NOAHs forslag til grunnlovsbestemmelse om hensynet til dyr
Da Grunnloven ble vedtatt i 1814, hadde menneskene liten innsikt i dyrenes liv. Senere, og ikke minst de siste årene, har vår kunnskap om dyr økt betydelig. NOAH mener det er på høy tid at hensyn til dyr grunnlovsfestes.
Alle dyr med et sentralnervesystem, det vil si ryggmarg og hjerne, har evnen til å føle og tenke. Forskning innen utviklingsbiologi, kognitiv etologi (studiet av dyrs sinn) og sosial nevrovitenskap støtter opp under det syn at dyr har et rikt følelsesliv.
Denne nye kunnskapen om dyr bør det tas hensyn til når vi videreutvikler samfunnet vårt. Dyr bør gis en økt status. Ny erkjennelse har allerede kommet til uttrykk gjennom Lov om dyrevelferd, som ble vedtatt i 2009. Her legges det blant annet til grunn at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Loven har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Det påligger statens myndigheter å påse at vi mennesker behandler ethvert dyr med et utviklet nervesystem på en hensynsfull måte. Dersom slike dyr er i menneskers varetekt, har dyrene rett til å få dekket artstypiske og individuelle behov og rett til vern mot overgrep.
Forholdet til dyr er et viktig tema knyttet til verdisyn og bør derfor gjenspeiles i Grunnloven. Det er ønskelig å få oppdatert Grunnloven på dette punkt.
📄Les NOAHs forslag til grunnlovsbestemmelse om hensynet til dyr i sin helhet (PDF)
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
