Responsen fra politikere overfor NOAH tyder på at innsatsen vi alle har bidratt med, gjør inntrykk. Alle og enhver som har gått i NOAHs Fakkeltog mot Pels de siste årene, og gjort dette til Nordens største markering for dyr, har vært med på å skape det trykket som politikerne nå føler i pelssaken. Kampen for pelsdyrene SKAL vi vinne. Og helst vil vi vinne den allerede i 2012…
Domestisering
Som forventet trapper også pelsbransjen opp kampen. Men argumentene sakker akterut. Nå vil næringen ha folk til å tro at dyrene trives godt med å være innesperret. «Dyra er avlet for å fjerne egenskaper som skaper stress og mistilpassede dyr. På fagspråket kalles dette domestisering. Det vil si dyrs tilpasning til et menneskeskapt miljø.», hevdet Norges Pelsdyralslag i et innlegg til NOAH i Ny Tid. Men domestisering betyr ikke at dyr er «tilpasset» å leve i et hvilket som helst miljø mennesker måtte finne det lønnsomt å putte dem i. Domestisering betyr ikke at dyr er tilpasset å leve i bur, ikke lenger har behov for bevegelse, artspesifikke adferder og sosiale behov. Dyrenes evne til å oppleve positive og negative følelser lar seg ikke «avle» bort. Domestisering betyr at dyr har lettere for å tilpasse seg et miljø med mennesker i. Men det er ikke en fribillett til oss for å utnytte dem slik vi måtte ønske, og se bort fra at de også er levende skapninger med egne ønsker og viljer. Det dyret som i størst grad er domestisert er hunden. De fleste forstår at dette ikke betyr at hunder trives innestengt hele livet i bur, eller ikke lenger har behov for å løpe, leke og utfolde seg.
«Domestisering betyr at dyr har lettere for å tilpasse seg et miljø med mennesker i. Men det er ikke en fribillett til oss for å utnytte dem slik vi måtte ønske, og se bort fra at de også er levende skapninger med egne ønsker og viljer.»
Pelsnæringen vil også gjerne gjøre diskusjonen om pelsdyroppdrett til et spørsmål om lovlydighet. Det er det ikke. Det er et spørsmål om vår alles anstendighet. Vi er nå på et stadium i Norge hvor den etiske utviklingen i befolkningen begynner å manifestere seg i politiske vedtak. Det er dette pelsdyrbransjen ikke synes i stand til å ta innover seg: Debatten om pelsdyrhold handler ikke om deres evne til å følge lovverk, det handler om hvorvidt vi ønsker et lovverk som tillater dyr i trange bur for et unødig produkt som pels.
Slakteriene går på høygir
I pelsdyrsaken har NOAH et massivt flertall av befolkningen i ryggen. Men NOAH jobber for alle dyrs rettigheter, og når julen nærmer seg, tenker vi alltid på de millioner av dyr som tas livet av i kjøttindustrien. I julen forbrukes det flere dyr enn i resten av året. Griser, kalkuner og lam – slakteriene går på høygir. Norske bord skal dekkes med ribbe, fylt kalkun og pinnekjøtt – og de skal dekkes til randen. Det skal være overflod. Akkurat nå – i ukene frem mot jul – står tusenvis av dyr på transportbilene, i oppbevaringsbingene på slakteriene, foran slakterne. De har det ikke godt. De føler ingen hygge. De har aldri hatt overflod av noe som er av verdi for dem. Samtidig tennes julelysene i gatene, mennesker irrer rundt, plukker ut gaver til dem de er glad i, mange tenker gode tanker. Men alt for få gode tanker tenkes for dyrene. I dette nummeret har vi videreformidlet noen gode tanker som er tenkt for alles skyld: Restauranten Resepts juleoppskrifter skaper hygge for mennesker uten å skape uhygge for dyr.
«Akkurat nå – i ukene frem mot jul – står tusenvis av dyr på transportbilene, i oppbevaringsbingene på slakteriene, foran slakterne. De har det ikke godt. De føler ingen hygge. De har aldri hatt overflod av noe som er av verdi for dem.»
Vi i NOAH er stolte over at NOAH tar alle dyrs parti. Vi er stolte av at vi har en organisasjon hvor kalkunens lidelser skal ses like tydelig som revens – selv om kapasiteten gjør at vi ikke kan jobbe så mye som vi ønsker for alle dyr på en gang. Men enkelte ser på denne egenskapen ved NOAH som uønsket – og ser det dermed desto viktigere å svekke vår kapasitet til å delta i samfunnsdebatten: Senterpartiet som sitter med pengesekken i landbruksdepartementet, har vært krystallklare på at statsstøtte til NOAH går de ikke med på. Like klare som de er på at vi ikke må «vinne» pelssaken – for da vil vi få større kapasitet til å jobbe for andre dyr i landbruket. Denne uholdbare situasjonen tar NOAHs Ark opp i en egen artikkel – vi synes det er viktig at våre støttespillere får innsyn i hvordan enkelte politikere kan påvirke også i slike spørsmål.
«I 2012 vil vi kjempe for en avvikling av pelsdyroppdrett en gang for alle. Samtidig vil vi fortsette å kjempe for andre dyrs rettigheter.»
NOAH lar seg naturligvis ikke stoppe av at Senterpartiet holder igjen på organisasjonsstøtten. I 2012 vil vi kjempe for en avvikling av pelsdyroppdrett en gang for alle. Samtidig vil vi fortsette å kjempe for andre dyrs rettigheter. Takket være dere – våre medlemmer og støttespillere – håper vi å få de kreftene vi trenger for dette arbeidet. Jeg vil på vegne av NOAH takke dere hver og én for at vi har kommet så langt som vi nå er – med ønske om en gledelig jul og et dyrevennlig nytt år!
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2011.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
