Stopp hvalfangsten!

Motstand mot hvalfangst har vært en viktig sak for NOAH gjennom alle år – og gradvis har vi flyttet opinionen til hvalenes fordel. Flere undersøkelser om hvalfangst opp igjennom årene viser at flertallet av befolkningen i Norge er kritiske til hvalfangst. Samtidig er det stadig færre som spiser hvalkjøtt og flere som ønsker å verne hvalene på grunn av deres økologiske rolle i havet.

Med din signatur kan du synliggjøre ditt engasjement for hvalene. NOAH vil levere underskriftene til norske myndigheter med krav om å stanse hvalfangsten. Din signatur hjelper også NOAH med å skape debatt rundt fangsten og øke det politiske presset som trengs for å verne hvalene.

Bakgrunn

Norge er ett av tre land som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst, til tross for internasjonal kritikk. De andre to landene er Japan og Island – men Island vurderer å slutte og har trappet ned.^[2]

Det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst ble vedtatt av International Whaling Commission i 1982 – for  over 40 år siden.^[3] Forbudet mot hvalfangst var begrunnet i at hvalfangsten hadde ført flere hvalbestander til randen av utrydning. Verdens hval-biomasse ble redusert med hele 85% på grunn av industriell hvalfangst.^[4] Norge var sterkt bidragende til dette.^[5]

Norge motsatte seg å bli med i den internasjonale fredningsavtalen for hval og avvikle fangsten, og har siden forbudet drept mer enn 15 000 vågehvaler.^[1] I mange år ble markedsføring av hvalkjøtt subsidiert av staten, men i 2020 ble tilskuddene avviklet.^[6] Norge tar livet av flere hvaler enn noe annet land.^[1]

Norske myndigheter har hevdet at vågehvalen ikke er i fare og at fangst er «bærekraftig». Men i 2022 viste en rapport fra den statlige Vitenskapskomiteen at det er «vanskelig å beregne bestandsstørrelse» av vågehval, og at «kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull» når det gjelder vågehvalbestanden.^[7]

Hvalene skytes med granatharpun. Det betyr at det er festet en ekspanderende granat på harpunen, og når denne treffer dyret eksploderer granaten for å lage mest mulig skade i musklene og organene. 1 av 5 hvaler som blir skutt med granatharpun lider i lang tid før de dør – opp mot 25 minutter og gjennomsnittlig i 6 minutter.^[9] Men også de hvalene som blir registrert «umiddelbart døde» lever gjennomsnittlig i ett minutt med granatharpun eksplodert inne i kroppen.^[9]

Lever hvalen i lengre tid etter å ha blitt harpunert, blir den halt inn etter harpunlinen, og skutt med rifle i tillegg.^[10] I 2023 fjernet myndighetene kravet om «ferdskriver» som registrerte antall skudd. Dermed er det ingen kontroll på hvalfangsten.^[11]

Hvorfor et hvalfangstforbud er viktig

Zoologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kåre Elgmork, uttalte allerede i 1996 at «hvalfangsten har vært historiens mest gigantiske dyreplageri. Selv med vår tids teknologi er det umulig alltid å avlive en hval raskt og humant (…) Kanskje vi bedre innser den etiske dimensjonen ved hvalfangsten ved å tenke seg at man skyter en harpun inn i en elg fra en bil og lar den trekke bilen etter harpunlinen fra såret i opptil en time!» ^[17]

Også folk innenfor hvalfangstnæringen innrømmet at de nye metodene ikke var så smertefrie som myndighetene skulle ha det til – tidligere hvalfanger Ivan Nøtnes uttalte: «Fangstmetodene vi har i hvalfangsten er umenneskelige. Sprengharpunen gjør kanskje at hvalen blør fortere ihjel. Men pinslene er enorme.»^[18]

Ny forskning viser at hvaler spiller en essensiell rolle for havets økosystemer. De øker til og med havets evne til karbonfangst, som er viktig for å motvirke klimaendringene.^[12] Hvalene transporterer næringsstoffer fra havdypet opp til havoverflaten, slik at planteplankton kan vokse. Forskere har kalt dette for «hvalpumpen». Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson skriver i boken «På naturens skuldre» (2020): «Slik trærne i Amazonas er en biologisk pumpe som påvirker vannets evige kretsløp, driver de store hvalene et pumpesystem som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet.»^[13]

Hvalene fører til vekst av planteplankton. Planteplankton binder CO₂, og er basis for annet liv i havet. Derfor er flere hvaler positivt også for andre marine arter.

Stikk i strid med norske myndigheters påstand om at hvaler «spiser opp fiskene», viser nyere studier at hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill.^[14] En studie uttrykker det slik: «The recovery of baleen whales and their nutrient recycling services could augment productivity and restore ecosystem function lost during 20th century whaling.»^[15]

Hvalene bidrar også til å binde CO₂ i havet når de dør naturlig og synker ned til bunnen.^[16] Havet trenger flere levende hvaler – men havets økosystemer gavnes også av at hvalene får dø naturlig, og ikke fjernes fra havet ved fangst.