Vi på NOAH-kontoret er vant til å bruke arbeidsdagen vår på å hjelpe dyr. Imidlertid dreier det seg oftest om dyr som er utenfor vår rekkevidde, hvis liv vi ikke selv har mulighet til å gjøre en direkte inngripen i. Men en kald septemberdag i fjor ble vi helt uventet oppsøkt av noen som trengte vår hjelp i bakgården.
En hard start på livet
En av NOAHs ansatte hadde gått ned for å tømme søppel, da hun oppdaget at flere naboer sto samlet og kikket på noe innerst i bakgården. Da hun kom nærmere kunne hun se at det var en spinkel, liten katt som lå nede i en grop ved en av kjellergluggene. Inntil henne lå fire små nyfødte kattunger. Ungene lå rolig og diet fra moren, som nærmest så ut som en kattunge selv der hun lå, liten og skjør, på den iskledte bakken.
Gradestokken viste langt under null, og de nyfødte ungene ikke ville kunne overleve ute. Det ble derfor raskt avgjort av vi måtte få fraktet den lille familien opp på kontoret. Kattemoren hadde tydeligvis gått ute lenge, for tillegg til å være utmagret var hun også ekstremt menneskesky. Trygt inne på kontoret smøg hun vettskremt inn bak en bokhylle, og lot seg ikke rikke. Det viste seg snart at hun heller ikke hadde morsmelk fordi hun var så mager. De nyfødte kattungene var avhengige av å få melk, så vi måtte gå til innkjøp av morsmelkerstatning for kattunger, som vi ga dem med tåteflaske annenhver time. To av ungene var preget av den harde starten og kunne ikke reddes. De to andre kom igang med spisingen. Det ble sene kvelder på kontoret, med mating og tilsyn for å sikre at kattene hadde det bra.
Mye kos og og morsmelkerstatning
Nå, fem måneder senere, lever kattemamma Smilla, og de to ungene som overlevde den tøffe starten på livet, Lotta og Molly, et lykkelig villaliv. Fordi de har vært avhengige av mennesker, er de to kattungene veldig menneskekjære og kosete. Mor Smilla er fortsatt litt tilbakeholden, men hun er sunn og frisk, og blir stadig mindre sky. Alle de tre kattene har tilgang på alt de trenger, og er høyt elsket av familien de bor hos.
Deres nye «foreldre» Elisabeth og Glenn, tok oppgaven med å gi kattene et godt hjem, på strak arm. Mange pakker morsmelkerstatning, tåteflasker og bomullsdotter til pusevask er gått med på å gi kattungene den pleien de har trengt. Men de har virkelig fått masse igjen for innsatsen! Lotta og Molly er blitt to lekne og nysgjerrige katter, som elsker å kose i armene på sin nye familie.
Innsats nytter
NOAH oppfordrer alle som finner hjemløse katter, det være seg både voksne eller nyfødte kattunger, til å ta dem inn til seg og gi dem stell og mat. Har du ikke anledning til å beholde dyrene selv, finnes det alltid håp bare man leter godt! Bruk nettverket ditt, venners venner og sosiale medier. Dersom man blir anbefalt å bringe kattene til en veterinær som skal «ta seg av dem», bør man tenke seg om to ganger. Dette innebærer dessverre vanligvis avlivning, noe som er et unødvendig og uverdig alternativ for en katt som ikke er dødssyk.
Vi oppfordrer derfor folk til i større grad å tørre å gjøre noe for dyrene selv – det nytter. Vanlige folk som deg og meg kan faktisk redde liv, det er Smilla, Lotta og Molly sprell levende eksempler på!
Historien om Smilla, Lotta og Molly er nedskrevet av Linn Jakhelln, kampanjesekretær i NOAH.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
