Urgamle behov
«Urgamle behov» er et meget ambisiøst bokprosjekt av Mark Philip Carol som tar for seg selen og menneskets virkelighet i forhold til hverandre.
Historien inneholder tre stemmer i den hensikt å få frem konfrontasjonene mellom mennesket og dyret, mennesket og mennesket, mennesket og miljøet og mennesket og mennesket selv. Det finnes kun 79 eksemplarer av boken som er rikt illustrert med raderinger og tresnitt av Alan James Robinson og for øvrig håndlaget.
Mennesket:
Gutten våknet i følge med lyset fra dagen. Tåken letter, og isen i havnen begynner å bryte opp. Tiden nærmer seg. De neste få dagene vil bli tilbragt i forventning, i frykt. Dette vil bli hans første tur til isflakene der hvor hunnselene føder sine unger, siden hans far døde der for et år siden. Det er en spesiell tur, for en som har til hensikt å huske, å endelig klargjøre, og så forhåpentligvis å glemme. En endelig tur, en tur for å hylle minnet om hans far, en tur for å rense sinnet for skylden han føler for ikke å ha vært i kanoen den siste gangen den ble brukt. Også ønsker han aldri å reise tilbake til isflakene mer.
Han er ikke en ung gutt, men allikevel en gutt. Han er etterkommer fra de opprinnelige Acadian hvalfangere som bosatte seg på kysten av Newfoundland tidlig på 1700-tallet. Ekstremt suksessfulle fangere, i løpet av en periode på hundre år hadde de redusert flokken av hvalross og gråsel nær til utryddelse. På søken etter et bedre liv hadde mange av disse hvalfangerne flyttet (bosatt seg) til Magdalen Islands og begynt å fange grønlandssel. Hans far som generasjoner av fedre før ham hadde vært noe av en fangstmann. Han hadde vært en landsmann og hadde fanget selungene på samme måte som sine forfedre, med en treklubbe.
Han vil reise i en kano, en liten robåt utstyrt med meier til å bruke på isen. Formasjonene av is som han vil dra til blir til på overflaten av havet. Grønlandsselene kommer til dem i slutten av februar for å føde ungene sine. Til disse samme formasjonene av is kommer bøndene i sine kanoer. Det er der de klubber selungene, kvitungene til døde, og så flår pelsen og fettet av skrottene deres.
Gutten vet hva de gjør, for han har sett dem.
Selungen:
Hvit lys: behov behov (ønske ønske): varme, lukt, smak: ikke noen varme, ikke noen lukt, ikke noen smak.
FRYKT! SKRIK! SKRIK! SKRIK!
Lyd: mørke figurer, gode lukter, varme, varm smak, søt smak, god smak: tilfredshet, rulling, blått lys: ingenting: ikke noe lys, savn.
Selmora:
Hun har svømt årstidens reise
Hennes tid er nær
hun føler lyden
hardt vann det har formet seg
snart begynner livet
urgammelt behov oppfylt
livets syklus det er sterkt.
Hvorfor hvorfor
sorgtunge (triste) følelser kommer
minner av sorg og smerte
en følelse av behov
for å slutte sirkelen
svømt siste årstidens reise.
Men sorgtunge minner
de forsvinner
gode minner de kommer
hennes tid er nær
snart begynner nytt liv
årstidens syklus fortsetter.
«Urgamle behov» er en original beretning om grønlandsselen og Magdalen gjennom øyene til Mark Philip Carol. Det er et resultat av en tur foretatt denne siste våren, for å overvære den årlige fødselen av grønlandsselungene.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #5/1991.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
