Foto: Nigel Barker

Stopp selfangsten!

Kommersiell selfangst utsetter selene for store lidelser. Det er ingen gode grunner til å drive selfangst, og selene har lidd lenge nok. Norge er ett av kun tre land i verden som fortsatt tillater slik fangst.

Selfangst og salg av selprodukter er forbudt i de fleste land på grunn av dyrevernhensyn. I Norge er fangsten subsidiert med våre skattepenger – til tross for at selene er internasjonalt rødlistet. NOAH jobber hardt for å få en slutt på selfangsten, men trenger din støtte. Hjelp oss ved å signere underskriftskampanjen!

Underskriftkampanje mot selfangst

20,686 signaturer

Del underskriftskampanjen med vennene dine:


Siste signaturer
20,686
Aina N.
okt 23, 2026
20,685
Theodor G.
okt 22, 2026
20,684
Johanne L.
okt 22, 2026
20,683
Anita G.
okt 21, 2026
20,682
Anniken S.
okt 19, 2026
20,681
Dana K.
okt 18, 2026
20,680
Joakim G.
okt 16, 2026
20,679
Bente H.
okt 16, 2026
20,678
Eve H.
okt 16, 2026
20,677
Eva F.
okt 16, 2026

Bakgrunn

Det er kun tre land igjen som driver med kommersiell selfangst; Norge, Canada og Namibia. Norge subsidierer 80% av fangsten, med våre skattepenger, da myndighetene ønsker at det skal bli en lønnsom næring.[1] Men metodene som brukes under selfangst er fordømt verden over. På grunn av selenes lidelser under fangsten, er det forbudt å selge selprodukter i mange land, inkludert i hele EU.[2]

Lenge hevdet norske myndigheter at selfangst var «nødvendig» for balansen i havet, men dette har aldri hatt noe vitenskapelig grunnlag.[3] Nå er selene særlig sårbare på grunn av klimaendringer, da de er avhengige av havis for å overleve.[4]

En kvitunge ligger i en snøgrop.
I dag er grønlandsselen internasjonalt rødlistet. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

Intensiv jakt har redusert bestandene av ishavsselene til en brøkdel av hva de engang var. Klappmyss er i dag sterkt truet på norsk rødliste[5] og grønlandssel havnet på den internasjonale rødlisten i 2025.[6] Grønlandsselen er fortsatt utsatt for fangst i Norge.

Hva betyr det for dyrene?

Seler er sosiale og nysgjerrige pattedyr som lever store deler av livet i vann. I yngletiden samles de på isen – og det er midt i yngletiden fangsten skjer. De fleste selhunner får kun én unge hvert år og er omsorgsfulle mødre i den korte intensive fasen ungene dier.

Før var det vanlig å drepe diende selunger. Da angrep mødrene ofte selfangere og fulgte skrikende etter døde unger som ble dradd avgårde. I dag forbyr loven å drepe diende selunger – men definisjonen av «diende» i loven er ikke basert på om ungen faktisk dier, men etter en fastsatt dato. Etter denne datoen regnes ungene ikke lenger som «diende», selv om de faktisk kan være det.

En selungene dras fra moren sin med hakapiken.
En selungene dras fra moren sin under selfangst. Foto: Odd F. Lindberg

Når selfangsten begynner kan selungene fortsatt ikke svømme, og ligger på isen for å vokse. De er forsvarsløse når selfangerne kommer. Dyrene slås ihjel med hakapik eller skytes fra båten, noe som gir stor risiko for skadeskyting.[7] Skadeskutte dyr prøver å flykte, og unnslipper noen ganger i vannet.

Norsk selfanger slår ihjel en kvitunge.
En norsk selfanger slår ihjel en selunge. Ungen er «kvitunge», dvs. den er meget ung. Det er egentlig ikke lov å drepe diende unger, men etter en viss dato så er det lov likevel. Foto: Fiskeridirektoratet

For å sikre at selene dør, skal de blodtappes umiddelbart, men det gjøres ikke dersom det drives såkalt «plukkfangst». Da skytes flere sel fra båten mens den driver fremover. Dette er nå den vanligste metoden, fordi isen er blitt dårligere med varmere klima. Etter skyting dras selene opp i båten med en krok – noen ganger er de fortsatt ved bevissthet. Dette kalles «krøking». I 2010 prøvde Fiskeridirektoratet å forby plukkfangst og «krøking», men politikerne valgte å la praksisene fortsette.

En sel ligger på isen og skal dras opp med krok til båten.
En sel ligger på isen og skal bli dratt opp med en metallkrok, så kalt «krøking». Foto: Fiskeridirektoratet

Med disse fangstmetodene har veterinærrapporter fra andre land dokumentert en høy prosent av dyr som sannsynligvis også er blitt levende flådd. De konkluderer med at «fangsten resulterer i betydelige og uakseptable lidelser».[8] I dag er det ikke lenger obligatorisk med inspektører om bord på selfangstbåtene i Norge.

Din signatur mot selfangst er viktig

Flertallet av den norske befolkningen er uenig i at offentlige midler skal holde liv selfangsten – bare 15% støtter subsidiene.[9] NOAH jobber for et forbud. For å få til dette er vi avhengige av ditt engasjement. Når mange signerer en kampanje, viser det beslutningstakere at dette er en sak folk bryr seg om. Signer i dag og hjelp oss å skape det politiske presset som trengs for å stoppe selfangsten!

Hva har skjedd i NOAHs kampanje mot selfangst?

NOAH har vært en sterk og tydelig stemme mot selfangst i snart 40 år. NOAH har blant annet bidratt til at EU i dag har et forbud mot import og salg av selprodukter. I 2024 kom det første representantforslaget i Stortinget om å stanse selsubsidiene.[10] Venstre, som sto bak forslaget, tok imot 19 000 signaturer fra denne kampanjen. Forslaget ble ikke vedtatt, men NOAH kjemper videre for selene. Signer underskriftskampanjen og hjelp oss å stoppe selfangsten!

En sel skriker mens et menneske reiser klubben sin for å slå.
Selfangerne angriper dyrene i yngletiden, mens selungene fortsatt er forsvarsløse og ikke raske nok til å rømme ned i vannet. Fangerne kan enten skyte fra båten, eller slå ihjel selungene på isen med en hakapik. Foto: HSUS

Hva kan du gjøre for å påvirke?

  • Skriv under og del NOAHs underskriftskampanje mot selfangst.
  • Ta kontakt med butikker som selger selprodukter, slik som selolje. Send dem en høflig og saklig e-post, eller snakk med daglig leder og be dem om å slutte å selge produktet.
  • Fortell hva du mener om selfangstsubsidiene til Nærings- og fiskeridepartementet (postmottak@nfd.dep.no).
  • Bestill gratis flyers om selfangst i NOAHshop og del ut.
  • Skriv leserinnlegg til norske aviser.
  • Del våre poster eller informasjon om temaet på sosiale medier.
  • Bli medlem i NOAH og støtt arbeidet for ville dyr.

Underskriftskampanjen er aktuell så lenge siden er tilgjengelig.

Foto: Pixabay

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.

Underskriftskampanje

Feil: Områdeadministratoren må inneholde en gyldig underskriftskampanje-ID i kortkoden.

[
Siste signaturer
20,686
Aina N.
okt 23, 2026
20,685
Theodor G.
okt 22, 2026
20,684
Johanne L.
okt 22, 2026
20,683
Anita G.
okt 21, 2026
20,682
Anniken S.
okt 19, 2026
20,681
Dana K.
okt 18, 2026
20,680
Joakim G.
okt 16, 2026
20,679
Bente H.
okt 16, 2026
20,678
Eve H.
okt 16, 2026
20,677
Eva F.
okt 16, 2026
20,676
Linda Engelien L.
okt 15, 2026
20,675
Dina L.
okt 13, 2026
20,674
Kari J.
okt 07, 2026
20,673
Birger G.
okt 06, 2026
20,672
Anna T.
okt 06, 2026
20,671
ronny h.
okt 05, 2026
20,670
Lily M.
okt 05, 2026
20,669
Elisabeth Aarstad S.
okt 03, 2026
20,668
Emma H.
okt 03, 2026
20,667
Bueno H.
okt 02, 2026
20,666
Angelica K.
okt 01, 2026
20,665
Liv F.
okt 01, 2026
20,664
Ann-Birgitt S.
sep 30, 2026
20,663
Ingvild S.
sep 30, 2026
20,662
Heidi H.
sep 30, 2026
20,661
Hilde E.
sep 30, 2026
20,660
Dag K.
sep 30, 2026
20,659
Margrethe L.
sep 30, 2026
20,658
Josefine L.
sep 30, 2026
20,657
Guri Vera B.
sep 29, 2026
20,656
Siri G.
sep 29, 2026
20,655
Ann-Kristin K.
sep 27, 2026
20,654
Peter F.
sep 24, 2026
20,653
Anne N.
sep 24, 2026
20,652
Sjur B.
sep 24, 2026
20,651
Ella H.
sep 24, 2026
20,650
Helga W.
sep 23, 2026
20,649
Elisabeth H.
sep 22, 2026
20,648
Milena Johnsen C.
sep 21, 2026
20,647
Åse Stenberg P.
sep 21, 2026
20,646
Jari Fe F.
sep 12, 2026
20,645
Inger Kristin G.
sep 10, 2026
20,644
Marianne H.
sep 04, 2026
20,643
Anne Karine B.
sep 02, 2026
20,642
Martyna B.
aug 29, 2026
20,641
Heidi B.
aug 25, 2026
20,640
Kathrine K.
aug 24, 2026
20,639
Birte B.
aug 15, 2026
20,638
Charlotte C.
aug 14, 2026
20,637
Véronique S.
aug 14, 2026