Intervju: Tomine Harket - Vi kan ikke bare lukke øynene
Som barn reiste Tomine Harket mye rundt, og fikk se elefanter og aper brukt som underholdning. Det vekket dyrerettighetsforkjemperen i henne. Nå er en av hennes hjertesaker dyrene i kjøttindustrien.
Blandingshunden Miley er heldig, hun har nemlig Tomine Harket som “mamma”, og Tomine har et stort hjerte for alle dyr. Du har kanskje sett henne som foreldreløse Annie på teaterscenen, i Melodi Grand Prix, Stjernekamp eller på VG-lista med Unge Ferrari? Eller fått med deg Tomines vokal-bidrag i Alan Walker-låten ”Darkside” fra 2018, som er sett over ½ milliard ganger på Youtube og ble nominert til Spellemannprisen samme år? Artisten og skuespilleren Tomine debuterte med egen EP i år, og har en stor fan-skare i sosiale medier. Men det aller fineste med Tomine er hennes engasjement for dyrene. Selv om Tomine har vokst opp i et hjem med allergikere, og egentlig var litt redd for hunder da hun var liten, er dyrene noe av det viktigste i livet hennes. Tomine har også engasjert seg i kampen for dyrenes rettigheter, har bidratt med å sette fokus på pelsdyrenes lidelser, og har brukt stemmen sin til å oppfordre flere til å engasjere seg for dyrene.
– Hva er din hjertesak?
– Det er nok dyrene i kjøttindustrien, og jeg har vært vegetarianer en stund nå. For meg startet det med at jeg for 9 år siden tenkte «vet du hva, jeg er ikke så fan av kjøtt, så jeg bare slutter å spise det, jeg synes ikke det er nødvendig». Og så når jeg ble vegetarianer, ble jeg mer interessert i å se dokumentarer om kjøttindustrien, og da ble jeg bare enda mer interessert og engasjert. Da var det helt klart for meg: «Jeg skal aldri mer spise kjøtt igjen!»
– Er det noe du også gjerne oppfordrer andre til?
– Ja, men det jeg alltid har sagt til vennene mine, er at dere må ikke bli veganere med en gang. For det er så mange som sier «åh, jeg klarer ikke å være helt veganer». Men ta en kjøttfri dag i uka, da! Prøv det! Prøv to og så prøver du tre, og bare ta det forsiktig, for bare det å være kjøttfri tre dager i uka, eller en dag i uka, gjør veldig stor forskjell. Bare man er bevisst! Og det synes jeg man skal være med alt – alt fra klær man kjøper, til alt av produkter. Det er så mye som blir testet på dyr, men det er veldig vanskelig med en gang å vite hva. Da jeg gikk ordentlig inn i det, så skjønte jeg at det er vanskelig. Som firmaer som selger i Europa, hvor det er forbud, så tenker jeg «det er jo ikke testet på dyr». Men, joda, Estee Lauder tester jo i Kina… Jeg tenker at alle må gjør det beste de kan. Men, nei, jeg kommer aldri til å spise kjøtt igjen, det gjør jeg ikke!
– Du har vært vegetarianer lenge, og har sikkert noen gode tips til dyrevennlig julemat?
– Jeg lager alltid min egen mat, og det er nøttesteken jeg liker best. Jeg lager forskjellige typer hvert år, prøver meg litt frem. Det er veldig gøy å lage, og det ser skikkelig bra ut. Jeg opplever alltid at folk som spiser kjøtt også vil prøve den. Det er mye man kan lage, jeg liker også å lage veganske medisterkaker, vegisterkaker. Jeg elsker å lage mat til venner, og gjerne så de ikke merker at det er vegetar – som for eksempel taco med veggiskjøttdeig. Det er så utrolig mye veganmat man kan lage på en måte så folk ikke merker at de ikke spiser kjøtt. Det er jo bare vane at alt skal være kjøtt – det smaker akkurat likt hvis man lager med det rette krydderet og tilbehøret.
– Hvilke dokumentarer var det som fikk deg til å bli mer engasjert?
«Det jeg sliter mest med, er at folk sier «det klarer jeg ikke å se på» når man vil vise dem hva som skjer med dyrene.»
– Jeg tror det var «Earthlings». Jeg var jo vegetarianer allerede, men det var da jeg tenkte «nei, nå skal jeg faktisk aldri røre kjøtt». Det jeg sliter mest med, er at folk sier «det klarer jeg ikke å se på» når man vil vise dem hva som skjer med dyrene. Jeg tenker «du kan ikke si det!» – det er «ignorance is bliss»-holdning. Mange tenker at om man bare lukker øynene, så har det ikke skjedd. Men vi kan ikke bare lukke øynene. Om man synes det er så forferdelig å se på dyr i kjøttproduksjonen, så ikke spis kjøtt! Hvis du ikke klarer å se hvordan det produseres, så er det jo åpenbart at det er helt feil. Hvorfor skal du støtte det? Det er også mange som drar den «det er ikke sånn i Norge». Men det er det! Selvfølgelig er det forskjeller, men det skjer absolutt i Norge også. Vi tror at Norge er så jævlig perfekt…
– Reklamen viser lykkelige kuer som hopper rundt på en gressplen, høner som får være ute og griser som roter i gjørma. Mens over 99% av griser og kyllinger aldri ser sola.
«En venninne av meg jobba på slakteri, og hun slutta å spise kjøtt, fordi hun så hvordan det fungerte.»
– Det er helt forferdelig. Griser er jo veldig like hunder… Jeg blir skuffa over menneskeheten når man ikke vil se hva dyr er og hvordan de har det. Folk tror at hvis det står på pakka at det er frittgående høner så er det greit, men det er tull. Hvis man virkelig vil vite så må man gå til gården selv, og så må du se med dine egne øyne hvordan de har det. Noen tar alt for god fisk bare noen annen har sagt at det er greit. En venninne av meg jobba på slakteri, og hun slutta å spise kjøtt, fordi hun så hvordan det fungerte. Hun fikk helt nok – og det sier litt. Vi har bare valgt at hunder er kjæledyr, og de er våre beste venner. Men hva med grisen som er superintelligent og har like mye følelser? Venninna mi har en gris hjemme hos seg. Grisen som heter Pelle og min hund leker sammen. Selv om jeg er veldig glad for at folk synes at det er forferdelig med for eksempel hundekjøttfestivalen i Kina, så skulle jeg ønske at de følte likt for grisene også.
– Kan du si litt om hunden din, Miley?
– Jeg har egentlig ikke vært vant til dyr. Vi har så mye allergi i familien, så jeg har ikke vokst opp med dyr. Vi har bare hatt fisker, små haier hos mamma, og de var skikkelig kule. Men så for 3 år siden, tenkte jeg at nå vil jeg ha hund. Jeg tenkte at nå er jeg gammel nok til å kunne ha ta det ansvaret. Jeg og eks-kjæresten min fikk henne sammen, vi fant henne på finn.no faktisk… Det var visst et «mistake-kull», hvor det var to hunder på en gård som hadde fått unger. Hun er superblanding, masse raser. Jeg har skrevet det ned for jeg glemmer alt hva hun er. Morfaren er kinesisk nakenhund med pels og chow chow, mormoren er labrador, ridgeback og rotweiler, de to er da foreldrene til moren, og faren er dvergpincher. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så glad i en hund. Jeg har alltid likt hunder, men vært litt redd for dem. Jeg hatt veldig respekt for hunder og dyr generelt. Og så sekundet jeg fikk meg hund selv, så er jeg så uredd og bare elsker alle hunder! De er bare så fantastiske. Miley er som en liten baby, hun er så utrolig kosete og trygg
– Du har også vært spesielt engasjert for pelsdyrene?
– Ja, jeg har alltid passet på å dele om NOAHs fakkeltog mot pels, og skrevet på instagram så følgerne mine skal bli oppmuntret til å komme. Jeg synes det var veldig på tide med et forbud mot pelsdyroppdrett. Jeg synes alle lovendringer for dyrene har tatt så sykt lang tid. Men det er utrolig kult at det skjer nå. Og det er fantastisk at det er så mange store merker som forbyr pels nå. Prada stod fram om at de skulle slutte med pels, og da kom de andre merkene etter. Da har de ikke noe valg, da ser du jo bare dust ut hvis du ikke følger det. Det er på samme måte som at når «Synnøve» lager vegansk ost, må «Tine» gjøre det også. Man må bare henge med, og det er så kult at det blir en «chain-reaction». Jeg husker at jeg kjøpte pels i London da jeg var 14 år – det var et skjerf som var lilla og ganske billig. Så jeg tenkte at det her er jo ikke ekte pels. Men da jeg kom hjem, søkte jeg på merket og fant ut at det var kanin! Jeg gråt og var helt ødelagt av at jeg hadde kjøpt pels uten å tenke på det; jeg har kjøpt en død kanin som noen har flådd, det var ille å tenke på. Og etter det har jeg vært mye mer nøye på å sjekke hva ting egentlig er, og har aldri kjøpt pels mer.
– Ja, det meste av pels som selges nå er jo pelsdetaljer som folk ikke tenker på som pels.
– Jeg tenker egentlig at folk bruker ikke pels lenger, men det er nok mange som lar seg lure. Jeg kikket en gang på en nøkkelring på en butikk på Gardermoen som jeg syntes var fin. Den hadde en sånn pelsdott på seg, og alle var farget lilla, rosa og andre kule farger. Men da hadde jeg lært, så jeg spurte «er det ekte pels?» Og dama i butikken smiler og sier «ja, det er pels. Da sa jeg «æsj, da skal jeg i hvert fall ikke ha den», og dama i butikken ble helt satt ut. Men det begynner å snu, det er veldig forskjell fra 10 år siden til nå. Før reklamerte butikker med ekte pels og ekte skinn. Nå reklamerer de heller med veganske alternativer. Det er veldig positivt.
– Hva tenker du om bruk av dyr til underholdning?
«Dyrehager og sirkus – alt det der er jeg veldig imot.»
– Det er jeg heller ikke så fan av. Dyrehager og sirkus – alt det der er jeg veldig imot. Jeg var en tur i San Diego Zoo, og det gjorde inntrykk på meg, det var rett og slett helt jævlig. Da tenkte jeg at jeg skal aldri besøke noen delfinarier, dyrehager eller noe sånt igjen. Jeg synes det er unaturlig og sykt at noen har bestemt at vi skal frakte disse stakkars dyrene vekk fra der de lever naturlig, at vi skal ta fra dem det. Vi tar oss så stor frihet bare for å kunne tjene litt penger på at folk skal se på dem. Jeg var også i Marokko, i Marakesh, og på markedet der går det små apekatter rundt i lenker, som man kan betale for å ta bilder med. Det er mange idiot-turister som faktisk betaler en liten femtilapp for å få et bilde med den apen. Jeg har sett at apene blir slått, og jeg begynte å gråte bare jeg så en ape der. Jeg prøvde å finne ut om jeg kunne anmelde det eller gjør noe for å hindre det. Men dyr i fangenskap klarer seg jo ikke hvis man bare slipper dem fri, så det er veldig vanskelig å gjøre noe der og da. Jeg skulle ønske man kunne handle med en gang, at det var steder som tok imot slike dyr, at man bare kunne redde dem. Men det er jo ikke sånn det henger sammen – det handler om at folk gjør det mulig å tjene penger på utnytting av dyr. Det er så utrolig viktig at folk ikke støtter det og betaler for det – det er i alle fall noe alle burde kunne gjøre. Jeg har også ridd på elefanter og sett at de har blir slått og stukket med elefantkrok hvis de ikke går riktig vei. Det er derfor jeg har blitt engasjert for dyrs rettigheter, fordi jeg har sett og vært med på flere sånne ting da jeg var liten. Jeg synes det er så rart at det ikke er mange flere som reagerer, at de bare trekker på skuldrene og aksepterer denne type ting som underholdning. Dyrs rettigheter handler om å være bevisst!
Om Tomine Harket
- Er skuespiller og artist.
- Har vært med på Melodi Grand Prix og Stjernekamp.
- Sang på Alan Walker-låten «Darkside» i 2018. For låten ble de nominert til Spellemann-prisen 2018.
- Gitt ut album med Unge Ferrari (2016) og egen EP “I’m not crying, you are” i 2020.
- Er vegetarianer og bor med blandingshunden Miley
Vil du støtte NOAHs arbeid for dyrene i landbruket?
Bli medlem!