Den nye dyrevelferdsloven er nå klar fra Stortinget etter flere runder med innspill og endringer. NOAH har jobbet for best mulig resultat gjennom hele prosessen, men mener loven vitner om konservativ næringsvennlighet: Dyrevelferd er et fint ord, men det skal fortsatt ikke koste hverken penger eller innsats å bedre vår oppførsel mot dyrene…
Siste utkast av loven fra Landbruksdepartementet var svært problematisk på flere punkter – ikke minst med hensyn til respekt for dyrs egenverdi og naturlige adferd. NOAH hadde også en rekke andre anmerkninger, som var prinsippielt viktige å føre frem, selv om det lå an til få endringer fra stortingskomiteen. NOAH hadde møter med de fleste partier hvor endringene ble lagt frem, og vi ser at enkelte innspill er tatt hensyn til – mens representantene i andre saker utviser et betydelig ønske om å tilfredsstille de næringene som utnytter dyr.
Egenverdi
NOAH la vekt på å få inn begrepet «egenverdi» i loven igjen. Vi presiserte også viktigheten av at dyr defineres som «følende vesener» i motsetning til «ting», og at dyr bør gis juridisk status som subjekter. Av disse innspillene ble ett hørt – egenverdi kom inn i loven igjen.
– NOAH mener egenverdi-begrepet er vesentlig – det var en skam at det ble tatt ut, og på sin plass at det blir tatt inn igjen. Imidlertid er det skuffende at komiteen legger seg på et mindre ambisiøst nivå enn EU og lar være å definere dyr som «følende vesener» (sentient beings), og at de heller ikke følger rådet fra bl.a. NOAH og jusprofessor Jo Hov og innvilger dyr rettslig status, sier Siri Martinsen i NOAH.
Naturlig adferd
Det er meget beklagelig at setningen som presiserer at det skal vises respekt for dyrs naturlige behov og evne til å oppleve positive og negative opplevelser, heller ikke er tatt inn igjen.
– NOAH la vekt på viktigheten av dette; grunnstenen i forhold til å respektere dyr er å forstå deres natur og evne til opplevelse. Nå står loven igjen med en rundt og intetsigende formulering om å «behandle godt» – hvilket man vet at folk tolker svært forskjellig, sier Martinsen.
Varslingsplikt og dyremishandling
Komiteen har lagt vekt på vaslingsplikt – og at også helsepersonell bør omfattes av denne. Dette var ett av NOAHs punkter, og NOAH la frem dokumentasjon på sammenheng mellom kriminalitet mot dyr og kriminalitet mot mennesker, som det ser ut til at komiteen har tatt til etterretning.
Imidlertid er strafferammene de samme – hvilket NOAH ønsket en endring på:
– NOAH advarte om at videreføring av strafferammene vil være et signal om at dyrevernsaker fortsatt kan nedprioriteres av rettsvesenet. Det er derfor synd at vårt inspill om dette ikke ble tatt hensyn til, sier Martinsen.
Hva blir annerledes enn i dag?
– dyr tilkjennes «egenverdi», men det nevnes ikke lenger at deres «naturlige behov» skal respekteres.
– varslingsplikten blir sannsynligvis klarere.
– barn under 16 år kan ikke ha ansvar for dyr alene.
– et mindretall i komiteen ønsker at det åpnes for kompentasjon for private som tar hånd om skadde, hjelpetrengende dyr (men dette kommer ikke inn i selve loven, men kun som et ønske fra visse medlemmer i komiteen).
– det er klarere krav om bedøvelse ved smertefulle inngrep og komiteen presiserer at inngrep skal skje av helsemessige grunner. Likevel er de inngrepene som idag er lov av kommersielle grunner (kastrering av gris f.eks.) fortsatt lov.
– det presiseres at merking ikke skal gi vesentlig ubehag.
– det presiseres at dyr ikke skal drepes som selvstendig underholdningselement.
– debatten om avliving uten bedøvelse er avklart – dette blir ikke lov på pattedyr og fugler; med andre ord ingen realitetsendirng fra idag.
– forsøksdyr, dyr brukt i undervisning og dyr brukt til å ta ut materiale for disse aktivitetene kommer inn under samme paragraf – sistnevnte har tidligere ikke blitt regnet med. De tre R-ene – reduce, refine, replace – presiseres gjennom lovteksten.
– seksuell omgang med dyr forbys.
– krav til dyrs miljø er mer spesifikt, og nevner hvile, aktivitet, sosiale behov (komiteen synes å ønske dette tatt inn) etc. Det gjenstår å se hvordan bestemmelsen tolkes i forhold til pelsdyr, høner i bur etc – komiteen har lagt til grunn at dyrehold som idag er lov fortsatt skal være lov.
– det gis rom for forbud mot produkter som ikke er produsert i tråd med norsk lov.
– det generelle forbudet mot fremvisning av dyr oppheves – noe som er svært negativt.
– det gis hjemmel for å lage regler for omplassering såvel som ervervsmessig ivaretagelse av dyr.
– Mattilsynet får utvidet myndighet til pålegg som f.eks. forbud mot dyrehold. Foreslått mulighet til beitenekt ser ut til å bli tatt vekk igjen.
Hva blir likt som idag?
Rent konkret innebærer loven nesten ingen endringer for dyr som idag utnyttes. Dette kommer delvis av den konservative innretningen, og delvis av det faktum at loven er en rammelov som overlater mye til forskriftene:
– pelsdyroppdrett vil fortsatt eksistere.
– alle former for husdyrhold innenfor landbruk som idag eksisterer – burhønsdrift, ku på bås, grisefabrikker etc – vil fortsatt eksistere.
– dyr i sirkus, dyrehager, hesteløp og annen underholdning vil fortsatt eksistere.
– det er fortsatt tillatt å holde dyr i små bur privat (f.eks. kanin, fugl).
– dyreforsøk vil foregå som før og vil ikke endres etter loven (derimot vil flere dyr bli tatt med i statistikken over brukte dyr).
– det er fortsatt bare 3 år som er øvre strafferamme selv for grov dyremishandling.
– jakt og fiske eksisterer med de former det gjør idag.
Imidlertid er ikke de manglende endringen nødvendigvis siste ord i saken; mye forskriftsarbeid gjenstår og gjennom forskrifter vil det kunne oppnås forbud mot flere former for misbruk av dyr som idag er lovlig. Komiteen har imidlertid uttalt at de ikke ønsker vesentlige forskriftsendringer med mindre disse også går igjennom Stortinget.
