Hilde Marstrander: Er pelsmoten død?

av Siri Martinsen, hovedfoto: Raymond Mosken

"Pelsmoten er død!" er et velkjent ordspill fra anti-pelsdemonstrasjoner verden over. Men næringen insisterer fortsatt på at pelsmoten lever i beste velgående. Motejournalist Hilde Marstrander gir oss et bilde på pelsmotens tilstand i en tid hvor selve næringen definitivt sliter med helsa...

Hilde Marstrander er selv ingen tilhenger av likskue på catwalken. Verken som designer eller som motejournalist over 17 år, har pelsbransjen klart å innsmigre seg hos henne. Mens hun var moteredaktør i Elle, var bladet pelsfritt, fordi dyremishandling og mote etter hennes syn ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er det flere som synes – stadig flere designere, stylister og ikke minst kleskjeder og butikker tar avstand fra pels. Hva har dette hatt å si for pels som mote?

– Pels i motebildet hadde sin topp på 70-tallet, og også en oppsving sent på 80-tallet, men utover 90-tallet og frem til i dag har etterspørselen etter pels i vestlige markeder bare dalt og dalt. Pelsen er idag så godt som ute av motebildet. Det har definitvt noe å si at deler av bransjen tar aktivt avstand – men de må være konsekvente. Det virker falskt hvis avstand mot pels bare er et standpunkt som skal pynte opp i «social responsibility policy»-en deres, mens det plutselig dukker opp pelsartikler her og der likevel.

– Selv om pels blir stadig mindre populært blant vestlige forbrukere, hører man hvert år at «pels er tilbake på catwalken». Er det de samme som bruker pels hvert år og får det til å se slik ut?

«Det er glamouren som pelsindustrien fortsatt ønsker å selge. Og materialets egenskaper – «mykhet og varme». Deretter ønsker de også å klassifisere pels som et «naturprodukt», som «fornybart og nedbrytbart». Det er jo på sin side direkte feilinformasjon (…)»

– Ja, jeg føler at det dreier seg om den lille «harde kjerne» av design-ere som åpenbart har veldig gode avtaler med pelsbransjen i forhold til leveranse av materialer, og at det er mye økonomiske grunner til at de fortsetter med pels. Så er det også noen unge designere som man ser bruker pels. Men her må man være klar over at de bruker ikke pels fordi de synes det er det «hotteste» materialet, de bruker det rett og slett fordi de har fått det gratis. I mer enn ti år på rad ble Esmod moteskole i Oslo sponset med mye gratis pels, og det samme ble de unge designerne. Er du ung og har dårlig råd, og skal velge mellom å kjøpe inn dyre stoffer eller bruke bøttevis med gratis pels, så er det noen som vil velge pelsen. Pelsinform profilerer disse på sine sider – f.eks. TSH og Sidorova. Men til tross for at de faktisk får materialet gratis, så dreier det seg bare om 5-6 av alle designerne i Norge som aktivt bruker pels. De aller fleste som blir tilbudt gratis pels, velger å ikke bruke det.

– De som fortsatt bruker pels av designere, hvorfor gjør de det?

– Denne gruppen tror jeg er underinformert om forholdene. Karl Lagerfeld uttalte f.eks. at «hadde vi ikke hatt pelsindustrien, så hadde beistene drept oss først». Det er skremmende at han av en eller annen grunn har den oppfatning at pels fremskaffes i «kamp med ville dyr» som på 1800-tallet… Som designer bør man forsikre seg om at ikke materialet man bruker har sammenheng med barnearbeid, dyremishandling eller miljøødeleggelse – såpass ansvar bør man ta. Og da må man selvsagt vite hvor det kommer fra…

Portrett av Hilde Marstrande som poserer foran en prikkete vegg.

– Hvordan fremstiller pelsbransjen seg for dere motejournalister?

– Det er glamouren som pelsindustrien fortsatt ønsker å selge. Og materialets egenskaper – «mykhet og varme». Deretter ønsker de også å klassifisere pels som et «naturprodukt», som «fornybart og nedbrytbart». Det er jo på sin side direkte feilinformasjon: Det er nettopp de produktene som ellers hadde råtnet i klesskapet fordi de i utgangspunktet er nedbrytbare, som er tilsatt så mye kjemikalier i klær at de – med hensikt – har blitt de minst nedbrytbare og de mest miljøfiendtlige. Det gjelder for både pels og skinn at behandlingsprosessen har gjort materialene fulle av gift. Med hensyn til varme klær, bruker man idag heller hi-tech «man-made» fibre, som er superlette, mer fleksible og har bedre varmeegenskaper enn pels.

– Hvordan har pelsens «image» vært gjennom historien?

– Pelsnæringen har lenge vært en egen bransje helt på siden av moteindustrien for øvrig. I tidligere tider da pels kom fra jakt, var det stor status fordi det var vanskelig å få tak i, på 40-50-tallet da pels begynte å komme fra dyr i oppdrett, var det fortsatt stor status. På 60-70-tallet ble det mer «allemannseie» for «fine fruer» – men det var ikke egentlig en del av moten. Det var først på 80-tallet at pels begynte å bli del av selve motebransjen – men på grunn av økt bevissthet ble det kortvarig. Idag er pels statussymbol i land som Kina og Russland, som det var her på 50-tallet – mens man risikerer å ikke komme inn på en nattklubb hvis man har pels i London…

– Hvordan ser det typiske pels-plagget ut idag?

– Det blir stadig mindre pels på plaggene – små vester, besetninger på andre klær – og fryktelig mye skjerf. Det blir billigere med småplagg, slik at flere kan kjøpe – men man skal være klar over at det er ingen grunn til å ha bedre samvittighet for å kjøpe bare «litt» pels – det er samme tapte liv uansett om det brukes i en kåpe eller en luedusk.

«Til tross for at de faktisk får materialet gratis, så dreier det seg bare om 5-6 av alle designerne i Norge som aktivt bruker pels. De aller fleste som blir tilbudt gratis pels, velger å ikke bruke det.»

– Hvem er dagens «pelskjøper»?

– Damer i Kina og Russland som ser på pels som del av Vestens luksus og overflod. Den vestlige pelskjøperen lever gjerne i et litt «skjermet miljø», har ikke lest så mye eller bryr seg ikke så mye om verden utenfor sitt eget sminkeskap. Kanskje litt selvsentrerte mennesker, med for mye penger og for liten horisont… Dessverre er det også endel helt unge jenter som vanker i miljøer hvor fokus på konsekvensen av det du gjør ikke er den største. Jeg tror fortsatt den største grunnen til at folk går med pels er at de rett og slett ikke vet bedre.

– Hvilket ledd er det viktigst å påvirke i motekjeden?

– Forbrukeren – folk må forstå at de har enorm makt. Hvis de er påpasselige med aldri å kjøpe den minste pelsdott, så vil hele markedet forsvinne.

Om Hilde Marstrander

  • Utdannet klesdesigner/ illustratør fra London og Stockholm.
  • Jobbet som designer i London/Paris i 3 år, og motejournalist i 17 år.
  • «Årets Trendjournalist 2004»
  • Tidligere moteredaktør i Elle, nå redaktør i designmagasinet Snitt.
  • Blogg: hildemarstrander.wordpress.com

Hva mener designerne?

«Jeg har aldri brukt pels, og har alltid vært sterkt imot pelsdyr-oppdrett. Da jeg gikk på ESMOD hang jeg opp NOAH-plakater mot pels på skolen, men de ble tatt ned så klart, for skolen var jo sponset av pelsbransjen. Jeg liker slag-ordet om at man heller vil gå naken enn å bruke pels! Jeg er også i mot boblejakker med dun. Det er latterlig å fremdeles bruke pels, det er ikke spesielt kreativt. Man har mange andre muligheter for å være kreativ som designer, enn å lage klær av døde dyr.»
– Fam Irvoll

Portrett av Fam Irvoll
Fam Irvoll, «Ellevill, eventyrlig motefest»,  Foto: KK 2009.

«Jeg har tidligere brukt pels fra kanin, og var på en workshop hos en større pelsprodusent. Der besøkte vi en minkfarm, og jeg bestemte meg der og da for ikke å bruke pels fra dyr som oppdrettes kun for pelsens skyld, og som lever i bur. Jeg føler ikke at det er en nødvendighet med pels i mine kolleksjoner. Jeg er veldig glad i dyr, og vil ikke bidra til oppdrett hvor jeg ser tydelig at dyrene mistrives.»
Tina Haagensen/»Tina H»

Portrett av Tina Haagensen
Tina Haagensen, «Dronningen av moteuka», Foto: Klikk.no, 2009.

«Jeg har valgt å ikke bruke pels i min design fordi jeg er prinsippielt imot oppdrett av dyr kun for pelsens skyld. Det er det samme signalet du sender ut uansett hvilket pelsprodukt du bruker – selv en liten pelskant på en handske fører til masseproduksjon av dyr, og en oppdrettsform hvor noe nødvendigvis må gå galt, hvis alle skal ha det. Derfor bør man som designer passe seg for å påvirke folk til å ville gå i pels.»
Peter Løchstøer

Portrett av Peter Løchstøer
Peter Løchstøer, «En av Norges mest spennende klesdesignere». Foto: Henne 2006.

«Jeg jobber ikke med pels, og har ikke noe sans for det heller. Jeg liker ikke at dyr sperres inne i bur.»
Ann Kristin Dahle/ «Ann K»

Portrett av Ann Kristin Dahle
Ann Kristin Dahle, «Motens nye stjerneskudd», Foto: Dagsavisen, 2006.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2009

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.