Kronikk: Et bærekraftig matsystem krever endring

Men mange mennesker opplever det bestående som det tryggeste. I tillegg er det ofte mange som tjener på at det bestående forblir. Så sterk er summen av følelser og pengemakt for det bestående, at viktige faresignaler blir ignorert.

I 2019 kom FAO og WHO med rapporten «Sustainable Healthy Diets», hvor de anbefaler et mer plantebasert kosthold. I 2019 kom også Eat Lancet kommisjonens rapport hvor 18 av verdens beste forskere på landbruk, fiskeri, natur, klima og kosthold hadde vurdert matystemets bærekraft. I 2025 kom en oppdatert versjon av Eat Lancet.

«Det er særdeles uheldig for samfunnet at sterke krefter gjør det de kan for å skape tvil om hva som er et sunt og bærekraftig kosthold (…)»

Eat Lancet kommisjonen dokumenterer at verdens matsystem allerede i 2010 var over naturens tålegrenser for utslipp av klimagasser, tap av biologisk mangfold og forbruk av fosfor. Kommisjonen viste så at det er mulig å både gi nok og sunn mat til alle mennesker i 2050, og holde matproduksjonen under eller på naturens tålegrenser dersom kostholdet endres til deres anbefalte gjennomsnitt; «Planetary Healthy Diet». Dette burde jo være en gladmelding for verden.

Men allerede før publisering var motkreftene i full gang med å spre tvil og drittpakker om rapporten. De som trodde at det bestående matsystemet er det tryggeste fikk leve i sin tro. Og de som tjener på at matsystemet ikke endres, fortsatte å gjøre det.

«Så sterk er summen av følelser og pengemakt for det bestående, at viktige faresignaler blir ignorert.»

Fakta og kunnskap er heldigvis seiglivet. Nordisk ministerråd skjønte at det var behov for å fornye grunnlaget for nasjonale kostråd i de nordiske landene. Fire års arbeid fra hundrevis av forskere, ledet av den norske professoren Rune Blomhoff, ga rapporten «Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2023», med klare anbefalinger.

Men allerede et par år før offentliggjøringen hadde motkreftene startet sitt arbeid. Tvil ble skapt, og tilliten til NNR ble forsøkt revet ned – særlig av kjøttbransjen. De samme kreftene trådde til igjen for å skade tilliten også til de nye norske kostrådene når disse kom i august 2024.

Det er særdeles uheldig for samfunnet at sterke krefter gjør det de kan for å skape tvil om hva som er et sunt og bærekraftig kosthold, men minst like ille er at dette fører til at folk flest og politikere ledes til å tro at det matsystemet vi har i Norge og i verden nå, er bra for helsen, bærekraftig og kan gi nok mat til verdens befolkning i 2050. Det er feil på alle tre punkter.

«Alt som dyrkes av erter og åkerbønner i Norge i dag går til dyrefôr, men norske erter og åkerbønner er utmerket mat, og meget anvendelig til mange gode matretter.»

Norsk sjølforsyning fra jordbruket er ikke bare lav, den er egentlig negativ, og det er også proteinregnskapet. Det brukes nå ca. 6 kg kornråvare pr. kg kjøtt fra ammekubesetninger, 5 kg pr. kg kjøtt fra melkekubesetninger, 3,5 kg pr. kg grisekjøtt, og 2,5 kg pr. kg kyllingkjøtt.

Matenergiregnskapet for husdyrproduksjonene våre er slik: Det går ca. 9 ganger så mye matenergi inn til kylling og laks enn vi får igjen i kjøtt og fisk, 10 ganger så mye matenergi inn til gris enn vi får igjen i grisekjøtt, og hele 17 ganger så mye matenergi bare i kraftfôret til ammekubasert kjøttproduksjon enn vi får igjen i kjøttet.

Den viktigste muligheten for matsystemet ligger i Helsedirektoratets kostråd. Alt som kan gjøres for at befolkningen følger disse vil ha stor verdi for folkehelsen. Dersom befolkningen følger kostrådene, vil landbrukets utslipp av klimagasser reduseres med 2,1 mill tonn CO₂-ekvivalenter i 2035 i forhold til i dag.

«Den sunne maten må gjøres billigere og mer attraktiv, og den usunne maten må gjøres mer kostbar.»

Med kostrådene vil etterspørselen etter kjøtt fra storfe og sau bli halvert, og melkevarer reduseres med 38% i forhold til dagens forbruk. Dette vil frigjøre betydelige ressurser. Kjøtt fra storfe ble i 2023 subsidiert med 108 kr pr. kg, og sauekjøtt med 323 kr pr. kg. Til sammenligning ble svinekjøtt subsidiert med 6 kr og kylling med 2 kr pr. kg. Plantemat får generelt lite tilskudd.

Alt som dyrkes av erter og åkerbønner i Norge i dag går til dyrefôr, men norske erter og åkerbønner er utmerket mat, og meget anvendelig til mange gode matretter.

Norge har egentlig 5,6 mill dekar matjord egnet til korn, potet og grønnsaker. Hvis tilskudd, priser, lagring og videreforedling er på plass, kan vi hvert år ha følgende dyrking av matvekster på disse arealene: 730 000 dekar mathvete som kan gi oss 90% sjølforsyning. 250 000 dekar erter og åkerbønner som kan gjøre oss bortimot selvforsynt med slike vekster. 368 000 dekar grønnsaker på friland – en firedobling av produksjon – gjør det mulig å nå sjølforsyning på mange vekster. 2 100 000 dekar havre og bygg – like mye som vi dyrker nå. 27 000 dekar kan gå til oljevekster som de siste 5 år. 130 000 dekar til potet, også på samme nivå som siste 5 år. Summen av dette blir 3,6 mill dekar.

«Matsystemet er både stort og komplekst. Derfor er det bedre med en klok og gradvis omstilling nå, enn en sjokkomstilling når vi må, om 7 eller 10 år.»

Økonomisk stimuli og raust med omstillingsmidler til bønder for å bidra til omstilling i jordbruket, for økt produksjon av mathvete, erter, åkerbønner, grønnsaker, frukt og bær, må til. Den sunne maten må gjøres billigere og mer attraktiv, og den usunne maten må gjøres mer kostbar.

Matsystemet er både stort og komplekst. Derfor er det bedre med en klok og gradvis omstilling nå, enn en sjokkomstilling når vi må, om 7 eller 10 år.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2026