Kronikk: Logisk pels-havari

Pels er slett ikke mote, selv om et knippe tiktok-brukere insisterer på at de føler seg som «main characters» kledd i døde dyr. Det store flertallet bruker ikke pels, og har ikke noe ønske om å fremstille et produkt basert på lidelse som noe fint.

Gjennom alle år hvor NOAH kjempet for et forbud mot pelsdyroppdrett, så vi at mediene årlig promoterte pels ved å hevde at det var «på moten igjen». Samtidig kunne man lese sannheten i bransjens egne magasiner; salget stupte. Det virkelige spørsmålet er hvorfor media har en slik hang til å fremsnakke forbruk som har negative konsekvenser for dyr?

Også beveggrunnen for Lunds pelspromoteringen er vanskelig å sette fingeren på. Det synes å ha sammenheng med en slags «oppreisning» for Lunds kjæreste som for 25 år siden gikk i brukt pels.

La oss gå 25 år tilbake i tid.

Da er det ca. tusen pelsfarmer i Norge hvor dyr lever i trange nettingbur, og næringen mottar 50 millioner kroner i statssubsidier årlig. Men likevel får NOAH i 1997 de første motebladene til å ta avstand fra pels. I 2000 kommer de første politiske vedtakene om oppdrettsforbud inn i partiprogrammene, og i 2002 inngår vi avtale med de første klesbutikkene om å bli pelsfrie.

Skal virkelig millioner av dyr fortsette å lide på verdens pelsfarmer fordi pels fremmes som «greit» å bruke av medieprofiler?

Om alle hadde gjort som Lunds utkårede og spradet rundt i pels som om det var et problemfritt produkt, «renvasket» for produksjonsprosessens grusomheter ved et simpelt eierskifte, så hadde vi ikke fått til noe av dette. Norge hadde fortsatt hatt tusenvis av pelsfarmer hvor millioner av dyr hadde lidd. Grunnen til at pelsdyroppdrett er forbudt i Norge og mange andre land, er at forbrukerne tok standpunkt, tok avstand fra produktet og så det for det det er: Likegyldighet overfor dyrs lidelse.

Bruk av pels signaliserer fortsatt likegyldighet overfor dyrs lidelse.

Verden blir ikke kvitt pelsindustrien dersom erkjennelsen om at bruk av pels signaliserer likegyldighet overfor dyrs lidelse skal gå i glemmeboken. Å påstå at det å gå i brukt pels er noe som viser at ditt hjerte «banker for både klima og dyrevelferd», er som å påstå at det å pryde veggen med elefant-tenner er noe du gjør fordi ditt hjerte banker for bevaring.

Elfenben fra elefanter skutt for 50 år siden, og pels fra dyr som har lidd i bur for 50 år siden, er fortsatt resultat av kynisk utnytting av dyr. Derfor vil bruken av dem bidra til legitimering av slik behandling av dyr.

Dette fornekter Lund, han «tror ikke at unge folk med gamle pelser driver salget (…) i nevneverdig grad». Og han er tydeligvis villig til å ta risikoen for at det er nettopp det som skjer. Han er villig til å promotere pels, fordi han ikke tror at promotering av pels «driver salget»…

Second-hand markedet påvirker utnytting av dyr

Men det finnes forskning på hvordan et «second-hand»-marked av uetiske dyreprodukter påvirker utnytting av dyr. Det å selge «brukt» elfenben reverserer positive bevaringstiltak,^[1] og øker krypskyting av elefanter.^[2] Skal man virkelig måtte se dette skje for pelsdyrene også? Skal virkelig millioner av dyr fortsette å lide på verdens pelsfarmer fordi pels fremmes som «greit» å bruke av medieprofiler?

Ekte pels er mer miljøfiendtlig enn fuskpels

Lund mener dyrevernere bør bekymre seg for kjemikalier i klesindustrien. Det er snarere pelsbrukere som bør bekymre seg for det. I undersøkelser skårer ekte pels dårligere enn fuskpels av polyester på så godt som alle miljøindikatorer, og er 3-10 ganger så forurensende.

Pels forårsaker lidelse for dyr og er blant de klærne som belaster miljøet mest i produksjon.

I den norske NOU-rapporten om pels fra 2014 heter det at man «per i dag ikke har oversikt over kjemikaliebruk» i pelsproduksjon. Stikkprøver har avdekket pelsprodukter med en svært skadelig cocktail av kjemikalier.^[3] At skinnene etter døde dyr «varer i generasjoner», kommer ikke av seg selv og er, for å si det forsiktig, ikke udelt positivt.

Pels forårsaker lidelse for dyr og er blant de klærne som belaster miljøet mest i produksjon. Likevel mener Lund det er et «godt» valg – hvis det allerede er produsert. Fordi pelsen «er der», er det ifølge ham «galskap å kaste den for å kjøpe noe annet». Logikken kapitulerer fullstendig. Alle uetiske produkter «er der» når de første er produsert – det gir ikke fripass til å promotere videre bruk av dem.

Mange alternativer til brukt pels

Er det noe vi har nok av i verden, er det brukte klær. Det er millioner av valgmuligheter i verdens bruktbutikker. Det finnes mengder av brukte klær som har lavere miljøavtrykk og som ikke bidrar til å tingliggjøre dyr. Burde ikke folk som angivelig løper ned bruktbutikkene etter pels, heller forbarme seg over alle de andre brukte klærne?

At medieprofiler holder kunstig liv i pelsdebatten med sviktende logikk og en naiv tro på at reklame ikke virker, er det siste dagens ordskifte trenger.