Stortingsvalg 2025: Vår stemme – dyrenes skjebne

NOAH har over flere år vurdert partiene før stortingsvalg. NOAH er partipolitisk nøytrale i våre vurderinger – de som har best politikk for dyrene, får høyest poengsum. Gjennom over 30 års politisk arbeid, ser vi at god og dårlig dyrevernpolitikk finnes både på høyre- og venstresiden. Det kan derfor være vanskelig å vurdere hvilken partikombinasjon som er best for dyrene. Desto viktigere er det å stemme på de som har aller sterkest dyrevernpolitikk, slik at disse står i en best mulig forhandlingsposisjon med andre partier.

NOAH er partipolitisk nøytrale i våre vurderinger – de som har best politikk for dyrene, får høyest poengsum.

Fire harde år for dyrene

Da den eneste medialekkasjen fra AP/SP-regjeringens første statsbudsjett var at NOAH ikke lenger skulle få statsstøtte, forsto man at regjeringen ønsket å ses som en motstander av dyrs rettigheter. Dette var primært SPs verk, med AP i ledtog som et viljeløst vedheng.

Samtidig har regjeringen ført en svært aggressiv politikk mot truede rovdyr. De har klart å få Norge i unåde hos Bernkonvensjonen, etter klage fra NOAH på norsk ulvepolitikk. Ny viltlov er vedtatt – uten at ville dyrs velferd er tatt i betraktning, og med fjerning av «kruttkravet», noe som gjør at kampen mot buejakt må kjempes videre.

Dyrevernforslag fra Stortinget er blitt slått ned og trenert i påvente av ny dyrevelferdsmelding. Da denne kom var den, med noen få unntak, lite ambisiøs. Et lyspunkt i perioden var en ny og mer dyrevennlig hundelov, som var påbegynt av forrige regjering. Men alt i alt har det vært fire harde år for dyrene.

Større sprik mellom partiene

I denne perioden har noen av partiene som er gode på dyrevern, blitt enda bedre. Men flere partier har vist en forverring. I bunnen konkurrerer SP, KrF og FrP – med AP som medløper til de fleste av SPs dårlige ideer, og et Høyre som også avgir en dyrefiendtlig stemme rimelig ofte. Høyre skal likevel ikke slås i hartkorn med de andre – de erkjenner nødvendigheten av  kjøtt-kutt, viser mer interesse for en fagbasert rovdyrpolitikk og snakker ikke aktivt imot dyrevern, slik enkelte andre gjør.

Rødt på Stortinget er til dels utro mot eget program i dyrevernsaker. De har likevel stemt for de fleste positive tiltak. SV har jevnt over vært solide i stemmegivning, tatt positive initiativer og tatt til seg NOAHs innspill i arbeidet med dyrevelferdsmelding og viltlov. Men på tampen av perioden har de også bidratt til dårligere rovdyrpolitikk. De to partiene som utmerker seg i å være pålitelige stemmer for dyrene på Stortinget er Venstre og MDG – som også kom best ut i NOAHs kåring fra 2021.

Pasientfokus har ikke fått sin egen vurdering av NOAH, fordi det er et utpreget «ensaksparti». Men dette partiets ene representant har trofast stemt for alle positive dyrevernforslag fra andre partier.

Hvordan vurderer NOAH partiene?

I årets vurdering har NOAH lagt stor vekt på partiprogrammene. Dette fordi partiene over flere år har hatt mulighet til å inkorporere god dyrevernpolitikk, og vet hva som forventes av dem. Samtidig har vi gått igjennom alle relevante dokument-8-forslag, og vurdert partienes initiativer, stemmegivning og hvordan de har omtalt dyrene i stortingsdebatter.

Vi har videre vektlagt den offentlige samtalen, og notert oss hvilke partier som har negative utspill mot dyrevennlig politikk og hvilke partier som bruker sin stemme for dyrene. Partienes behandling av dyrevelferdsmeldingen og viltloven er viktige i evalueringen, og havbruksmeldingen og naturmeldingen har også blitt vurdert. Vi har gransket partienes politikk for både ville og tamme dyr, og sett på hvordan deres landbruks-, nærings- og naturpolitikk påvirker dyrene.

MDG: Prioriterer dyrene

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har hatt dyrs rettigheter som en prioritet. Dette kommer også frem i partiets program, der de har et sterkt og tydelig eget kapittel om dyrevelferd. I tillegg nevnes dyrevelferd under kapitler om matsystemet, oppdrett og havbruk, europapolitikk og verdiskapning.

MDG vil «grunnlovsfeste dyrs egenverdi», «styrke kravene til dyrevelferd i alle forskrifter for dyrehold, jakt og fangst», og de ønsker å «opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet». De ønsker også å «forby import av produkter fra pelsdyroppdrett», og å «forby oppskyting av fyrverkeri i privat regi». Partiet vil forby CO₂-avliving av griser og maserasjon av hanekyllinger i eggindustrien. De vil «omstille norsk kylling-, kalkun-, svine- og eggproduksjon ved å kreve sunnere raser og ved å sikre (…) tilgang til dagslys og uteområder». I tillegg har MDG som «langsiktig mål» å halvere kjøttforbruket, og de vil avvikle de kommersielle opplysningskontorene for kjøtt, meieri og egg.

MDG har et sterkt og tydelig eget kapittel om dyrevelferd.

MDG ønsker obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, innføre krav om sertifisering for oppdrettere, forby salg av fugler, reptiler og smådyr i butikk, og forby både avl og import av dyr som er avlet på en måte som gir dem helseproblemer. MDG ønsker også å støtte omsorgsprogrammer for hjemløse dyr, og øke støtten til dyrevernsorganisasjoner.

MDG vil «opprette jaktfrie områder i faglig anbefalte, utvalgte nasjonalparker», og vil «forby jakt i yngletiden og problematiske jaktmetoder som buejakt og hiuttak». De ønsker større bestander av både ulv, gaupe, jerv, bjørn og kongeørn. De vil avvikle rovviltnemndene og støtte forebyggende tiltak. Partiet vil også jobbe for et skogbruk som «ivaretar skogen som leveområde og økosystem», og forby flatehogst i ur- og naturskog.

Partiet skriver at de vil «stanse veksten i norsk oppdrettsindustri inntil dyrevelferdsproblematikken er løst», og de vil avvikle bruk av rensefisk og termisk avlusning. MDG vil fjerne subsidiene til selfangst og ønsker å avvikle den kommersielle hvalfangsten.

MDG anerkjenner at kjøttkutt er et viktig tiltak for både dyrevelferd, folkehelse og klima. Likevel foreslår de ikke å fjerne subsidier til kjøtt. Dette er en stor svakhet, da omfordeling av subsidiene er det viktigste grepet for en endret landbrukspolitikk. MDG vil imidlertid «innføre momsfritak på frukt og grønt», «stimulere til sunt og miljøvennlig kosthold» og øke norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og matkorn.

I tillegg til å ha et sterkt program for dyrene, har MDG i forrige stortingsperiode gjort flere konkrete tiltak. De har fremmet fire dokument-8 forslag for dyrene – bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen, jaktfrie nasjonalparker, senter for alternativer til dyreforsøk og nasjonalt forbud mot fyrverkeri. I tillegg har de hatt forslag om bevaring av natur. De har også støttet gode forslag fra andre partier, og bidratt til å stemme ned dyrefiendtlige og naturskadelige forslag.

I forbindelse med dyrevelferdsmeldingen stemte MDG for flest forslag for dyrene, og var også blant initiativtagerne for flere – inkludert importforbud mot pels, alternativer til dyreforsøk, forbud mot rensefisk og termisk avlusing, og bedre lovbeskyttelse av familiedyr. I forbindelse med viltloven var de, sammen med Venstre og SV, initiativtagere til forslag om forbud mot bl.a. fellefangst, hijakt, skuddpremie, jakt i yngletiden og buejakt. MDG ligger fortsatt helt i toppen med sin dyrevelferdspolitikk, og beholder sine 9 av 10 poeng.

Venstre: Et sterkt program for dyr

Venstre har fortsatt å prioritere dyrene i opposisjon. I det nye partiprogrammet er dyrevelferd løftet, ved at dyrene har fått et eget kapittel i første hoveddel, «Klima og natur». Her tar Venstre til orde for eget dyrevelferdstilsyn, importforbud mot pels, styrking av dyrs egenverdi i lovverket, ID-merking og strengere avlskrav for familiedyr, forbud mot ekstreme kyllingraser, forbud mot CO₂-avliving og kverning av kyllinger, og mot avl som gir helseplager. Partiet anerkjenner at det er dyrevelferdsutfordringer i norsk landbruk, og ønsker å styrke kravene for oppdrettsfisk.

Venstre var et av de mest aktive partiene for dyrene i arbeidet både med viltloven og dyrevelferdsmeldingen. De var blant initiativtagerne til de fleste forbedringsforslag for landbruksdyr i behandlingen av dyrevelferdsmeldingen, samt forslag om alternativer til dyreforsøk, importforbud mot pels, og etablering av et eget dyrevelferdstilsyn. I forbindelse med viltloven var de, sammen med SV og MDG, initiativtagere til forslag om forbud mot bl.a. fellefangst, hijakt, skuddpremie, jakt i yngletiden og buejakt. Venstre har tatt initiativ til fem dokument-8 forslag om dyr i perioden – strengere krav til hundeavl, strengere straffer for dyremishandling, ID-merking av katter, importforbud mot pels og mot subsidier til selfangst.

Venstre var et av de mest aktive partiene for dyrene i arbeidet både med viltloven og dyrevelferdsmeldingen.

Venstre har en tydelig politikk for ville dyr og natur. De slår fast at naturen har en egenverdi og skal beskyttes for sin egen skyld. Partiet går inn for en nullvisjon for tap av naturmangfold. Når det gjelder rovdyr, er Venstre blant få partier som eksplisitt anerkjenner at bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er for lave. De vil øke bestandsmålene, avvikle rovviltnemndene, styrke rovdyrenes rettsvern både innenfor og utenfor rovdyrsonene, og sikre statlig finansiering til konfliktdempende tiltak. Venstre vil også opprette flere nasjonalparker og naturreservater.

Venstre skriver at de vil ha «et reelt vern av havområder», forby bunntråling i verneområder og opprette fiskefrie soner. Samtidig har partiet et klart vekstfokus i havbruksnæringen, og omtaler den som en av Norges viktigste næringer. Når det gjelder dyrevelferd i oppdrett, er Venstre noe vage. I arbeidet med dyrevelferdsmeldingen stemte de mot forbud mot bruk av rensefisk og termisk avlusing.

Venstre skiller seg positivt ut ved å erkjenne at dagens norske kosthold er lite i tråd med helse- og bærekraftsanbefalingene. De ønsker å «vri landbruksstøtten over til mer plantebasert og miljøvennlig produksjon», og har som mål å doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030. Venstre skal ha skryt for å anerkjenne at det er problematisk at det produseres og konsumeres mye kjøtt. Mens både MDG og Venstre anerkjenner dette, er Venstre tydeligst på at vridning av landbrukssubsidier er et essensielt tiltak.

Venstre har vært blant de mest aktive partiene i Stortinget til å fremme forslag for dyrene. De sto bak en rekke positive tiltak i behandlingen av dyrevelferdsmeldingen og viltloven. De har beholdt sin tydelige og positive politikk om kjøttkutt, rovdyr og dyrevelferd også i denne perioden. Kombinert med at de har fremmet en rekke gode forslag for dyr, fremhever dyrene med eget sentralt kapittel i programmet og jevnt over har stemt for forslag om forbedringer, beholder de sine 9 av 10 poeng.

Rødt: Et lovende program

I 2021 fikk Rødt et eget dyrevernkapittel i programmet. I programmet for 2025 har Rødt fortsatt et eget kapittel for dyrevelferd. Imidlertid har ikke Rødt hatt politikere som har løftet dyrevelferd på Stortinget i forrige periode. De har selv tatt initiativ i få saker – ett unntak er å redde villgeitene på Kvist. De har likevel jevnt over stemt riktig for dyrene ved andres initiativer. Men også her er det unntak; Rødt ville øke subsidiene til selfangst da Venstre foreslo å stryke dem.

Rødts dyrevern-kapittel lover å «sikre velferd (…) både for viltlevende og domestiserte dyr». Punkter de har holdt fast ved er å styrke dyrepolitiet, heve strafferammen for vold mot dyr, innføre ID-merking av familiedyr, forby handel med ville dyr, forby skadelig avl for både familie- og produksjonsdyr, fase ut dyreforsøk og forby import av dyreprodukter som er produsert med metoder som er forbudt i Norge – hvilket inkluderer oppdrettspels. Det nye programmet vil sette «fastpriser for veterinærbruk». De vil «forby enkelte eksotiske dyr som familiedyr» – svakere enn i forrige program.

Rødt mener landbruksdyrenes velferd skal «vektes tungt», og nevner bl.a. at dyr skal få bedre plass, at mor og unger skal få være sammen, og forbud mot kverning av hanekyllinger. Ved votering rundt dyrevelferdsmeldingen var Rødt med på mange initiativer – bl.a. å forby kverning av hanekyllinger, forby visse kyllingraser og øke arealkrav.

Programmet er svakere når det gjelder ville dyr. Da ny viltlov ble behandlet i Stortinget i vår, var Rødts gruppe delt på midten i votering om viktige tiltak som total yngletidsfredning, forbud mot hijakt, fellefangst og skuddpremie. Dette er bemerkelsesverdig i og med at Rødts tidligere program lovet forbud mot hijakt og jakt i yngletiden. Rødt sto imidlertid fast ved forbud mot buejakt.

Rødt har vært kritiske til fiskeoppdrett lenge, og vil også i det nye programmet redusere antall oppdrettsfisker, forby termisk avlusing og rensefisk, samt sette en grense for lovlig dødelighet.

Rødt har per i dag et av de mest fyldige programmene for dyr, men har ikke tatt initiativ for dyrene i praktisk politikk.

Rødt erkjenner at det viktigste for selvforsyningen er å «øke planteproduksjonen i Norge, direkte til menneskemat», og vil «kutte moms på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter, for å stimulere til økt forbruk av dette». Men de innrømmer ikke at redusert kjøttproduksjon er viktig for klimaet, og mener at «klimautslipp fra landbruket må ikke gå ut over bruken av naturressurser» – det vil si produksjon av beitedyr.

Rødt har vært kritiske til fiskeoppdrett lenge, og vil også i det nye programmet redusere antall oppdrettsfisker, forby termisk avlusing og rensefisk, samt sette en grense for lovlig dødelighet. Foto: Havforskningsinstituttet
Til tross for stort fokus på beite – i den grad at de skriver i natur-kapittelet at «verneområder må ikke hindre tradisjonelt beitebruk» – har Rødt forbedret sin rovdyrpolitikk. Nå har de anerkjent at bestandsmål skal være minimumsmål. De vil «prioritere forebyggende tiltak (…) prioritere ikke-dødelige tiltak», ha «økt forståelse for rovdyrenes betydning i økosystemet», øke bestandene slik at de kan «fjernes fra rødlista» og utvide prioriterte soner for rovdyr. Samtidig vil de ha «lav terskel» for å skyte rovdyr i beiteprioriterte områder. De vil «gjøre mer» for kritisk truede arter, og «forby hogst i fuglenes hekketid».

Rødt har per i dag et av de mest fyldige programmene for dyr, de er en tydelig stemme mot fiskeoppdrett og har bedret sin rovdyrpolitikk. Imidlertid har de fortsatt et stort fokus på produksjon av rødt kjøtt som kommer i strid med både dyrevelferd, klima- og naturvern. De har heller ikke tatt initiativ for dyrene i praktisk politikk, og stortingsgruppa har handlet i strid med programmet med hensyn til vern av ville dyr. De beholder på 7 av 10 poeng for et godt program.

SV: Program med faresignaler

På samme måte som Rødt, MDG og Venstre, er Sosialistisk Venstrepartis (SV) program på ca. 100 sider. Men i motsetning til de andre miljøpartiene, har ikke SV funnet plass til et kapittel om dyrevelferd. Det er sjokkerende å finne dyrevelferd nevnt kun én gang – i et kulepunkt under «Landbruk». Dyrene er utrolig nok mindre synlige enn hos partier SV neppe ønsker å sammenligne seg med.

I sitt ene kulepunkt vil SV «gjennomgå forskrifter for hold av husdyr» med mål om «større plass» og «sunnere raser» og «forby burdrift av høner» (som regjeringen allerede har lovet). Andre dyrevernsaker nevnes ikke.

I forrige periode har likevel SV på Stortinget både stemt dyrevennlig i de fleste saker, med det viktige unntaket at de «støtter at det fortsatt skal være selfangst». SV var blant initiativtagerne til de aller fleste forbedringsforslag for landbruksdyr i behandlingen av dyrevelferdsmeldingen, samt importforbud mot pels, alternativer til dyreforsøk, forbud mot rensefisk og termisk avlusing, og bedre lovbeskyttelse av katter og hunder. I forbindelse med viltloven var de, sammen med Venstre og MDG, initiativtagere til forslag om forbud mot bl.a. fellefangst, hijakt, skuddpremie, jakt i yngletiden og buejakt. SV har tatt initiativ til tre dokument-8 forslag om dyr i perioden – forbud mot fyrverkeri, velferd for oppdrettsfisk og forbud mot overgrepsmateriale med dyr.

Det er vanskelig å tolke SVs dyrevern-profil – skal man stole på at de fortsetter å være et parti som oftest stemmer for dyrene på Stortinget, eller skal man ta den klare nedprioriteringen av dyrene i nytt program som et faresignal?

Når det gjelder landbrukspolitikk har SV ikke noe fokus på at kjøttproduksjon er et problem. De vil «øke tilskudd til dyrking av planter, frukt og grønt» og øke denne produksjonen, men samtidig vil de ha tilskudd til bruk av «beiteressurser». De vil «legge til rette for lavtrofisk akvakultur» – noe som forhåpentligvis betyr tang og tare.

SV har gjort en overveiende god innsats for dyrene på Stortinget, men programmet signaliserer en nedprioritering av dyr.

Med hensyn til natur, er SVs program fyldigere, med løfter om bl.a. å «opprette flere verneområder og utvide de eksisterende». Hva SVs naturpolitikk betyr for ville dyr er det vanskeligere å si, siden ville dyr nevnes lite. Positivt er det imidlertid at de vil «sikre artsmangfoldet og spesielt rødlista arter, slik at de de kan bli tatt ut av rødlista».

Om rovdyr står det kun at de vil ha «levedyktige bestander av de fire store rovdyrene». SV har dessverre også skylden for at det å skyte rovdyr i nødverge ble lettere i Norge, med et lovforslag våren 2025. Men på landsmøtet vant rovdyrvennlige krefter frem i en resolusjon som lover «styrket vern av rovdyr gjennom mer kunnskapsbasert forvalting», forebyggende tiltak «istedenfor å ty til omfattende jakt» og at «bestandsmål behandles som minimumsmål». Imidlertid er ikke resolusjonen lett tilgjengelig for velgerne, som selv må vurdere hva det betyr at god politikk blir gjemt vekk.

SV har gjort en overveiende god innsats for dyrene på Stortinget, men også stått for negative initiativer. Deres rovdyrpolitikk er bedret gjennom en resolusjon, men programmet signaliserer en nedprioritering av dyr. Det kan fortsatt hende at SV er et tryggere valg for dyrene enn Rødt i praksis – men det er ikke mulig å overse forverringen av programmet. SV må derfor i år få 5 av 10 poeng – man kan rett og slett ikke stole på at de også i neste periode vil være en stemme for dyrene når deres nye program går såpass langt i å usynliggjøre dem.

Høyre: Vag dyrevernpolitikk

Høyre har tidligere vært med på å legge til rette for forbedringer for dyrene i regjering – først og fremst takket være samarbeidspartneren Venstre. Men partiet har sjelden selv tatt initiativ. Partiets stemmegivning i denne perioden har ofte gått imot forslag som ville styrket dyrenes vern. Høyres politikk fremstår som næringsorientert, med lite fokus på dyrenes egenverdi.

Høyre har i sitt nye partiprogram et kapittel som heter «Landbruk, mat og dyrevelferd», men dyrevelferd er knapt nevnt: Høyre vil ha «høye krav» til dyrevelferd, gjøre det lettere å frata dyr fra eiere etter brudd på dyrevelferdsloven og øke strafferammen for lovbrudd mot dyr.

Under samme kapittel nevner partiet at de vil gjøre landbruket mindre avhengig av offentlige overføringer, og styrke satsingen på planteproduksjon som korn, belgfrukter, bær, frukt og grønnsaker. De ønsker også å flytte ansvaret for markedsregulering av melk og kjøtt til en uavhengig aktør. Dette kan bidra til en vriding bort fra de massive kjøttsubsidiene.

Høsten 2024 lanserte Høyre «90 ideer for fremtidens landbruk», som går lenger enn det offisielle partiprogrammet. Her skriver Høyre at økt produksjon og forbruk av plantebasert mat er viktig for klima, helse og selvforsyning. De skriver at det er avgjørende å lykkes med en omlegging av matproduksjonen mot mer plantebaserte produkter, og en vridning av subsidiene. Høyre foreslo samme år å redusere kjøttsubsidiene i sitt forslag til statsbudsjett.

I kapitlene om skog og reiseliv er fokuset rettet mot næringsutvikling, inkludert jakt. De gir liten anerkjennelse av naturens egenverdi eller behovet for å beskytte ville arter mot menneskelig påvirkning.

Rovdyr omtales kun kort i programmet. Høyre vil legge det eksisterende rovdyrforliket til grunn, med målsettingen om både beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander. På egne nettsider sier Høyre at rovdyrforvaltningen skal baseres på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Innen havbruk erkjenner Høyre at dødeligheten i oppdrettsnæringen er for høy. Samtidig ønsker de videre vekst og oppdrett av torsk og nye marine arter. Da Venstre fremmet et forslag om å fjerne subsidiene til selfangst stemte Høyre imot dette – men samtidig holdt de døren åpen for at subsidiene burde revurderes.

Høyre har i løpet av den siste perioden fremmet kun ett representantforslag for dyrevelferd; strengere straffer for alvorlig dyrekriminalitet, sammen med Venstre og FrP. De har dessverre bidratt til å stemme ned en rekke dyrevelferdstiltak fra andre partier, men har talt positivt for dyrevelferd, reduserte kjøttsubsidier og mer faktabasert rovdyrpolitikk i stortingsdebatter.

Under arbeidet med ny viltlov stemte de blant annet mot forbud mot jakt i yngletid, mot jaktfrie nasjonalparker, mot forbud mot fellefangst og skuddpremier på stedegne arter, og mot forbud mot hijakt med hund. De stemte også imot å beholde kruttkravet, som på sikrest måte kan forhindre at buejakt blir tillatt i Norge. Høyre stemte heller ikke for særlig mange av forbedringsforslagene til dyrevelferdsmeldingen.

Totalt sett fremstår Høyre som et parti som i liten grad tar egne initiativ for å fremme dyrevelferd, men som kan la andre slippe til med forbedringer. Samtidig setter deres nye landbrukspolitikk viktig fokus på plantebasert landbruk, og det er antydninger til en mer faktabasert rovdyrpolitikk enn det andre partier legger opp til. Høyre ender derfor på 4 av 10 poeng.

Arbeiderpartiet: Lave ambisjoner

Arbeiderpartiet (AP) har sittet i regjering de siste fire årene, men har gjort svært lite for å forbedre dyrevelferden. De har i regjering vært med på å frata NOAH statsstøtten – fordi SP misliker NOAHs arbeid for dyrs rettigheter.

AP er ansvarlig for ny stortingsmelding om dyrevelferd. Denne ble kritisert av fagfolk for å være svak og lite ambisiøs. De eneste helt konkrete tiltakene i meldingen var forbud mot burhøner og reptilhold.

APs program har et avsnitt som heter «dyrevelferd» under kapittel for energi, klima og natur. Her anerkjennes dyrevelferd som en grunnleggende samfunnsverdi, og det slås fast at god velferd skal gjelde alle dyr. AP vil at Mattilsynet skal styrkes, og at dyrepolitiordningen skal videreføres. Men selv om formuleringene kan virke lovende på overflaten, er konkrete tiltak fraværende.

AP har utviklet en svært problematisk rovdyrpolitikk. Partiprogrammet slår fast at «bestandsmål» er maksimumsmål – en uvitenskapelig tilnærming som Norge har vært alene om på grunn av AP/SP-regjeringen: «Når en rovviltbestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det målet som er vedtatt av Stortinget.» AP har også vært med på å gjennomføre flere forslag som svekker vernet av rovdyr – og overlatt de ville dyrene i SPs hender.

AP hevder at natur og klima skal være rammen rundt all politikk. Likevel er det påfallende at de ikke nevner lavere kjøttforbruk som en del av løsningen – til tross for at dette er et av de mest effektive klimatiltakene.

Arbeiderpartiet har sittet i regjering de siste fire årene, men har gjort svært lite for å forbedre dyrevelferden.

Tidligere i år presenterte regjeringen «Stortingsmelding for fremtidens havbruk». Her anerkjenner partiet at oppdrettsfisk lider og at oppdrettsnæringen har en ødeleggende virkning på villaksbestandene. Imidlertid er ikke tiltakene som er foreslått i stortingsmeldingen i nærheten av å være tilstrekkelige – og inkluderer ikke forbud mot rensefisk eller termisk avlusing.

AP har også stemt mot mange forslag i Stortinget for dyrevelferd. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å «Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven.» Men da Venstre, Høyre og FrP i 2023 fremmet et forslag om å øke strafferammen fra 3 til 6 år, stemte AP imot. Enkeltpolitikere fra AP har uttalt at partiet ønsker at kommuner skal kunne forby fyrverkeri i hele kommunen, men da dette ble foreslått i Stortinget stemte partiet imot. Videre har AP stemt imot blant annet obligatorisk ID-merking av katt, importforbud mot pels og fjerning av subsidier til selfangst.

AP er også ansvarlig for ny viltlov – der både skuddpremier, mulighet for jakt i yngletiden, fellefangst og hijakt ble videreført. Partiet står også som fremste ansvarlig for at kruttkravet ble tatt ut av loven – etter press fra jaktinteresser som ønsker å legalisere buejakt. Samtidig ytret AP i stortingsdebatten at de ikke kom til å tillate buejakt.

Oppsummert er det positivt at dyrevelferd har et kapittel i programmet, men mangelen på konkrete tiltak for dyrevelferd, kombinert med motarbeiding av viktige dyreverntiltak og svekking av dyrevelferdsarbeid gjennom å fjerne NOAHs statsstøtte, gjør at AP i dag fremstår som et parti med lav troverdighet på dyrevelferd. AP får derfor 3 av 10 poeng også denne gang.

FrP: Negativ utvikling, men uforutsigbare

Fremskrittspartiet (FrP) har en historie med å profilere seg på enkelte dyrevelferdssaker – som dyrepoliti. I deres nye program har partiet videreført sitt kapittel om «Dyrevelferd og forbrukersikkerhet», plassert under temaet «økonomisk handlefrihet».

Kapittelet er svakt, og inneholder få punkter. FrP vil «sikre et operativt dyrepoliti i hele landet», i tillegg til å «gi strenge straffer for mishandling og vanskjøtsel av dyr». Partiet skriver også at de ønsker «at det stilles strenge objektive krav til dyrevelferd i alt dyrehold». De ønsker også å «reformere Mattilsynet» – men det skinner igjennom at det ikke nødvendigvis er dyrene, men næringene, som eventuelt vil nyte godt av reformene. I kapittelet «Krisesentrene» vil FrP at det skal legges til rette for at familiedyr skal få tas med av eiere som må benytte disse tilbudene.

FrP har ingen tiltak for beskyttelse av sårbare arter. De vil legge til rette for mer motorisert ferdsel i naturen, og ønsker å «la kommunene selv bestemme om de ønsker å åpne for romjulsjakt». FrP vil ha kvotejakt på arter «der dette ikke truer den totale bestandens overlevelse» – et merkelig punkt som i realiteten betyr jakt på langt flere dyr. FrP vil «vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder».

For rovdyrene er det utelukkende negative punkter. FrP ønsker ikke å opprettholde en bestand av ulv. De ønsker å oppheve kjerneområdene for rovdyr, gi lokale myndigheter ansvaret for forvaltningen og tillate skyting av rovdyr dersom de «kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort».

FrP omtaler sjøpattedyr i et eget kapittel, og ønsker at disse skal «beskattes», og ønsker å sikre eksport av produkter. Innen havbruk går FrP inn for kraftig ekspansjon, og ønsker å inkludere nye arter. De nevner riktignok krav til dyrevelferd og miljø, men uten å konkretisere.

På klimaområdet avviser FrP behovet for norske klimatiltak. De vil ikke ha CO₂-avgifter, og kaller tiltak som å redusere kjøttproduksjon for «symbolpolitikk» som bare «plager folk». De ønsker å skjerme norsk landbruk og fiskeri for klimatiltak, og prioriterer næringsinteresser. Ironisk nok nevner partiet også at de ønsker «ren luft, rent vann og rent hav».

I denne stortingsperioden har FrP gjort lite for dyrene. De har kun fremmet ett forslag som er positivt, i samarbeid med Venstre og Høyre, som omhandlet strengere straffer for dyrekriminalitet. De har fremmet flere negative forslag – herunder at løsdriftskravet for kyr skal reverseres og endring av rovviltforvaltningen i retning av mer skyting. Da Venstre foreslo å fjerne subsidiene til selfangst, foreslo FrP opptrapping av selfangsten.

FrP er en «løs kanon», som plutselig kan stemme positivt for dyrene, men som nå oftest stemmer negativt.

Under arbeidene med den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd stemte FrP imot de fleste forbedringer for dyrene. De fremmet dog i samarbeid med andre partier et forslag om å opprette et nasjonalt 3R-senter for alternativer til dyreforsøk. De stemte også overraskende nok for forbud mot ekstremavl på kyllinger.

I forbindelse med viltloven, stemte FrP imot alle positive forslag for dyrene – og de var det eneste partiet som aktivt tok til orde for buejakt. Ikke engang Senterpartiet – som tidligere har fremmet buejakt – gjorde dette.

FrP kombinerer retorikk om dyrevelferd og «ren natur» med politikk som svekker begge deler. FrP er en «løs kanon», som plutselig kan stemme positivt for dyrene, men som nå oftest stemmer negativt. I opposisjon har de tatt negative initiativer, og programmet er problematisk for dyrene. FrP får derfor 2 av 10 poeng.

Senterpartiet: Profilerer seg på dyrefiendtlighet

Senterpartiet viser tydelig at de prioriterer næringsinteresser over dyrevelferd. De tok initiativ til å kutte statsstøtte til NOAH, og har fremmet en rekke negative tiltak for ville dyr. De har også trenert dyreverntiltak, mens de har vært ansvarlig for en svært lite ambisiøs dyrevelferdsmelding.

I sitt nyeste program har SP imidlertid inkludert et eget kapittel om dyrevelferd: «Dyrevelferd og dyrehelse». Her skriver de at «det skal være en garanti for god dyrehelse og dyrevelferd at en matvare er produsert i Norge». Videre vil de «bekjempe avl på usunne egenskaper», og «utarbeide holdningskampanjer for (…) kjæledyr». For øvrig er det ingen konkrete tiltak, og i praksis har de motsatt seg tiltak for bedre dyrevelferd – inkludert forbud mot usunn avl på kyllinger.

SP presenterte den nye dyrevelferdsmeldingen før de gikk ut av regjering. Den bar sterkt preg av SPs ønske om å gjøre minst mulig for dyr, og beskytte næringene mot tiltak som måtte koste penger. Enkelte reelle endringer ble likevel vedtatt – forbud mot burhøner og salg av reptiler. SP stemte imot alle forbedringsforslag i forbindelse med meldingen.

SP viser tydelig at de prioriterer næringsinteresser over dyrevelferd.

SP var også i stor grad ansvarlig for ny viltlov, og har tidligere fremmet buejakt. De er nok i stor grad medansvarlig for at loven fjernet den beste garantien mot legalisering av buejakt – kravet om kruttvåpen. I behandling av ny lov satt SP i opposisjon, og stemte imot alle dyrevennlige forslag.

SPs kapittel om rovdyr er ren utryddingspolitikk. Partiet vil «etablere nye, reduserte bestandsmål for ulv, jerv, gaupe, bjørn og ørn». De ønsker mer makt til rovviltnemndene, flytte ansvaret for rovviltforvaltningen til Landbruks- og matdepartementet, ha «stående fellingstillatelser», tillate bruk av løs på drevet halsende hund og «alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler». SP ønsker også jakt på ørn. De vil at «dersom en art ligger over bestandsmålet, skal det gjennomføres uttak for å komme ned på målet».

SP setter næringsinteresser foran dyrevelferd også i fiskeoppdretten. De ønsker fortsatt vekst i havbruket, samtidig som de vil «begrense marine verneplaner» og åpne for fiske og oppdrett også i verneområder.

Når det gjelder landbrukspolitikk har SP i offentligheten profilert seg som motstandere av plantebasert mat. Programmet er imidlertid mer nyansert – de vil øke norsk planteproduksjon og styrke selvforsyningen, blant annet gjennom satsing på frukt, bær og grønnsaker og fjerning av momsen på norsk frukt og grønt. Samtidig passer partiet på å ikke anerkjenne kjøttkutt som et nødvendig grep.

SP vil «begrense marine verneplaner». Partiet «verner» om jakt, fangst og fiske som en del av norsk «kulturarv». Deres friluftspolitikk legger også opp til økt motorferdsel i naturen.

SP har konsekvent stemt imot alle forslag om bedring av dyrevelferd eller tiltak for å beskytte truede arter. I stedet har SP selv fremmet flere forslag som går ut på å gjøre livet enda vanskeligere for truede rovdyr.

SP ligger fortsatt helt i bunn, og får 1 av 10 poeng. Denne gang blir de likevel snytt for jumboplassen – som inntas av KrF. Grunnen til at SP ikke lenger er «verst» er at de nå har inkludert et kapittel om dyrevelferd og på grunn av de få tiltak som tross alt ble vedtatt i dyrevelferdsmeldingen. Men SP er fortsatt et parti som profilerer seg på å være motstander av dyrs rettigheter, rovdyrs overlevelse og en miljø- og dyrevennlig landbrukspolitikk.

KrF: Konkurrerer i bunnen

Kristelig Folkeparti har lenge vært blant de svakeste partiene når det kommer til dyrevelferd, og i sitt nye program bekrefter de dette tydelig. Partiet har fortsatt ikke noe eget kapittel om dyr eller dyrevelferd, og det de skriver er uten konkrete forbedringsforslag. KrF vil «arbeide for god dyrevelferd i norsk matproduksjon» og at dyr skal «behandles godt og med respekt» og beskyttes mot «unødige påkjenninger» – formuleringer som i praksis bare gjentar eksisterende lovverk.

KrF skriver at naturen har egenverdi og at de vil ta vare på artsmangfoldet, men viser samtidig en politisk linje som setter jakt, fangst og skogindustri foran reelt vern. De vil sikre retten til «tradisjonell høsting, som jakt, fangst», og sikre at skogvernet «ikke hindrer avvirkning».

I rovdyrpolitikken vil KrF «forhindre etablering av rovdyr utenfor kjerneområdene», effektivisere lisensjakt på jerv og sikre raske uttak av «skadedyr». At de samtidig hevder å ta ansvar for «levedyktige bestander» fremstår som selvmotsigende. Alle punkter i programmet som gjelder rovdyr, er negative. I den offentlige debatten har KrF kommet med flere rovdyrfiendtlige utspill.

KrF nevner ikke kjøttkutt som tiltak noe sted i programmet sitt – verken for klima, dyrevelferd eller folkehelse. Tvert imot, de vil «ikke ha særskilte, egne avgifter på produksjon eller omsetning av rødt kjøtt». Flere andre partier foreslår å fjerne moms på plantemat, men KrF har ingen tilsvarende grep.

Det skal mye til å frarøve SP jumboplassen i norsk dyrevernpolitikk. KrF har likevel klart dette.

Når det gjelder oppdrettsnæringen skriver KrF at de vil «bekjempe lakselus, sykdom og rømming»      – men samtidig ha videre vekst i oppdrettsnæringen og «stimulere til levendefangst og levendelagring av villfisk».

KrF nevner sjøpattedyr i programmet på en negativ måte – de vil «arbeide for en internasjonal aksept for (…) fangst av sjøpattedyr».

KrF har i denne perioden ikke frontet noen forslag som styrker dyrevelferden. I tillegg har de bidratt til å stemme ned positive forslag fra andre. De har stemt sammen med FrP og Sp for mer aggressiv politikk mot rovdyrene. Under høringen om den nye viltloven stemte KrF ned alle forslag som ville være positive for dyr. KrF stemte også mot forslaget om å opprette jaktfrie nasjonalparker. Heller ikke under behandlingen av den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd stemte KrF for noen forslag i dyrenes favør.

Partiet skriver fortsatt om vern av «skaperverket», men dyrenes interesser er utelatt fra dette vernet. De siste årene har KrF «krympet» – og i slankeprosessen ser det ut til at de har kvittet seg med politikere som bryr seg om dyr og natur. Allerede i regjeringen så man et KrF som aktivt gikk til angrep på dyrs rettigheter i samfunnsdebatten – og som gjennomførte dyrevelferdstiltak motvillig og med protester. Denne utviklingen har fortsatt – dersom KrF har uttalt seg om dyr i stortingsdebatter, har innleggene hatt et negativt fortegn. Det er ingenting i KrFs politikk som tilsier et ønske om fremskritt for dyrene.

Det er dessverre hard konkurranse i bunnen når det gjelder partienes dyrevernpolitikk, og det skal mye til for å frarøve Senterpartiet jumboplassen. KrF har likevel klart dette. Ved å ikke ha noe kapittel om dyrevelferd, ikke stemme for noen positive initiativer for dyr, men tvert imot aktivt ta negative initiativer for dyr innenfor flere områder og etterstrebe en dyrefiendtlig profil i offentligheten, oppnår de i år 0 av 10 poeng.

Velgerne ønsker et bedre samfunn for dyr

Vinteren 2024/2025 utførte NOAH en omfattende opinionsundersøkelse via Respons Analyse, om nordmenns holdninger til dyrs rettigheter. 45 % oppgir at dyrevelferd er en viktig sak for dem når de velger parti – bare 25 % sier at det ikke er viktig.

Blant de ulike partienes velgere ser man en klar tendens til at velgerne er mer dyrevennlige enn partienes politikk for nesten alle partier – til og med blant de beste partiene. MDG burde f.eks. være tydeligere på kutt i kjøtt-subsidier, da 83 % av velgerne støtter dette. Venstre kan med fordel ta klar stilling mot hvalfangst, med støtte fra 71 % av velgerne. Når det gjelder SVs og Rødts velgere er disse svært opptatt av dyrevelferd, også på områder partiene ikke selv fremhever. 87 % av begge partiers velgere ønsker eget dyreverntilsyn – noe partiene selv stemte imot. 75 % av SVs velgere ønsker også strengere straffer for dyremishandling – noe SV har stemt imot. 60 % av Rødts og 62 % av SVs velgere ønsker kutt i kjøtt-subsidier – noe ingen av partiene foreslår. Partiene har støttet sel- og hvalfangst på Stortinget. Men 69 % av Rødts og 64 % av SVs velgere ønsker å stanse selfangsten, og 73 % av Rødts og 77 % av SVs velgere mener hvalfangsten er uforsvarlig.

45% oppgir at dyrevelferd er en viktig sak for dem når de velger parti – bare 25% sier at det ikke er viktig.

Arbeiderpartiets og Høyres velgere har nokså like holdninger til dyrevelferd – og begge partier har mye å gå på for å komme velgerne i møte. Begge partier stemte mot forbud mot intensive kyllingraser – men 81 % av APs og 76 % av Høyres velgere ønsker et slikt forbud. Henholdsvis 64 % (AP) og 63 % (Høyre) av velgerne ønsker også større satsing på plantebasert mat i landbruket. Begge partier bør være forsiktig med sin støtte til jegerinteresser: 79 % av APs velgere og 74 % av Høyres velgere ønsker forbud mot jakt på rødlistede arter. Henholdsvis 67 % og 64 % ønsker også forbud mot fellefangst. Over 50 % av partienes velgere er også imot skyting av ulv i ulvesonen, mens under 20 % av partienes velgere støtter dette.

Partiene som kommer dårligst ut i NOAHs partikåring i år er KrF, SP og FrP. Men velgerne til disse partiene ønsker en annen politikk. Velgerne til FrP er langt mer positivt innstilt til ville dyr enn partiets politikk. 63 % vil ha forbud mot jakt på rødlistede arter, 51 % vil ha forbud mot fellefangst og 72 % vil beholde forbudet mot buejakt – som FrP tok til orde for å fjerne. 56 % av SPs velgere og 74 % av KrFs velgere vil også ha forbud mot jakt på rødlistede arter, og 41 % og 63 % vil ha forbud mot fellefangst. SP og FrP har vært tydelige motstandere mot plantebasert mat i samfunnsdebatten, og KrF er også kjøtt-fokusert i sitt program. Men 42 % av Frps velgere, 54 % av SPs velgere og hele 78 % av KrFs velgere ønsker tiltak for mer plantebasert mat.

Hvilken regjering vil være best for dyrene?

KrF blir kåret til det minst dyrevennlige partiet denne gang. Dette betyr ikke at SP er et «bedre valg» for dyrene. NOAH vurderer at enhver regjering hvor SP er med vil være en regjering som med iver vil fortsette å utrydde rovdyr og jobbe imot dyrs rettigheter. For SP er det viktig å hindre fremskritt for dyr. Selv om KrF har fått en lavere poengsum, anser NOAH ikke at KrF i regjering vil utgjøre samme fare. KrF har andre kjernesaker, og er nå et svakt parti med liten oppslutning. FrP derimot, har utviklet seg til et mindre dyrevennlig parti under ny ledelse, og har også profilert seg «mot rovdyr» og «for kjøttindustri». Det er farlig for dyrene om dagens FrP blir en for stor maktfaktor, selv om de kan glimte til med dyrevennlige initiativer.

Høyre har utviklet en bedre landbrukspolitikk, og har vist at de er villige til å la Venstres gode dyrevernpolitikk få gjennomslag i et samarbeid. En regjering med et sterkt Høyre er ikke nødvendigvis det dårligste valget for dyrene – men det avhenger av et sterkt Venstre. AP på sin side har i fire år vist at de lar SP gjøre hva de vil med dyrene – noe som betyr den verst tenkelige politikk. At AP har lite egen vilje innenfor dyrs rettigheter, og kunne vært et bedre parti i samarbeid med f.eks. MDG, er en mager trøst når de avviser samarbeid med både MDG og Rødt, og har vist at de foretrekker SP over SV.

Av de fire partiene som kan karakteriseres som miljøpartier, har Venstre, MDG og SV vært de beste støttespillerne for dyrene gjennom perioden. Rødt har som oftest vært på dyrene side. Men vil SV prioritere dyrene i regjeringsforhandlinger når de knapt nevner dem i programmet? Og vil Rødt være mer tro mot egen dyrevernpolitikk enn det de har vært? MDG og Venstre er begge to trygge valg for dyrene. Venstre har prioritert dyrene i regjeringsforhandlinger før. MDG har ikke fått sjansen til dette, men har i opposisjon vært troverdige i dyrevernpolitikken. De fortjener sjansen til å bli store nok til å forhandle om politisk makt.

Det avgjørende er uansett at de partiene som har vist vilje til å prioritere dyrene, gis et sterkt mandat av velgerne til å gjøre nettopp det.

Alt i alt kan det se ut som en borgerlig regjering uten et for stort FrP, igjen kan være det beste valget for dyrene. Men en AP-regjering uten SP, og med et sterkt MDG som samarbeidsparti på Stortinget, kan også gi et annet bilde enn det SP-dominerte AP vi har sett de fire siste årene. Det avgjørende er uansett at de partiene som har vist vilje til å prioritere dyrene, gis et sterkt mandat av velgerne til å gjøre nettopp det.