Ved å ta livet av hvaler skader vi hvalene, havet - og oss selv. Signer vår underskriftskampanje for å styrke vern av hvalene og stoppe hvalfangst!
Det er 40 år siden verden bestemte seg for å frede hvaler og innføre stans for hvalfangsten – «hvalfangstmoratoriet». Men Norge fortsetter å ta livet av hvaler stikk i strid med den internasjonale miljøavtalen. Det er på tide å verdsette levende hvaler!
Vågehvalene er høyt utviklede pattedyr med smertefølelse og kompleks sosial struktur. De er svært viktige for å opprettholde havets økosystemer og evne til å binde CO2 – og dermed motvirke klimaendringer.
Norge tar livet av flest hvaler i verden
Norge tar livet av flere hvaler enn noe annet land[1], og er ett av bare tre land som tillater kommersiell hvalfangst. De andre to landene er Japan og Island – men Island har varslet at de vil slutte med hvalfangst i 2024.[2]
Det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst ble vedtatt av International Whaling Commission i 1982 – for 40 år siden.[3] Forbudet mot hvalfangst var begrunnet i at hvalfangsten hadde ført flere hvalbestander til randen av utrydning. Verdens hval-biomasse ble redusert med hele 85% på grunn av industriell hvalfangst.[4] Norge var sterkt bidragende til dette.[5]
Norge «reserverte» seg mot hvalfangstforbudet, og har siden forbudet drept mer enn 15 000 vågehvaler.[1] I mange år ble markedsføring av hvalkjøtt subsidiert av staten, men i 2020 ble tilskuddene avviklet.[6]
I 2022 fant Vitenskapskomiteen at kunnskapen er dårlig om vågehvalbestanden.
Norske myndigheter har hevdet at vågehvalen ikke er i fare og at fangst er «bærekraftig». Men i 2022 viste en rapport fra den statlige Vitenskapskomiteen at det er «vanskelig å beregne bestandsstørrelse» av vågehval, og at «kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull» når det gjelder vågehvalbestanden.[7]
Det viser seg å være stor usikkerhet rundt vågehvalbestanden.
Norge tar livet av drektige hvaler
Samtidig som man ikke har oversikt over alle trusler mot vågehvalbestanden, drives hvalfangsten i en tid på året hvor hvalene er drektige, og også kan være i følge med unger fra fjoråret. Rapporten fra Vitenskapskomiteen viser at 2/3 av hvalene som skytes er hunner, og en stor andel av dem er drektige.[7]
77% av skutte hvaler er hunner, og en stor andel av dem er drektige.
Vitenskapkomiteen skriver: «Several studies demonstrate strong female biased sex ratio in the catch from the northernmost areas. The pregnancy rate of female whales hunted in the Northeast Atlantic is high, and 131 of the 350 (37,4%) females caught in 2018 carried fetuses. The proportion of females in the catch in 2018 was 77% (VKM, 2019). In an older study from the Barents Sea, as much as 94% of the mature females caught were pregnant.»[7]
Havforskningsinstituttet skrev i 2021 at andelen hunnhvaler i fangsten er økende.[8] Å ta livet av drektige hvaler er både etisk problematisk og bidrar til en sterkere reduksjon av bestanden.
Død hval med sår etter granatharpunen.
Skutte hvaler lider
Vågehvalene er høyt utviklede pattedyr med smertefølelse og kompleks sosial struktur, som fortsatt i stor grad er ukjent for mennesker. De kan bli opptil 50 år gamle.[7] Hvalene skytes med granatharpun. Det betyr at det er festet en ekspanderende granat på harpunen, og når denne treffer dyret eksploderer granaten for å lage mest mulig skade i musklene og organene.
En av fem hvaler lider i lengre tid før de dør – opptil 25 minutter.
En av fem hvaler som blir skutt med granatharpun lider i lang tid før de dør – opp mot 25 minutter og gjennomsnittlig i 6 minutter.[9] Men også de hvalene som blir registrert «umiddelbart døde» lever gjennomsnittlig i ett minutt med granatharpun eksplodert inne i kroppen.[9] Lever hvalen i lengre tid etter å ha blitt harpunert, blir den halt inn etter harpunlinen, og skutt med rifle i tillegg.[10] Det er ikke krav om fysisk inspektør om bord på hvalfangstskutene, kun elektronisk «ferdskriver».[11]
Alle typer hvaler er viktige for havøkosystemene. Foto: Bryant Austin
Hvalene er havets helter
Ny forskning viser at hvaler spiller en essensiell rolle for havets økosystemer. De øker til og med havets evne til karbonfangst, som er viktig for å motvirke klimaendringene.[12] Hvalene transporterer næringsstoffer fra havdypet opp til havoverflaten, slik at planteplankton kan vokse. Forskere har kalt dette for «hvalpumpen». Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson skriver i boken «På naturens skuldre» (2020): «Slik trærne i Amazonas er en biologisk pumpe som påvirker vannets evige kretsløp, driver de store hvalene et pumpesystem som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet.»[13]
Hvalene fører til vekst av planteplankton. Planteplankton binder CO2, og er basis for annet liv i havet. Derfor er flere hvaler positivt også for andre marine arter.
Hvaler har lignende funksjon for økosystemene i havet som trærne i Amazonas regnskoger har på land.
Stikk i strid med norske myndigheters påstand om at hvaler «spiser opp fiskene», viser nyere studier at hvalenes rolle i næringsrettet kan øke bestander av fisker som f.eks. krill.[14] En studie uttrykker det slik: «The recovery of baleen whales and their nutrient recycling services could augment productivity and restore ecosystem function lost during 20th century whaling.»[15]
Hvalene bidrar også til å binde CO2 i havet når de dør naturlig og synker ned til bunnen.[16] Havet trenger flere levende hvaler – men havets økosystemer gavnes også av at hvalene får dø naturlig, og ikke fjernes fra havet ved fangst.
Nordmenn skeptiske til hvalfangst
I 2021 utførte Respons Analyse en undersøkelse som viste at bare 2 % av nordmenn spiser hvalkjøtt ofte.[17] Ingen under 35 år svarte at de spiser hvalkjøtt ofte.
6 av 10 nordmenn er kritiske til hvalfangst. Bare 2% spiser hvalkjøtt ofte.
Samme undersøkelse viste også at flertallet av nordmenn er skeptiske til selve fangsten: 65 % mener at det er uakseptabelt at nærmere 1 av 5 hvaler som blir tatt livet av i norsk hvalfangst ikke dør umiddelbart, og at noen hvaler bruker opptil 25 minutter på å dø. 63 % mener at det er uakseptabelt at over to tredjedeler av hvaler som blir tatt livet av i norsk hvalfangst er hunner, og en stor andel av dem er drektige. 54 % av de spurte mener kunnskap om hvalens økologiske rolle bør føre til redusert hvalfangst.
Hjelp hvalene
Ved å signere denne kampanjen støtter du NOAHs arbeid for å verne hvalene. NOAH vil levere underskriftene til norske myndigheter med krav om å stanse hvalfangsten. Du kan også hjelpe hvalene ved å bli medlem i NOAH.
