Intervju med Aylar Lie: - Å arbeide for dyr er det mest givende jeg har gjort

Aylar Lie har vært et kjent navn i underholdningsbransjen over mange år. Hun har vært tidligere modell og tv-profil. De siste ti årene har hun vært profesjonell pokerspiller, og er rangert som en av Norges beste spillere uavhengig av kjønn, men også rangert som en av de beste kvinnelige spillerne i både Europa og verden. I Norge forbindes hun også med et brennende engasjement for dyrs rettigheter, som da hun i 2020 donerte 100 000 kroner til NOAH.

– Når begynte ditt engasjement for dyr?

– Jeg har alltid vært glad i hunder, og har hatt hunder i 20 år. Men nå er jeg like opptatt av at alle andre dyr skal ha det bra. Jeg kan takke dere i NOAH for mitt engasjement for dyrs rettigheter.

– Hvordan da?

– Jeg må innrømme at det ikke var før jeg ble kontaktet av NOAH, fordi jeg hadde stilt opp på en rød løper med en pelskåpe, at jeg for alvor begynte å tenke over hvordan dyr behandles. Jeg var en av de intetanende som stakk hodet i sanden og ikke forsto hva jeg representerte når jeg gikk ut i offentligheten med pelsplagg. Jeg var glad i dyr, og hadde hund, men jeg hadde ingen kunnskap om hvordan dyreproduksjonen foregikk. Det var ikke før jeg ble oppmerksom på hva pelsdyroppdrett innebar, at jeg begynte å åpne øynene. Det vokste til et større engasjement for meg.

– Og da gjorde du flere grep for dyrene?

– Man er jo inne i en boble hvor man ikke tenker så mye over hva man spiser, kler seg i eller bruker. Jeg lærte gradvis litt og litt, faktisk fra dere i NOAH. Det var en bratt læringskurve, en oppvåkning rett og slett, som jeg er veldig glad for i dag. En ting var at jeg tok avstand fra å bruke pels, men dere gjorde meg også opptatt av å kunne forstå hvorfor. Og det var ikke vanskelig å forstå når man begynte å sette seg inn i ting. Dere sendte meg god dokumentasjon, som viste meg realitetene for dyr.

«Jeg kan takke dere i NOAH for mitt engasjement for dyrs rettigheter.»

– Du ble rett og slett talsperson for en mer dyrevennlig livsstil?

– Når man har en stemme, mener jeg det er fint å bruke den for de stemmeløse. Jeg var en del av underholdningsbransjen, og når jeg kunne påvirke flere i denne bransjen til å sende gode signaler utad ved å ikke bruke pels, så ville jeg gjerne det. Det er et lite bidrag, og alle monner drar. Jeg føler at profilerte personer har et særlig ansvar. Pelsindustrien klarte dere til slutt å forby her i Norge, etter mange års kamp. Når noen nå prøver å få «vintagepels» på moten, så mener jeg at de er med på å normalisere en industri som er helt grusom og bare for forfengelighetens skyld. De er med å popularisere pels som mote, uansett om pelsen er «brukt».

– Hvilke andre endringer har du gjort for dyrene?

– Engasjementet for dyr bør ikke stanse ved det at man dropper pelsbruk. Jeg sluttet å spise kjøtt i 2012. Siden 2016 har jeg reist mye og bodd på casino-hoteller for å delta i pokerturneringer som varer i ti timer, med kun en time middagspause med en begrenset meny. Da er det ikke alltid jeg spiser helt plantebasert, men jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke gjør det, fordi jeg ikke står inne for hvordan dyr blir behandlet i industriene som produserer kjøtt, melk og egg. Hjemme derimot er det null problem å velge plantebasert. Jeg unngår også å kjøpe nye skinnprodukter og dun.

– Jeg boikotter skjønnhetsprodukter som er testet på dyr og gjør det jeg kan for å ikke støtte industrier som går på bekostning av dyrene. Er man glad i dyr, ønsker at de skal ha det bra og respekterer deres egenverdi, så er det jo feil å støtte industriene som påfører dem lidelse. Alt som handler om at dyr brukes til underholdning og forfengelighetsprodukter, bør være lett for alle å avstå fra.

– Har du noen eksempler på underholdning man bør styre unna?

– Det er for meg forbausende hvordan det er mulig at vi i 2026 fremdeles utnytter dyr til underholdning i dyrehager. Eller alle dyrene på sirkus, holdt fanget hele sitt liv, og trent for å underholde. Delfinshow og akvarier. Elefant – og kamelriding. Hester og esler som «taxi» eller arbeidskraft, men også hundeløp og hester som brukes som pengemaskiner. På generell basis er jeg helt imot all form for bruk og utnyttelse av dyr i arbeid eller underholdning. Man bør også være oppmerksom på hvordan dyr brukes når man er på reise. Senest i forfjor skulle jeg på ferie til Santorini, men da jeg forsto at det eneste fremkomstmiddelet de hadde for å frakte bagasje til hotellet var esler, kansellerte jeg turen. Jeg nekter å være med på å finansiere en sånn utnyttelse av dyr.

– Hvordan var det å delta i «Farmen», som også har brukt slakt av dyr til underholdning?

– Jeg var vegetarianer da jeg var med i Farmen, og var veldig tydelig på at jeg ikke skulle delta i noe som gikk på bekostning av dyr. Jeg var innforstått med at de var ute etter reaksjoner på slakting for å lage TV av det, for å skape drama. Jeg var ikke interessert i å la TV2 ta livet av dyr, og filme min reaksjon for å lage underholdning av det – jeg var bestemt på at jeg skulle hindre at jeg ble brukt til det.

– Hvordan opplever du å være en offentlig stemme for dyrene?

– Tidligere var jeg redd for å uttrykke sterke meninger om saker jeg ikke hadde detaljkunnskaper om. Da jeg først så hvordan pelsdyrene levde i bur, visste jeg at det var feil, men så følte jeg at det var vanskelig å uttale meg når jeg ikke viste alt om hvordan industrien fungerte. Men etterhvert ble jeg tryggere på det å stå opp for dyrene.

– Man trenger ikke være ekspert på dyr eller vite alt, for å se at det å behandle dyr slik som i pelsindustrien eller kjøttindustrien, er feil. Vi har makten over dyrene, og det betyr at vi har et ansvar for å beskytte dem. Det er viktig at vi behandler dem med respekt og viser empati, og ikke alltid setter våre egne behov først. Om alle kunne tatt flere bevisste valg, og minimert inntaket av animalske produkter, så tror jeg det ville blitt bedre for dyr generelt. For min del følte jeg at livet i rampelyset ga meg et ansvar for å gi de stemmeløse min stemme.

– Hva tror du er den største hindringen i forhold til å velge et mer dyrevennlig forbruk?

– Man blir blendet av propaganda og reklame, og tenker at det ikke kan være så ille som det er. Det er en kjempeviktig jobb organisasjoner som NOAH gjør, ved å informere. Jeg fikk med meg at NOAH mistet statsstøtten nettopp fordi dere gjør en effektiv jobb for dyrene. Det er så tragisk som det går an å bli. Men heldigvis har NOAH mange medlemmer, og jeg har tro på menneskeheten og på at flere og flere vil være med å støtte og hjelpe organisasjoner som NOAH.

– En av grunnene til at vi mistet statsstøtten var arbeidet for ville dyr, som de truede rovdyrene. Hva tenker du om ville dyrs rettigheter?

– Jeg ønsker at man lar dyr få være i fred. Hvis du har glede av å drepe dyr for underholdningens skyld, da har man en eller annen form for forstyrrelse. Jeg mater fuglene og ekornene her i parken, og forstår ikke hvordan noen kan ønske å skyte for eksempel ekorn. Det finnes ikke en eneste god forklaring eller unnskyldning for å jakte på dem. Det er mye som gjøres mot ville dyr, som for meg høres fullstendig feil ut – for eksempel fremstår selfangst og hvalfangst helt horribelt.

«Er man glad i dyr, ønsker at de skal ha det bra og respekterer deres egenverdi, så er det jo feil å støtte industriene som påfører dem lidelse.»

– Du har over flere år engasjert deg spesielt for hjemløse dyr?

– Da jeg var 19 år kjøpte jeg min første hund. Men det viste seg dessverre at jeg uvitende hadde støttet valpefabrikker og smugling. Jo mer jeg forsto rundt dette med uansvarlig avl, så jeg at dette også var en industri jeg ikke kunne stå inne for. Det er feil å livnære seg på å drive med valpefabrikker. Jeg har siden det vært opptatt av å adoptere – ta imot omplasseringshunder. For det er mange dyr som trenger et nytt hjem. Jeg skulle ønske flere var åpne for å adoptere kjæledyr som av ulike årsaker må omplasseres.

– Når jeg har reist i utlandet har jeg også vært opptatt av å hjelpe gatehunder. Sammen med veterinærvenninnen min, har vi hjulpet en del hjemløse dyr med helsehjelp, vaksiner og operasjoner. Hun har jobbet gratis, og jeg har finansiert utgiftene ved hjelp av penger jeg har tjent som profesjonell pokerspiller.

– Hva slags prosjekter har du bidratt til?

– I 2-3 år hjalp vi noen utvalgte dyrehjem i Serbia, Kypros og Libanon. Vi bidro til å oppgradere lokalene deres, så de kunne gjøre mer for dyrene. Vi sørget for kastrering av mange hunder og katter. Hele prosjektet var jo litt hjemmesnekret, men vi fikk gjort ganske mye. Vi klarte også å finne hjem til flere av hundene. Dette var før det ble ulovlig å adoptere fra utlandet, så noen av dem ble adoptert til Norge. Det arbeidet var noe av det mest givende jeg har gjort.

– I noen land hvor det er flere hjemløse dyr, tas de likevel nesten bedre vare på enn i Norge?

– Ja, på Kypros der jeg ofte deltar i poker-turneringer, er det mange hjemløse hunder og katter. Men det som er hyggelig, er at folk flest legger ut mat, setter opp varmehus til dyrene og viser aktivt at de bryr seg om dem. Når det er dårlig vær, åpner mange butikkeiere opp dørene sine for hjemløse katter og hunder som får komme inn… Jeg skulle ønske at myndigheter, også i Norge, i større grad kunne bidra til å hjelpe hjemløse dyr, og finansiere programmer for dem. Men det er vel et urealistisk ønske, når de ikke engang vil gi NOAH statsstøtte…

– Nå kommer det nye regler for hvordan hunder og katter skal behandles i EU og Norge. Hva mener du er viktigst for familiedyrene?

– Det viktigste når man velger å skaffe seg et nytt familiemedlem, mener jeg er å kunne tilby dyrene det livet de er skapt for og inkluderer dem i livene våre som fullverdige familiemedlemmer. Det er viktig at man ikke bare skaffer seg et dyr ut ifra hvordan de ser ut. Man må forstå hvilke behov de har. Hunder er flokkdyr, de er avhengige av fellesskapet. Skal du ha hund, så må den bli en del av familien din. Mine dyr er 100% en del av familien min. For meg er de likeverdige. Jeg ble ganske provosert over debatten om at vi ikke hadde nok plass til å ta med dyr i bomberom, og at noen argumenterte mot å bygge slik at det ble plass til dyr. Det virker sinnssykt for meg at man skal gå i bomberom, og la dyrene bli igjen hjemme. Enten tar jeg de med, ellers blir jeg hjemme med dem.

«Jeg skulle ønske flere var åpne for å adoptere kjæledyr som av ulike årsaker må omplasseres.»

– Er det noen andre aktuelle kampanjer du er engasjert i akkurat nå?

– Jeg er så imot fyrverkeri, og synes NOAHs kampanje er kjempebra. Fyrverkeri er så utrolig unødvendig. Jeg kan ikke begripe hvorfor vi driver med det når vi vet hvor mange dyr det skader hvert år. Jeg tenker ikke på mine egne hunder, de kan jeg passe på når det smeller. De dyrene jeg bekymrer meg mest for er de ville dyrene, særlig fuglene.

– Jeg er oppriktig lei meg på nyttårsaften fordi jeg vet at klokken tolv, så er det et stort antall livredde fugler som flyr ut i panikk, og kanskje noen ikke overlever. Det er full panikk for dyrene i skogen. Det er så enkelt å gjøre noe med, også gjør vi det ikke. Jeg synes det er skremmende at det finnes politikere som har så lite empati for dyrene vi deler kloden med, at de ikke engang velger å ta helt enkle grep for dyr.

– Det er vel slik med mange av valgene vi tar som påvirker dyr – det er ofte lett å gjøre en stor forskjell?

– Vi mennesker er smarte nok til å kunne ta de riktige valgene, likevel er det så mange som ikke gjør det. Dersom alle tar små bevisste valg i hverdagen som kan bidra til å forbedre forholdene for dyrene, vil det gi resultater i det store bildet. Som eksempelvis velge vegetarkost noen ganger i uken, droppe forfengelighetsprodukter som går på bekostning av dyrene, eller boikotte fyrverkeri på nyttårsaften. Det føles mye bedre å ta valg som tar hensyn til dyr.