Kostråd 2024: Spis mest planter
Spis hovedsakelig plantebasert, og mye mindre kjøtt, egg og dyrefett. Dette sier kostrådene i både Norge (utkastet er nå på høring), Danmark, Tyskland, Sverige og omtrent alle andre land som har kostråd.
Helsedirektoratet har nå sendt utkastet til norske offentlige kostråd ut på høring. Det kommer noen viktige endringer siden sist. Det anbefales nå å velge mest mat fra planteriket, å variere ulike typer frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og belgfrukter, og å bruke planteoljer i matlaging. Noen typer plantemelk er i praksis likestilt med ku-melk.
Omtrent det samme sier også Nordisk ministerråd, Verdens helseorganisasjon, Harvard universitet, verdens ledende kreftforskere og pasientforeninger. Alle baserer sine råd på oppsummert forskning som tydelig viser at dagens kjøttinntak, blant annet i nordiske land, er helseskadelig høyt.
Hva betyr oppsummert forskning?
Det betyr at man systematisk går gjennom all relevant forskning (og ikke plukker ut en og en studie) – som er en enorm mengde studier og vitenskap. Her er det alle typer forskning inkludert: både studier på befolkningsgrupper (epidemiologisk forskning), forskning på celler og dyr (såkalt asal/biologisk/mekanistisk/grunnforskning) og forsøk på mennesker (klinisk forskning).
Oppsummeringene bak kostrådene gjøres etter strenge, standardiserte, nedskrevne, internasjonalt anerkjente regler. Disse reglene kalles metodologi, og beskriver måten man gjør oppsummeringen på. Dette handler også om vitenskapelig standard og dokumentasjon.
Å ha slike regler er svært viktig. Det er fordi hver eneste dag publiseres det i seriøse vitenskapelige tidsskrifter over 100 artikler om kosthold og helse.
Kritikere driver cherry-picking
Det er altså mange uavhengige og seriøse kilder som gir samme kostråd: å spise mindre kjøtt og dyrefett. Det er ikke bare nordiske eller norske kostråd som gjør det.
Vi har likevel hørt noen kritisere de nordiske kostrådene. Fremst kjøttindustriens reklamebyrå Matprat og noen Senterparti-politikere, men også alternative kostholds-influensere og andre forkjempere for kjøtt og dyrefett.
De som er uenige, ser bort fra behovet for denne systematiske, standardiserte og konsekvente metoden for å oppsummere all eksisterende vitenskap. Kritikerne driver ofte med cherry-picking, altså plukker ut, eller velger en og en studie som passer inn i deres teori. Dette er enkelt å gjøre med dagens enorme mengder av publiserte artikler om sammenheng mellom mat og helse.
«Dagens kjøttinntak er helseskadelig høyt.»
Medlemmer av Nasjonalt råd for ernæring, Helle Margrete Meltzer, Liv Elin Torheim, Erik Kristoffer Arnesen og Jøran Sture Hjelmesæth, beskriver dette slik i en kronikk i Nationen 31.07.23:
«Konsekvens er nødvendig for vitenskapelig standard. I forbindelse med kostrådene er det påfallende at de samme debattaktørene vil se bort fra en stor mengde dokumentasjon i form av observasjonsstudier med resultater de ikke liker (kjøtt), mens en brøkdel av samme type studier regnes som fullgodt belegg når de støtter deres unyanserte agenda (UPF – ultraprosessert mat).”
Alle som jobber for å redusere sykdomsbyrden, er enige i at for helsen er det viktig å moderere kjøttinntaket. Dette er pasientforeninger, universiteter, fagmiljøer og helsemyndigheter.
Hva betyr mindre kjøtt i praksis?
Det anbefales å ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt per uke. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit, og 350 gram per uke tilsvarer omtrent én til to middager i uken, og noe pålegg. Når det gjelder ferdigprodukter av kjøtt, eller såkalt bearbeidet/prosessert kjøtt, anbefales det å spise så lite som mulig av disse.
Slik erstatter man ku-melk med plantemelk
Helsedirektoratet skriver i utkastet: «Plantedrikker og meierierstatninger kan bidra med mange av de samme næringsstoffene som ku-melk og meieriprodukter. Velg plantedrikker som er tilsatt kalsium, jod og vitamin B12».
Ikke alle typer plantemelk på det norske markedet er tilsatt jod. De aller fleste typer plantemelk i norske butikker er tilsatt både kalsium og vitaminene D og B12. Men det er kun norskprodusert havremelk som per i dag er tilsatt også jod.
Jod og kalsium, samt vitaminene D og B12 er tilsatt direkte i havremelken. Når det gjelder ku-melk, er disse, samt mange andre vitaminer, mineraler og sporstoffer, tilsatt i kraftfôret til kyrne. Råvarene som er i kraftfôret, samt gress og surfôr/høy inneholder riktignok mange næringsstoffer også naturlig. Men om produsenten ikke kunstig hadde tilsatt kalsium, jod og flere andre stoffer i fôret, ville ku-melk og kjøtt inneholdt betydelig mindre næring, i forhold til dagens mengde.
Denne artikkelen er tidligere publisert i NOAHs Ark #1 2024
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
