. Du lånte ut sangen din til en NOAH-markering for ulvene. Hva tenker du rundt debatten om ulver i Norge?

«Jeg sørger hver dag over at vi har drept så mange av ulvene våre.»

 – Ulvene er majestetiske dyr. Jeg elsker ulver. De er så kloke. Og de er så drevet av instinkt, og så lojale mot flokken. Ulvene i en familie holder virkelig sammen, og det er så vakkert. Jeg kjenner meg ofte igjen i ulvene. Og jeg respekterer dem høyt. Jeg synes det er skummelt når mennesker prøver å forme naturen rundt seg for mye. Og jeg sørger hver dag over at vi har drept så mange av ulvene våre. Jeg føler vi gjør hån på et dyr som symbolsk står for så mye vakkert

– Hva tenker du om jakt på dyr for rekreasjonens skyld?

 – Dyreverdenen er både klok og primitiv. Dyr dreper hverandre når de trenger mat, og av og til av andre grunner. Jeg synes ikke det gir oss mennesker mer rett til å drepe, bare fordi drap allerede er en naturlig del av naturen. Og å jakte på dyr fordi det er en hobby synes jeg er usmakelig.

– Hvordan synes du forholdet mellom mennesker og dyr bør være?

– Vi burde takke dyrene for alle årene de har holdt oss mennesker levende gjennom historien. Sammen med dyrene har vi kommet oss dit vi er nå. Vi burde behandle dem med mye mer respekt og takknemlighet. Vi burde respektere dyrene. Alle dyr. Fordi vi kan jo ikke leve slik at vi bruker vår makt mot andre bare fordi vi kan.

– Deler du synet om at dyr bør ha rettigheter?

«Vi har sviktet hverandre, dyrene og naturen. Vi må fortsette å kjempe for dyrene. De trenger all hjelp de kan få.»

– Jeg syns alle, og alt som lever, har rett til å leve. Vi mennesker burde behandle dyr med mer respekt, siden vi har så mye makt der vi sitter på toppen av næringskjeden. De med makt må stå opp for de svake. Det burde egentlig alltid være en selvfølge. Det største problemet nå, føler jeg, er den mangelen på respekt vi har for dyrene og naturen de lever i. Og mangel på empati og medmenneskelighet. Vi glemmer hvor kloke dyrene er. Og hvor klok naturen er. Vi har sviktet hverandre, dyrene og naturen. Vi må fortsette å kjempe for dyrene. De trenger all hjelp de kan få.

 – Du har i flere intervjuer uttalt at du ikke spiser kjøtt. Kan du fortelle hvorfor du tok dette valget?

«Kjøttindustrien er og forblir et mørkt merke i historien vår. Fordi den påfører så mye lidelse.»

 – Spesielt fordi stort sett så lever dyr i kjøttindustrien under umenneskelige forhold. I dag blir dyrene masseprodusert. Jeg vil ikke være en del av det. Jeg føler at masseproduksjon mangler sjel, og vi vil aldri klare å se smerten dyrene, eller menneskene, i fabrikkene opplever. Jeg vet det finnes bønder som gjør en bedre jobb enn andre, og jeg vet det finnes gårder som behandler dyrene sine bedre enn andre. Men det er alltid vanskelig å vite helt sikkert hvordan dyrene har hatt det før de endte opp i butikken. Jeg misliker også melkeindustrien, og er nesten veganer. Alle kosmetikkproduktene jeg bruker er veganske. Kjøttindustrien er og forblir et mørkt merke i historien vår. Fordi den påfører så mye lidelse.

– Man hører ofte at dyr i Norge «har det bedre» enn andre land, men akkurat det samme sier man i andre land. Og flere praksiser som er forbudt i andre land, er tillatt i Norge – slik som kverning av levende hannkyllinger i egg-industrien, hold av høner i bur og bruk av elektrisk støt over kuene som står på bås for at de skal gjøre fra seg på «riktig» sted. Og på som i de fleste andre land, er de fleste dyrene i industrien sperret inne hele livet, kuer og geiter blir fratatt ungene sine rett etter fødsel for at mennesker skal kunne utnytte melken og griser blir tatt livet av på slakterier med metoder som forskere sier gir panikk og burde vært forbudt. Hvorfor tror du likevel mange så lett tror på at dyr har det bra?

– Jeg tror det er lett for oss å glemme hvor mye mer vi kan gjøre. Når vi allerede har gjort litt, forbedret oss litt, så er det lett å allerede føle at vi har gjort nok. Men vi har ikke det. Og det er veldig viktig å huske at selv om Norge ligger frempå på noen områder, ligger vi fortsatt langt bak på andre. Det gjør jo alle. Men siden Norge har både ressurser og kunnskap så setter jeg ganske mye høyere krav. Det burde vi alle gjøre. 

– Er du også opptatt av kjøttindustriens miljøkonsekvenser?

Det er også en av grunnene for at jeg sluttet å spise kjøtt. Om flere bare hadde hatt flere kjøttfrie dager i uken, så hadde det gjort en ganske stor forskjell tror jeg. Denne planeten er den eneste vi har. Vi må gjøre hva vi kan for Moder Jord, gjennom å gjøre små endringer; enten det er å resirkulere, bli vegetarianer/veganer, slutte å bruke engangsplast, reparere istedenfor å kjøpe nytt eller plante lavender for biene. Si din mening. Fortell folk at vi ikke kan fortsette å ødelegge planeten. Jeg har prøvd å være så miljøvennlig som jeg kan. Men jeg vil gjøre mer. Være mer konsekvent med å velge bort plast, bare spise vegansk, redusere karbonavtrykket av reisingen min, bo på hoteller som gjør grønne valg, skrive brev til musikkfestivaler og be dem bli grønnere… Samtidig; om vi legger press på andre for å gjøre absolutt alt riktig, kan man risikere at ingen vil tørre å gjøre noe. Man må inspirere folk til å bli med. Kan vi  ikke leve på denne jorden uten å ødelegge den? Jeg tror på styrken og potensialet i individet til å gjøre det lille man kan. I mitt eget liv begynte det med å ikke spise kjøtt og gå med bruke klær.

– Hva tenker du om bruk av pels?

– Jeg ville aldri brukt pels. Ingen burde bruke pels. Det er for dyrene – aldri for oss. Det samme gjelder skinn. Jeg har aldri forstått hvorfor noen vil bruke pels i våre moderne dager når vi har andre materialer for å holde oss varme. I Norge er det kaldt, og mange jakker har fuskepels – slik som jakken jeg brukte i «Runaway». Den er selvsagt ikke ekte. Jeg kan ikke tenke meg at noen noensinne vil bruke pels nå. Det er veldig 2005.

– Du har en gang beskrevet medaljens bakside ved kjendis-statusen slik: «Jeg skjønner vel litt hvordan det er å være et dyr i dyrehage.» Hva tenker du om at dyr fratas friheten sin for at mennesker skal se på dem i dyrehager?

– Jeg tror det skaper et veldig rart forhold mellom mennesker og dyr. Folk kan begynne å tro at vi eier dyrene når vi putter dem inni bur til vår egen underholdning. Men vi eier ikke dyrene. Og vi skal aldri eie dyrene. Dyrehager kan skape et stygt, og et veldig feil, bilde på hva forholdet mellom mennesket og dyrene er. Og det synes jeg er veldig trist.

 – Ditt siste album har tittelen «A different kind of human». Å være annerledes og føle seg fremmed, er temaer i sangene. Men er det også en appell om å bli en «different kind og human» for dyrene og naturens skyld?

 – Jeg synes det er veldig spennende å få muligheten til å si og gjøre noe som kan bety noe. Jeg tror musikk kan inspirere oss til å bli bedre mennesker, for oss selv, for verden, for dyrene og naturen. Vi mennesker har gjort så mye som har vært nydelig. Men også gjort mye helt forferdelig. Alt vi gjør nå er med på å påvirke valgene vi tar som menneskehet fremover.

 Aurora Aksnes med ansiktsmaling og hendene i kryss
foto: Michael Hili

– Hva tror du vil få flere mennesker til å respektere dyr?

– Jeg tror vi opplever mangel på kontakt med både natur og med dyrene. Jeg tror det er lett for oss å ikke se hvor stor verdi dyrene har, og hvor vakker naturen er, fordi det er så mye som distraherer oss i den materielle verdenen. Naturen kan gi oss slik sinnsro. Og forståelse. Og plass. Og lykke. Helt gratis. Vi mennesker trenger naturen. Og dyrene. Og vi finner vår plass og mening i universet så mye enklere om vi ser de skapningene som lever blant oss.

– Er det et dyr du har et spesielt forhold til?

– Jeg elsker ulvene. Og jeg elsker isbjørnene. Jeg liker måten de lever litt på utsiden av verden. Jeg liker måten øynene deres lyser av instinkt og pur villskap. Det er majestetisk.

– Søstrene dine har sagt at «dyr liker å være nær henne». Har du selv noen fine opplevelser med ville dyr som du vil dele?

– Jeg har masse gode minner med både ekorn og hjort. Det er veldig fint når de begynner å stole på deg. Det er veldig vakkert. Min far var god venn med et ekorn da han var liten. Og helt siden han fortalte meg om det, har jeg drømt om å bli venn med et ekorn selv.

Om Aurora Aksnes

  • Er artist og låtskriver.
  • Debuterte i 2012, og ga ut første singel i 2015.
  • Har utgitt albumene «All My Demons Greeting Me as a Friend» (2016), «Infections of a Different Kind» (2018) og «A Different Kind of Human» (2019).
  • Vant Spellemannsprisen (2016) og flere andre priser.
  • Opptrådte på Oscar-utdelingen i 2020, og Nobel-konserten i 2015.
  • Engasjert i vern av natur og dyr, og er bl.a. vegetarianer.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2020.

NOAH jobber målrettet for å stoppe utrydningspolitikken,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.