Snusen bor ikke lenger under uthuset. Nå bor han i skogen, og har markert revir i de større områdene rundt eiendommen til familien Berge. Snusen er en helt vill rev, han graver underganger og klatrer, han er i blodig slåsskamp med andre rever og han tilkaller tispene. Han søker som rever flest ikke kontakt med fremmede mennesker eller hunder. Tvert imot holder han seg langt unna de gangene det er fremmede i nærheten.
«I Kina har de hunder i bur på pelsfarmene, og folk reagerer sterkt. Men energien og aktiviteten til en rev er høyere enn hos en normal hund, så jeg tror det til og med er enda verre å ha en rev i bur.»
-Torgeir Berge
– Jeg sier vanligvis nei når blader eller aviser spør om å komme for intervju eller ta bilder. Men èn gang hadde vi en naturfotograf som vi avtalte skulle ligge i kamuflasje i skogen for å ta bilder mens vi gikk forbi. Da vi fortsatt var 70 meter unna, kunne Snusen merke at noe var på ferde og ble svært skeptisk. Vi måtte derfor endre ruten og ta omvei rundt fotografen, forteller Torgeir.
Han er glad for at Snusen er skeptisk, da får han bedre sjanse for overlevelse om for eksempel jegere skulle våge seg i nærheten. Torgeir var selv jeger for over 20 år siden. Å jakte er noe han aldri kunne tenke seg å gjøre igjen:
– Da jeg ble eldre og mer bevisst, gav det ingen glede å skulle ta livet av et dyr. Det gjør meg bare trist, forteller han.
– Hvordan kommuniserer Snusen og Tinni, og hvilke aktiviteter liker de å gjøre sammen?
– De leker veldig godt sammen og forstår hverandres språk. Hunden og reven er jo beslektet og har fra naturens side ikke vanskelig for å kommunisere. Det er som om de snakker samme språk, men har forskjellige dialekter. Snusen både logrer, piper, knurrer og freser slik som Tinni. De inviterer hverandre til lek, de sier ifra, de slapper av og kommuniserer hele tiden. Jeg tror det er lettere for en hund og en rev å forstå hverandre, enn for eksempel en hund og en katt.
«Snusen og Tinni møtes daglig, og det er alltid en gjensidig forventning og gjensynsglede når vi går ut med Tinni.»
– Torgeir Berge
De har også litt forskjellige egenskaper og bruker dette i lek med hverandre:
– Snusen er utrolig til å klatre. Så når de leker og jager hverandre vil Snusen iblant hoppe opp på røtter eller klatre på trestubber som Tinni ikke kommer seg opp på. På bakken hender det han løper og tar 90 graders vendinger slik at Tinni må løpe 20 meter før hun rekker å snu etter. Andre dager er det annerledes, slik som i dag for eksempel, så var Snusen veldig trøtt. Da hadde han vært oppe hele natten med andre rever. Så da vi hadde pause, la han seg ned til å sove og ble ikke med videre. Han er veldig selvstendig, og bestemmer akkurat når han vil gå sin vei. Det er ikke som med en hund at du kan spørre ham om og ”bli”, ”sitte” eller ”komme”. Ofte blir han med oss helt opp på trappa og er der en stund, mens andre ganger stopper han i veikrysset, og titter etter oss før han forsvinner inn i skogen.
Hunden og reven er jo beslektet og har fra naturens side ikke vanskelig for å kommunisere. Det er som om de snakker samme språk, men har forskjellige dialekter.
– Torgeir Berge
– Hvor ofte møtes de to vennene?
– Snusen og Tinni møtes daglig, og det er alltid en gjensidig forventning og gjensynsglede når vi går ut med Tinni. Og ser vi ikke til Snusen på et døgn, er det akkurat like ille for meg som om Tinni skulle vært borte i et døgn uten at vi ante hvor hun var. Jeg får helt hetta. Samtidig forstår jeg jo også at han vil bli borte etter hvert. Det ligger i hannrevens instinkter å forlate reviret den vokste opp i. Det vil bli tøft både for oss og for Tinni, men det er naturens gang og det må man respektere.
– Du inviterer ikke hvem som helst til intervju, men ga NOAH tilgang på både filmmateriale og historien om vennskapet. Hva var grunnen til at du valgte å gi NOAH dette?
– Jeg har alltid likt NOAHs arbeid både mot pels og engasjementet i rovdyrsaken. NOAH er en av de beste innen dette feltet, både til å skrive artikler, anmelde saker og med klager til Bernkonvensjonen – det synes jeg er fantastisk.
– Film og foto av Snusen og Tinni ble brukt i vår kampanje mot pelsdyroppdrett. Hvordan vurderer du som kjenner reveadferd på nært hold, forholdene for pelsdyr i bur?
«Både jeg og Tinni var selvfølgelig tilstede for å protestere mot pelsdyroppdrett, i NOAHs Fakkeltog mot pels.»
– Torgeir Berge
– De får absolutt ikke utløp for sine behov. Helt siden jeg var liten har jeg vært imot pels- industrien. Det er helt unødvendig å ta livet av et dyr for pynt og luksus, og måten de holdes på er helt forferdelig. I Kina har de hunder i bur på pelsfarmene, og folk reagerer sterkt. Men energien og aktiviteten til en rev er høyere enn hos en normal hund, så jeg tror det til og med er enda verre å ha en rev i bur. Både jeg og Tinni var selvfølgelig tilstede for å protestere mot pelsdyroppdrett, i NOAHs Fakkeltog mot pels.
Artikkelen har tidligere vært på trykk i NOAHs Ark #3/2013
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.