NOAHs innspill til melding om jordbrukspolitikken

Matproduksjon står overfor store utfordringer i årene som kommer, og norsk jordbruk må være i stand til å møte behov for endring. De store klima- og miljøutfordringene verden står ovenfor, hensyn til vår egen helse og ikke minst dyrene, må legges til grunn når rammene for Norges fremtidige matproduksjon skal fastsettes. Samtidig må den globale matsituasjonen være et viktig bakteppe når fremtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. Dette gjør en drastisk endring av mat- og landbrukspolitikken nødvendig.

Et klimaregnestykke som ikke går opp

Den norske landbrukspolitikken forsvarer i dag økt norsk jordbruksproduksjon som en solidaritetshandling gjennom norske husdyrs omgjøring av norsk gras til menneskeføde. Virkeligheten innebærer dette en reduksjon av grovfôrbasert produksjon til fordel for kraftfôrbasert produksjon. Dette er en selvmotsigelse. Politikken som fremmes og klimaregnestykket som presenteres går ikke opp. Den eneste potensielle løsningen er en reduksjon av all husdyrproduksjon og konsum av husdyrprodukter.

Husdyrproduksjon – en av de største truslene mot klima og miljø

Internasjonale miljøorganisasjoner fremhever husdyrproduksjon som en av de største truslene mot klima og miljø. I følge FAO er den globale husdyrproduksjonen ansvarlig for nærmere 1/5 av de menneskeskapte klimagassutslipp. Dette er mer enn hele transportsektoren til sammen. Forskning fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at norsk landbruk står for over 15% av de totale utslippene når man bruker en livsløpsanalyse og regner med miljøbelastningen fra blant annet produksjon av innsatsfaktorer som dyrefôr. Av de totale utslippene fra landbrukssektoren er husdyrproduksjonen ansvarlig for 90% av utslippene.

«Den største utfordringen for jordbruket og matproduksjonen i Norge vil være at befolkningen må endre kostholdet sitt slik at utslippene fra produksjonen av kjøtt blir redusert.»

– Miljødirektoratet

I FAOs rapport «Livestock’s long shadow» (2006) legges husdyrproduksjon frem som en av de 2-3 viktigste årsakene til klimaendringer, luftforurensning, avskoging og jordforringelse, vannmangel og vannforurensing, og tap av biologisk mangfold.

En UNEP rapport konkluderte allerede i 2010 med at et skifte i diett bort fra animalske produkter vil være nødvendig for å oppnå en betydelig utslippsreduksjon fra landbrukssektoren. Også Miljødirektoratets nye rapport «M229 – Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» fremhever behovet for å redusere kjøttforbruket for å nå målet om et lavutslippssamfunn frem mot 2050: «Den største utfordringen for jordbruket og matproduksjonen i Norge vil være at befolkningen må endre kostholdet sitt slik at utslippene fra produksjonen av kjøtt blir redusert.»

Bedre utnytting av dyrkbare arealer

Det høye forbruket av animalske produkter i Norge beslaglegger store arealressurser og er lite ressurseffektivt. I dag brukes 70% av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr, men bidrar samtidig bare med 17% av den gjennomsnittlige energien fra kostholdet på verdensbasis. Dersom alle skulle ha et kjøttforbruk på høyde med det vi har i Norge, ville det vært mat til langt færre enn verdens befolkning. Et landbruk som produserer vegetabilsk mat til menneskeføde ville derimot økt mattilgjengelighet i verden med 70% og mette 4 milliarder flere mennesker enn i dag.

Når man i tillegg vet at opp mot 90% av energien går tapt gjennom å la maten gå gjennom husdyr i stedet for å la mennesker spise plantene direkte, blir det tydelig i hvilken grad vi i dag sløser med våre dyrebare ressurser.

Bare 3% av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet. I Norge blir nesten 90% av det fulldyrka jordbruksarealet brukt til å dyrke dyrefôr, mens 83% av arealet nordmenn bruker til vegetabilsk mat og drikke ligger i utlandet. Når man i tillegg vet at opp mot 90% av energien går tapt gjennom å la maten gå gjennom husdyr i stedet for å la mennesker spise plantene direkte, blir det tydelig i hvilken grad vi i dag sløser med våre dyrebare ressurser. Det vil av hensyn til økt matsikkerhet være mest hensiktsmessig å øke produksjonen av korn, belgvekster og grønnsaker i Norge på dyrkede og dyrkbare arealer, og bruke disse produktene til menneskeføde i stedet for å la maten gå gjennom dyr.

Begrenser klimaet i Norge dyrking av grønnsaker?

Innvendinger som forsvarer husdyrproduksjon er at vi i Norge av klimatiske årsaker må regne med å bruke større areal på å produsere en mengde jordbruksvarer enn ellers i verden. Dette stemmer imidlertid ikke. Avlingsnivået for korn og poteter i Norge er betydelig høyere enn verdensgjennomsnittet, og det samme gjelder flere grønnsakarter. Den klimatisk begrensende faktoren for jordbruket i verden er ikke temperatur, men nedbør. Dette har vi rikelig av i Norge hvilket vil si at vi i store deler av landet har bedre vilkår for jordbruk enn verdensgjennomsnittet.

Norge har gode muligheter for å øke produksjon av proteinrike belgvekster som kan erstatte kjøtt på en sunn og bærekraftig måte.

Per i dag produseres det 8230 dekar med erter og åkerbønner i Norge. En studie fra Agrianalyse (2014) hvor de ser på muligheter for å øke matproduksjonen i Norge viser at man ved optimal bruk av nåværende jordbruksareal kan produsere 301 676 dekar belgvekster, mens vi ved optimal bruk av alt tilgjengelig jordbruksareal kan produsere 332 189 dekar belgvekster. Norge har gode muligheter for å øke produksjon av proteinrike belgvekster som kan erstatte kjøtt på en sunn og bærekraftig måte.

Reklame for kjøtt øker kjøttforbruket

Opplysningskontorene for egg og kjøtt og Opplysningskontoret for meieriprodukter har så godt som monopol på opplysningsinformasjon om mat til den norske befolkning. Ordningen fungerer slik at jo mer kjøtt folk kjøper, jo mer penger blir det til å reklamere for ytterligere kjøttøkning. De disponerer gjennom omsetningsavgiften et langt høyere reklamebudsjett enn andre landbrukssektorer kan drømme om. Disse kontorene bør ideelt sett nedlegges da de kun bidrar til å øke forbruket av miljøbelastende matvarer ytterligere, samtidig som det har vist seg at de villeder forbruker til å tro at reklamen for produktene de fremmer er statlige anbefalinger om forbruk.

I dag blir forbrukere til stadighet presentert for middagstips inneholdende kjøtt, fisk og andre dyreprodukter, mens tips om hel-vegetariske middager og andre måltider er fraværende.

Opplysningskontorene for frukt, grønt og brød kan i stedet suppleres med et næringsuavhengig opplysningskontor for mat og helse, som også kan formidle opplysning om matens påvirkning på dyr og miljø i sin informasjon. I dag blir forbrukere til stadighet presentert for middagstips inneholdende kjøtt, fisk og andre dyreprodukter, mens tips om hel-vegetariske middager og andre måltider er fraværende.

Barns læring om mat må ikke styres av kommersielle interesser

I dag er det næringsaktører innen kjøttindustrien som står for læreverket i skolen – hvilket strider mot prinsipper om at kommersielle aktører ikke skal ha tilgang til å systematisk fremme sin virksomhet innen skolen. Barns læring om mat må tas på alvor av regjeringen, og ikke overlates til næringsaktører med kommersielle interesser. Som et minimum må læreverk være utformet av nøytrale aktører, og informere om de problematiske sidene ved animalsk baserte matvarer.

Muligheter for endring

For å kunne redusere produksjonen og forbruket av husdyrprodukter vil det være nødvendig å utvikle nye økonomiske virkemidler for miljø og matsikkerhet over jordbruksavtalen. Det er et stort behov for tiltak som kan øke plantebasert matproduksjon i Norge. For eksempel:

• Tilskuddsordninger og forskningsmidler.
• Jordbruksareal som egner seg dårlig til korndyrking kan utnyttes til produksjon av annen plantekost.
• Energibesparende teknologi i drivhus.
• Økonomisk støtte til forskning på teknologi som kan bidra til mer effektive og miljøvennlige produksjonsmetoder av plantebasert kost.
• Tollavgifter må justeres og tollregler må forenkles slik at vegetarisk baserte matvarer som ikke produseres i Norge kan importeres.
• Merverdiavgiften kan brukes mer effektivt ved å øke avgiften for klimabelastende husdyrprodukter og redusere eller fjerne den for plantebasert mat.

Et mulig virkemiddel for å redusere kjøttkonsumet er å gjøre kjøtt langt dyrere enn hva det er i dag. Et klimatillegg eller en klimaavgift på kjøtt kan være en løsning, et annet tiltak vil være å begrense tilskudd til husdyrproduksjon. Grønn skattekommisjon foreslår avgift på alle utslipp fra jordbruket, klimaavgift på kjøtt og reduksjon i produksjonsstøtten for storfe. Parallelt må det legges til rette for at varer basert på mindre ressurskrevende og mer miljøvennlig vegetabilsk produksjon blir billigere.

De fleste er nok enige i at det gir liten mening at en pakke vegetabilske burgere er mange ganger dyrere enn tilsvarende burgere av kjøtt – til tross for at råvarene i de vegetabilske burgerne i utgangspunktet er langt mindre ressurskrevende i produksjon enn en brøkdel av innsatsvarene i produksjonen av kjøtt.

Større tilgjengelighet av vegetariske produkter i Norge

Forbrukerne etterspør i stadig større grad produkter som er produsert på en måte som ikke skader dyr eller miljø, og det etiske aspektet ved dyrehold vektlegges også i stadig økende grad i samfunnet. En av grunnene til det mangelfulle tilbudet av vegetariske produkter i Norge kan være at vi ikke har norske produsenter av vegetarmat. Dermed må vegetariske produkter importeres fra utlandet noe som påvirker både tilgjengelighet og pris.

For å kunne øke tilbudet av vegetarmat i matsektoren må distributører satse på produktutvikling av vegetariske produkter, og butikkjedene må gjøre disse produktene tilgjengelige for forbrukerne ved å la de bli en del av vareutvalget.

Forbrukerne etterspør i stadig større grad produkter som er produsert på en måte som ikke skader dyr eller miljø, og det etiske aspektet ved dyrehold vektlegges også i stadig økende grad i samfunnet.

Til sammenligning har Sverige flere store produsenter av vegetariske kjøtt-alternativer. For eksempel tilbyr Oatly en rekke havrebaserte melkeprodukter som har blitt svært populære. Dette er reell mat for fremtiden som Norge burde kunne satse stort på. Både folkehelse, dyrevernhensyn og miljømessige årsaker tilsier at myndighetene bør støtte opp under trenden man ser ta form med å utvikle vegetarbaserte produkter. Norge bør ta de i den næringsutviklingen denne trenden muliggjør og legge til rette for produktutvikling og innovasjon for vegetariske produkter. Det er ingen grunn til at norske innovatører ikke skal oppmuntres og gis mulighet til å ta andeler av det vegetariske markedet på linje med f.eks. svenske.

Viktig innovasjon

I forbindelse med forskning og innovasjon ønsker NOAH også å henlede myndighetenes oppmerksomhet på forskning som utføres bl.a. på Universitetet for miljø- og biovitenskap på kjøttproduksjon basert på celledyrkning. Professor Stig Omholt ved UMB inviterte for få år siden til verdens første seminar om denne teknologien, avholdt i Norge, og miljøet på UMB er sammen med forskningsmiljøer i Nederland og USA pionerer innenfor dette området. Imidlertid er NOAH kjent med at norske myndigheter selv ikke på forespørsel fra forskerne selv, har vært interessert i å bidra til denne banebrytende forskningen, som per i dag i stor grad er motivert ut i fra miljøhensyn.

Klarer man eksempelvis å halvere produksjonen av kyllinger og få folk til å konsumere vegetarmat isteden, vil man ha spart 30 millioner dyr for betydelige lidelse forbudet med fysiske plager, stimulifattig liv og smertefull behandling.

NOAH oppfordrer regjeringen til å bevilge midler for å få fortgang i denne delen av matteknologisk forskning – Norge har mulighet til å være en spydspiss innenfor denne type innovasjon som har potensiale til å forene ellers steile motparter i matpolitiske diskusjoner. Produktet som utvikles vil være så godt som fri fra de problemer knyttet til dyreetikk, dyrevelferd og miljøkonsekvenser som kjøttproduksjon basert på levende dyr bærer med seg, om enn noen (men ikke alle, særlig ikke de smittemessige farene) av de helsemessige bekymringene for kjøttforbruket vil kunne forbli noen av de samme.

Dyrevelferdsproblemene i takt med økt kjøttproduksjon

God dyrevelferd er et mål i seg selv, og er et gode for samfunnet. Videre har dyr etter norsk dyrevelferdslov egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker. NOAH utfordrer til å gå bort i fra den sterke fokus på husdyrhold som preger norsk landbruks- og distriktspolitikk. For å aktivt forebygge problemer med dyrevelferd og ta miljøproblemene ved husdyrproduksjon på alvor, bør det være et mål i seg selv å satse sterkere på næringer som ikke involverer utnytting av dyr. NOAH etterlyser fokus på at redusert kjøttkonsum- og produksjon er et viktig virkemiddel for å hindre lidelse for dyr. Klarer man eksempelvis å halvere produksjonen av kyllinger og få folk til å konsumere vegetarmat isteden, vil man ha spart 30 millioner dyr for betydelige lidelse forbudet med fysiske plager, stimulifattig liv og smertefull behandling.

📄Les hele NOAHs innspill til melding om jordbrukspolitikken (PDF)