Hun kom selv til prisutdelingen, og forsikret at hun var stolt og glad for prisen, men tilla samtidig: – Det er jo en selvfølge at man skal verne om dyrene og ikke noe man skal behøve å belønnes for…
For 105 år siden ble Theresia født på landsbygden i Skåne i Sverige, og faren var forvalter på en gård med mange dyr. Som for mange andre barn oppvokst på gård, ble dyrene venner og lekekameerater for Theresia. Men da hun gjorde den smertefulle oppdagelsen at dyrenes liv ikke ble ansett for mye verdt i de voksnes verden, tok hun sine egne modige konsekvenser av denne innsikten i svært tidlig alder:
– Fire år gammel gikk jeg en dag ut som vanlig ut til låven for å leke med mine venner, kalvene. Da oppdaget jeg at en av dem var borte. På kvelden ble det servert kalvestek. Jeg forsto at det var min venn som ble servert. Denne hendelsen gjorde meg til overbevist vegetarianer. Man spiser ikke vennene sine, sier Teresia.
– Men for en fireåring på tidlig 1900-tall som til og med bodde på gård med husdyrproduksjon, var det ikke lett å kjempe seg til en vegetarisk livsstil. Da som nå ble det skapt en avstand mellom dyr og produkt; man skulle ikke tenke for mye på hvem man spiste. Theresia måtte finne ut av sammenhengene på egen hånd:
– Da jeg oppdaget at jeg hadde spist en kylling som jeg hadde kjelet mye med, fikk jeg sjokk. Siden det var jeg veldig forsiktig. Jeg ble ikke fullt ut vegetarianer før jeg fant ut at det var kjøtt i puddinger, stuinger og denslags, forteller hun.
Theresia har vært aktiv i Svenska Vegetariska Föreningen og Riksförbundet Hälsofrämjandet i over 70 år, og jobber fortsatt med å promotere en vegansk livsstil. Hun har opplevde tidligere tider hvor kjøtt ikke var hverdagskost og dagens situasjon hvor kjøttforbruket i de vestlige landene har eksplodert og fortsatt er økende. Likevel tror hun at stadig flere vil bli vegetarianere fremover – om ikke annet så fordi vi blir nødt til det:
– Om maten skal holde til alle her på jorden er det eneste rette å spise vegetarisk. Verken vann eller mat kommer til å holde til alle, hvis man skal fortsette å la maten ta omveien gjennom dyr slik man gjør i dag, avslutter hun.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2007.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- Aftonbladet 2005-10-24
- Djurens Rätt 25/6/06
- Sydsvenskan 21/12/06
