Det vanskelige valget

Dyr på agendaen

Dyrs rettigheter er i ferd med å seile opp på den politiske agendaen over hele verden. I løpet av de siste par årene har EU implementert to historiske vedtak om forbud mot å selge produkter basert på utnytting av dyr – forbud mot salg av selprodukter (2010) og forbud mot salg av kosmetikk som er testet på dyr (2013). I en rekke europeiske land har det kommet nye dyrevelferdslover de siste årene hvor forbud mot ulike utnyttingsformer er inkorporert – spesifikt gjelder det pelsdyroppdrett og bruk av dyr i sirkus og annen underholdning. I andre land har debatten gått høyt i parlamentene om de samme utnyttingsformene. Egne partier for dyrs rettigheter har dukket opp i flere land – og i Nederland er «Partij voor de Dieren» en kraft å regne med. De har tilsammen 3 seter i senat og representantskap, og har bl.a. fått igjennom reduksjon i kjøttforbruket som nasjonalt mål.

«Dyrs rettigheter er i ferd med å seile opp på den politiske agendaen over hele verden.»

Men Europa er verken alene eller ledende når det gjelder politiske fremskritt for dyr. I Sentral-Amerika har Costa Rica satt seg på kartet da de forbød jakt i 2012, og parlamentspresidenten uttalte at «dette er en beskjed til fremtidige generasjoner om at aktiviteter som sportsjakt er ikke sport, men grusomhet». I 2013 gjør landet et nytt skritt fremover for dyrs rettigheter og forbyr dyr i dyreparker, for – som miljøvernministeren uttaler – «vi vil ikke ha mer fangenskap, ikke mer innesperring av dyr i bur.» Flere land i Sør-Amerika har gjort lignende vedtak om hold av dyr i sirkus, og Ecuador ble det første landet i verden som erkjenner «naturens rettigheter» i grunnloven fra 2008. I India tok myndighetene et oppgjør med hold av elefanter i fangenskap for underholdning i 2009, innførte forbud mot dyretesting av kosmetikk i 2013 og erklærte delfiner og hvaler som «ikke-menneskelige personer med rett til liv og frihet» like etterpå. Dyrs rettigheter har lenge vært en del av den politiske debatten i India, ikke minst gjennom Maneka Gandhi – en erfaren indisk politiker som har vært minister i fire regjeringer, og er aktiv dyrerettighetsforkjemper og veganer. I Taiwan ble salg av selprodukter forbudt i 2013, og dyrerettighetsforkjempere uttalte i mediene at Asia ikke hadde til hensikt å bli «dumpingplass for produkter som Vesten har avvist av dyrevelferdshensyn».

«Med egenmektig arroganse har landbruksministeren gjort sine vedtak for å tviholde på utnytting av dyr som historien løper fra i våre naboland.»

For hver gang disse stadig hyppigere fremskrittene for dyrene blir rapportert, har gleden over fremgang blandet seg alt mer med frustrasjon for nordmenn som bryr seg om dyrs rettigheter. For spørsmålet som alltid henger ved er «når skal Norge komme etter?». Landbruksministre har kommet og gått, men setningen «Norge er best på dyrevelferd» har de alle i en eller annen form liret av seg. For de tusenvis av mennesker som faktisk ønsket at det var slik, er setningen blitt en parodi. Og det er tydelig hvor det har gått galt: De siste åtte årene har landbruksdepartementet under Senterpartiets styre vært en sementkloss for regjeringens arbeid for dyrevelferd. Faglige råd har blitt kastet vrak på, regjeringspartnere med mer offensiv dyrevelferdspolitikk er blitt overkjørt – og med egenmektig arroganse har landbruksministeren gjort sine vedtak for å tviholde på utnytting av dyr som historien løper fra i våre naboland.

For NOAH har det vært viktig å legge grunnen for at årene etter valget kan åpne for nye muligheter uansett regjering – og helt fra i fjor sommer har vi arbeidet for å endre partiprogrammene til alle partier til fordel for dyrene. Her presenterer vi partienes ulike veier mot en – for de fleste – mer dyrevennlig politikk.

Arbeiderpartiet: Pelsdyrmotstand på papiret

Arbeiderpartiets program 2009-2013 var meget sparsomt med hensyn til dyrevelferds-politikk. Men «alle må med» når det gjelder endringer i synet på dyrevelferd – og særlig må Ap som lenge har vært Norges største parti, med. De var derfor hovedmål for NOAHs lobbyvirksomhet i årene før vedtaket om pelsdyravvikling. I 2009 stemte partiet for første gang om avvikling, og dyrenes talspersoner tapte med 15 stemmer. Før årsmøtet i 2011 hadde NOAH mobilisert stort for at dette ikke skulle skje igjen – telefonsamtaler med delegater, utsending av materiell, flere møter og markeringer foran lokale årsmøter såvel som foran LO-bygget ga resultater: 176 av 300 delegater stemte for en avvikling av pelsdyroppdrett.

Når pelsbransjen varslet «omkamp» og programkomiteen viste seg å være delt i synet på om dette vedtaket skulle inn i partiprogrammet, måtte samme mobilisering til igjen iår og flere hundre lokale og sentrale politikere ble kontaktet. På landsmøtet stilte NOAH opp og delte ut spesielt tilpasset informasjon til landsmøtedelegatene, og vi var også tilstede i salen. Da avstemningen var i gang ble det klart at dette var en seier for dyrene: Et tydelig flertall – ca 2/3 – stemte for avvikling.

«Det endelige programmet til Ap bærer preg av at dyrevern ikke er en bred diskusjon, men en diskusjon som har sentrert rundt nettopp pelsdyrsaken.»

NOAH foreslo tidlig til Aps programkomite å etablere et eget kapittel om dyrevern i det nye programmet, samt tekst til et slikt kapittel. Men bortsett fra pelsdyrsaken, ble kun dyr i sirkus tatt videre som politisk sak: Både Bergen Ap og Bergen AUF – støttet av Hordaland Ap – sendte inn forslag om å «innføre forbud mot å ha dyr på sirkus» med henvisning til informasjon fra NOAH. Men forslaget ble ikke tatt opp til avstemning – på tross av at kulturminister Hadia Tajik, som også var i programkomiteen, hadde gitt sin støtte.

Det endelige programmet til Ap bærer preg av at dyrevern ikke er en bred diskusjon, men en diskusjon som har sentrert rundt nettopp pelsdyrsaken. Holdningene til dyr er spredt over ulike kapitler. I kapittelet «Et bærekraftig landbruk» finner man generelle formuleringer om at «håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart» og «dyr har egenverdi og Mattilsynet må styrkes for å prioritere tilsyn med dyrevelferden». Når det gjelder kjøttproduksjon finnes det ingen erkjennelse for verken miljø- eller dyrevernproblemene knyttet til denne, men en formulering om å «sikre at dyr har akseptable transportforhold til slakteri». Videre i samme kapittel er pelsstandpunktet nedfelt: «Arbeiderpartiet går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbrukets ressurser, blir stilt til rådighet i avviklingsperioden.»

I kapittelet «Miljø, friluftsliv og naturvern» omtales rovdyr: «Arbeiderpartiet vil ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, og vil ha en målrettet rovdyrforvaltning slik at konfliktnivået blir redusert.» Det betyr at noen styrking av rovdyrenes situasjon ikke finnes i programmet.

Er Ap totalt sett et dyrevennlig valg? Selv om partiet er tydelige i forhold til pelsdyroppdrett på papiret, skal det legges til at statsminister Jens Stoltenberg uttalte rett etter landsmøtet: «Vi kommer ikke til å få avklart (pelsdyroppdrett) med Senterpartiet før valget. Pelsdyr – der er vi enig om en utredning. Den skal vi gjennomføre. Så skal vi forhandle etter det.» Dermed tok han på seg ansvaret for at løftene fra både dyrevelferdsmeldingen 2003, Ap-landsmøtet 2011 og landbruksmeldingen 2012 ble brutt. Arbeiderpartivelgere som bryr seg om dyr er nok heller ikke fornøyd med at forhandlinger skal komme etter «en utredning», som Sp nok har tenkt å sitte og ruge på så lenge de klamrer seg til ministerstolen i landbruksdepartementet. Skal Arbeiderpartiet klare å holde på troverdigheten i pelsdyrsaken, må de sørge for en rask avvikling som del av en potensiell ny regjeringserklæring. ^[1]

Høyre: Bittesmå fremskritt

NOAHs andre hovedmål for politisk påvirkning har vært Høyre: Det er ingen hemmelighet at blå politikk er i medvind – og i vårt naboland Sverige betydde det i sin tid kraftige tilbakesteg for dyrevernpolitikken da de borgelige inntok regjeringskontorene. NOAH ønsker sterkt å bidra til at Norge ikke ser en lignende utvikling – for som vi har påpekt overfor en rekke Høyre-politikere gjennom høsten og vinteren: Er det egentlig noen grunn til at hensyn til dyr skal være en utelukkende sosialistisk verdi?

Høyre startet med et meget dårlig ut-gangspunkt. De kom nederst på NOAHs evaluering ved forrige Stortingsvalg – mye takket være formuleringen «Høyre vil sikre pelsdyrnæringen rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle og øke lønnsomheten i næringen». Med en slik intensjon hjelper det lite at man i setningen over ønsker å «sikre god og anstendig dyrevelferd». NOAHs første prioritet overfor Høyre var å bidra til å fjerne denne eksplisitte støtten til pelsdyrnæringen.

At ikke partiet var unisont fornøyd med sin støtte til pelsnæringen, var tydelig. Høyre-velger og forfatter Unni Lindell erklærte i forbindelse med NOAHs Fakkeltog mot pels at hun ikke lenger ville stemme på partiet før det endret seg i pelsdyrsaken, og Unge Høyre stilte med en representant som appellant i samme arrangement. I perioden juli-september 2012 snakket NOAH med de aller fleste lokallagsledere i Høyre for å oppfordre dem til å bidra til å endre Høyres pelsdyrpolitikk.

Men selv om Høyre åpenbart hadde til hensikt å moderere pels-støtten sin, var førsteutkastet til program fortsatt låst til næringen. Der sto det å lese at Høyre ville «sikre god og anstendig dyrevelferd, også i pelsdyrnæringen» – med andre ord en underforstått videreføring av pelsdyroppdrett. Nye runder med informasjonsutsendelse måtte til. I desember 2012 formidlet vi også et brev med appell om pelsdyrforbud, fra Unni Lindell til bl.a. sentralstyret i Høyre, Høyres representanter i Stortingets nær-ingskomite og Unge Høyre sentralt. NOAH hadde møter med en rekke sentrale representanter for Høyre hvor vi påpekte at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med ønsket om god og anstendig dyrevelferd. NOAH ble invitert til debatt med pelsnæringen hos Unge Høyre både i Trondheim og Stavanger.

«Til tross for at Høyre nå mener Norge skal jobbe for å komme i «fremste rekke» på dyrevelferd, nevner ikke partiet noen temaer innenfor dette området.»

Etter å ha snakket med hundrevis av Høyrefolk, var inntrykket splittet – flere syntes å være klare for avvikling, mange var fortsatt skeptiske til forbud og noen hørtes ut som om de rent av var pelsbønder selv. Da landsmøtet tok sin avgjørelse i mai, var det vanskelig for NOAH å proklamere en «seier» i pelssaken, men med kjennskap til debatten bak, var det likevel nettopp en liten seier vedtaket var: Høyres kortfattede omtale av dyrevelferd lyder nå: «Høyre vil iverksette tiltak som sørger for at Norge ligger i fremste rekke når det gjelder dyre-velferd. Mattilsynet skal forebygge, avdekke og følge opp dyretragedier». Pelsnæringen nevnes ikke – og det betyr et første skritt mot erkjennelse av at næringen ikke må videreføres for enhver pris.

Et annet viktig tema som NOAH la vekt på i sin kommunikasjon med Høyres programkomite, var styrkingen av vernet av rovdyrene. Høyres representanter har gitt uttrykk for ren utryddingspolitikk i media, og det var prinsipielt viktig at ikke Høyre fulgte Sp på dette området. Til slutt falt Høyre ned omtrent der de har vært:  På den ene siden vil de «sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn i samarbeid med alle våre naboland, innenfor artenes naturlige utbredelsesområde» – noe som kan tolkes både til å bety flere eller færre rovdyr innenfor Norges grenser. Mindre tvetydige er de på at rovdyrene er fritt vilt utenfor sine såkalte soner – «det skal ikke være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder».

Til tross for at Høyre nå mener Norge skal jobbe for å komme i «fremste rekke» på dyre-velferd, nevner ikke partiet noen andre temaer innenfor dette området. Heller ikke sammenhengen mellom kjøttindustri og miljø- og dyrevernproblemer nevnes. Partiet er fortsatt helt i startgropen når det gjelder sin dyrevel-ferdspolitikk – men med det nye programmet har de i det minste blitt kvitt en særdeles uheldig bagasje. ^[2]

Fremskrittspartiet: Dyrepoliti-tilhengere eller «pelsbransjens beste venn»?

Fremskrittspartiet har de siste årene profilert seg på dyrevern – men profileringen har vært både positiv og negativ. Dette er partiet som har svært motstridende signaler i sin dyrevel-ferdspolitikk. FrP sier gjerne ja til å stille opp i dyreverndebatter, deres representanter tar hyppig opp konkrete dyrevelferdssaker i Stortingets spørretime – og i år arrangerte de et dyrevelferdsseminar på Stortinget om Mattilsynets rolle og dyrepoliti. På den andre siden har deres representanter uttalt at de er «pels-næringens beste venn» – og deres rovdyrpolitiske talspersoner er definitivt ikke ulvenes beste venner.

FrP har engasjert seg i mange enkeltsaker via spørsmål til statsrådene. Her har det vært spørsmål om avliving av dyr i dyrevernsaker, alternativer til dyreforsøk, Mattilsynets prioritering av dyrevelferd, dyretragedier – og en rekke spørsmål om en bestemt sak med vanskjøtsel av hester i Troms… Men representantene har også stilt spørsmål om «hva statsråden vil gjøre for at pelsdyrnæringen overlever». Bildet som tegner seg er at FrP ikke ønsker å forby behandling av dyr som er kritikk- verdig, men lovlig – men er opptatt av å sette fokus på ulovlig behandling av dyr. I tråd med dette har de tatt opp dyrepoliti gjentatte ganger. I de første diskusjonene ønsket FrP et dyrepoliti organisert som en privat enhet som «ikke skulle belaste politiet» ressursmessig. NOAH hadde møter med FrPs næringspolitikere for å forklare at et dyrepoliti må ha politimyndighet – etter dette har partiet både besøkt dyrepolitiet i bl.a. Sverige og arrangert seminar hvor det svenske politiet var invitert til å redegjøre for sin modell. Det er derfor ikke overraskende at førsteutkastet av nytt program inneholdt følgende tilføyelse: «FrP ønsker å etablere et dyrepoliti i Norge for å sikre dyrenes velferd.»

NOAH oversendte et skriftlig innspill til FrP høsten 2012 basert på programutkastet som forelå. I innspillet foreslo NOAH å lage et eget kapittel i programmet om dyrevelferd. I det endelige programmet hadde FrP tatt NOAHs oppfordring om å skille ut dyrevelferd i eget underkapittel – «Veterinære tjenester og dyre-velferd». Men innholdet i dette kapittelet hadde gjort få fremskritt sammenlignet med det gamle programmet. Kapittelet understreker at man må ha en god organisering av veterinærvesenet som sikrer «ivaretakelse av dyrs helse og rettigheter». I kapittelet står det at Norge skal ha «et sterkt dyrevern», at personer som er uskikket til dyrehold skal miste retten til dette og at «FrP ønsker å etablere et dyrepoliti i Norge for å sikre dyrenes velferd, og for å overta Mattilsynets oppgaver knyttet til dyrehold».

«Kort sagt er det få viktige saker hvor man kan si at FrP har en dyrevelferdspolitikk man kan stole på. Men ett område har de likevel gjort til sitt; dyrepoliti.»

Om pelsdyr vil FrP i landbrukskapittelet «gradvis avvikle alle subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen spesielt og dyrehold generelt, for å sikre at dyr ivaretas på en god måte.” Når det gjelder sjøpattedyr vil partiet «beskatte» og «arbeide internasjonalt» for å sikre «eksport av sjøpattedyr». Under klimakapittelet er det lite tegn på at alvoret knyttet til kjøttproduksjonen har sunket inn.

Når det gjelder rovdyrene er FrPs program forverret – de vil oppheve kjerneområder, la lokale myndigheter ha ansvar for rovdyrene, minske antallet rovdyr ved at grensedyr telles i bestandsmålet og innføre kvotejakt. Og ikke minst; ulven nevnes ikke blant dyr man skal «opprettholde en bestand av».

Kort sagt er det få viktige saker hvor man kan si at FrP har en dyrevelferdspolitikk man kan stole på. Men ett område har de likevel gjort til sitt; dyrepoliti. Det har vært uklarheter også i hvor stor grad partiet faktisk vil bruke ressurser på en slik enhet eller om det kun har vært en retorisk støtte til folkekravet som har blitt sterkere de siste årene. I opptakten til valg- kampen ble imidlertid NOAH kontaktet av FrPs stortingsgruppe, og sammen med NOAH og Foreningen for omplassering av dyr gikk partiet ut på TV2 og annonserte at det er en egen enhet i politiet de mener, når de snakker om «dyrepoliti» og at med opprettelsen av en slik enhet «må det følge ressurser». Hvor mye ressurser fikk ikke TV2-reporteren ut av partiet, men løftet er likevel gitt. ^[3]

Kristelig Folkeparti: Usynlig dyrevelferdspolitikk

Kristelig folkeparti har ikke markert seg som et parti med fokus på dyrevelferd. Programutkastet videreførte runde formuleringer om «god dyrevelferd» og «strenge krav til leveforhold». Området hvor KrF skiller seg ut med engasjement er bioteknologi, som de ikke ønsker, og i kjølvannet av dette vil de også «avgrense omfanget av dyreforsøk».

I et møte med KrF høsten 2012 forsøkte NOAH å forbedre KrFs dyrevelferdsprofil i det nye programmet ved en rekke innspill. Det ble spesielt anbefalt å justere programutkastet gjennom formuleringer om at pelsdyroppdrett avvikles og at det tilføyes en presisering om å bedre rovdyrenes situasjon i Norge. NOAH intervjuet også KrFs leder, og i den forbindelse ble standpunktet til pelsnæringen spesielt diskutert.

«En liten, men klar forbedring ser man i den nye intensjonen om «av helsemessige grunner og av hensynet til miljøet, bør vi stimulere til at nordmenn spiser mer frukt og grønt og mindre kjøtt”, men dyrene risikerer å ikke bli spesielt synlige i politikken dersom KrF får bestemme.»

Selv om det ikke var planlagt en pelsdyrdebatt på landsmøtet, foreslo likevel KrFs ledelse rett før møtet at pelssubsidiene skulle tas opp. Styrets forslag om å kutte subsidiene ble ikke tatt til følge, men fra å ikke nevne pelsdyroppdrett i programmet og ha en støttende holdning til næringen, sier det nåværende programmet at KrF vil “stille strengere krav til dyrevelferd i pelsdyrnæringen og skjerpe kontrollene ytterligere”. Dette er ikke nødvendigvis en forbedring, da det er underforstått at næringen består i KrFs fremtidsvisjon – men det kan også argumenteres for at programmet pålegger KrF å jobbe for andre typer krav – som ikke nødvendigvis er forenelige med burdrift.

For ulven er ikke KrF et trygt parti – og dette endret seg ikke i nytt program. Selv om de sier “at vi tar vår del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander», går de inn for «lokal forvaltning», «samordne forvaltning av ulv med svenske myndigheter» (som kan bety færre ulv i Norge) og vil ”ha en dreining av rovdyrpolitikken der beitenæringene tillegges større vekt”. KrF ville tidligere «øke fangsten av» sjøpattedyr, noe de har strøket – igjen står ønsket om å “arbeide for en internasjonal aksept» for fangsten. En liten, men klar forbedring ser man i den nye intensjonen om «av helsemessige grunner og av hensynet til miljøet, bør vi stimulere til at nordmenn spiser mer frukt og grønt og mindre kjøtt.» Resten av ordlyden på dyre-velferd er nøyaktig som før – med «god dyre-velferd» og «avgrensing av dyreforsøk» som viktigste essens. I korte trekk er ikke KrF spesielt synlige eller konkrete med hensyn til dyrevelferd – og dyrene risikerer dermed å heller ikke bli spesielt synlige i politikken dersom KrF får bestemme. ^[4]

Sosialistisk Venstreparti: Troverdig garantist for dyrene?

Sammen med Venstre er SV det stortingspartiet som har tatt sterkest grep om dyrevel-ferdspolitikken i sitt nye program – og ikke minst fremhevet det med et eget kapittel. Veien dit gikk gjennom mange møter mellom NOAH og sentrale stortingsrepresentanter for SV – hvor en rekke saker ble diskutert. SV har ikke satt igjen mange avtrykk i regjeringens dyrevelferdspolitikk de siste åtte årene, men NOAH vet at de har prøvd. SVs representanter sørget for at pelsdyroppdrett ble diskutert på regjeringsnivå våren 2013, da NOAH ble invitert til miljøvernministeren for å redegjøre for de faglige argumentene mot pelsnæringen. Men forhandlingene mellom Miljøverndepar-tementet/SV, Landbruksdepartementet/Sp og Statsministerens kontor/Ap førte som kjent ikke frem – og regjeringen landet på å la pelsdyrkonflikten ligge uløst før valget. På samme vis vet NOAH at SVs representanter har engasjert seg i sirkuselefant-saken, men for offentligheten er det bare resultatet som synes; landbruksministerens egenmektige beslutninger til det verste for dyrene.

Sps enevelde i dyrevelferdssammenheng har hele tiden vært problemet for SVs troverdighet på dyrevelferd i regjering. Til og med SVs og Miljøverndepartementets ja til rehabilitering av oljeskadde fugler, har blitt forpurret av at Landbruksdepartementet og Mattilsynet har fått siste ordet i spørsmål om rehabilitering av ikke-truede arter. Buejakt har imidlertid SV – med NOAHs innspill – klart å sette ned foten for. Men SV har ikke levert i rovdyrsaken hvor miljøvernministeren også burde ha siste ordet. Plotthundjakt – en jaktmetode med jagende hunder som har vært forbudt i Norge i 100 år – ble i år vurdert brukt på ulv og tillatt brukt på bjørn. Dette viser at dyreverninteressene har måttet vike for å tekkes rovdyrmotstandere i Landbruksdepartementet.  At SV ikke har godt av å sitte ved samme regjeringsbord som Sp synes overtydelig.

«SV er blant partiene som har tatt sterkest grep om dyrevelferdspolitikken i sitt nye program – og ikke minst fremhevet det med et eget kapittel.»

På papiret hadde deres dyrevernpolitikk et bedre utgangspunkt. Det første utkastet til nytt program var imidlertid ikke konkurransedyktig i forhold til at også andre partier hadde forbedret seg. NOAH tok derfor kontakt med  sentrale stortingsrepresentanter for SV og spilte inn en rekke justeringer av programutkastet – inkludert et eget kapittel om dyrevelferd, for å tydeliggjøre dette som et selvstendig tema. Da landsmøtet kom viste det seg at de tok innspillene på alvor. SVs nye dyrevelferdskapittel inneholder en rekke nye temaer: SV mener at «veterinærfaglige råd og erfaring med næringen viser at det ikke er mulig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd, og næringen må avvikles». De utdyper også at det skal være «forbud mot nye anlegg i pelsdyrnæringen» inntil avvikling er gjennomført og de vil avvikle innen en «gitt frist». Videre vil SV ha «forbud mot bruk av dyr som er avlet på en slik måte at de lider overlast fysisk og mentalt», «styrke forskning på og implementering av alternativer til dyreforsøk», «bedre dyrevel-ferdssituasjonen i kyllingindustrien» og ha «sterkere fokus på fiskevelferd». De konkrete løftene om «forbud mot bruk av elefanter i sirkus», opprettelse av «eget dyreverntilsyn» og importforbud av pels er lovende. Under olje-vernberedskap har de tilføyd «støtte til arbeidet med å rehabilitere miljø og dyreliv etter oljeutslipp».

I rovdyrpolitikken har SV føyd på at de store rovdyrene er «verdifulle og viktige deler av norsk natur» og at de vil «sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i norsk natur», noe som er mer konkret enn de fleste andre partier i forhold til bevaring innenfor Norges grenser. Samtidig vil de ha «effektiv og rask skadefelling» og gode vilkår for «miljøvennlig kjøtt- og melkeproduksjon». At den siste formuleringen fremstår stadig mer som en selvmotsigelse har SV ikke tatt følgene av. Imidlertid er en ny positiv intensjon tatt inn i programmet: «SV jobber for å stimulere til økt produksjon og forbruk av vegetabilske produkter som frukt, grønnsaker og korn.»

Når miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i intervju med NOAHs Ark lover at SV skal være garantister for nedleggelse av pelsdyrnæringen i en kommende regjering, er det lett å tro på den gode viljen –  den går også frem av partiprogrammet. Men den gode gjennomføringsevnen har fått en betydelig ripe i lakken, og hvis SV gis tillit til ny regjeringsmakt, blir dette deres siste sjanse til å vise at det er verdt å stemme på deres gode intensjoner innenfor dyrevelferd. ^[5]

Venstre: Forbedrer seg på dyrevelferd

Venstre har markert seg på dyrevelferd de siste årene, og særlig i pelsdyrsaken har de som eneste tydelige opposisjonsparti mot pelsdyroppdrett fått en stor del av debattarenaen. I 2010 hadde Venstre to interpellasjoner om pelsdyrhold i Stortinget, og spurte «hva skal til for å avvikle pelsdyrnæringen?». Men selv hadde de likevel inntil nylig få forbud mot utnytting av dyr på programmet. I NOAHs Fakkeltog mot pels 2011, ble Venstre skarpere i kantene mot pelsnæringen og varslet nettopp vedtak om forbud. NOAH har spesielt hatt kontakt med Venstre om pelsdyroppdrett og dyr i sirkus, og samtalte dessuten med partilederen om en rekke andre saker i forbindelse med intervju til NOAHs Ark. Til tross for at de har løftet begge disse hovedsakene i media, bærer Venstre preg av å være et lite parti, hvor dyrevelferd må konkurrere med mange andre saker hos de få personene som er i front. Man ser få Stortings-spørsmål fra Venstre om dyrevernsaker, og på 31-punktslisten ved valgkampåpningen omhandlet ingen av sakene dyrevelferd.

Det ble likevel klart at Venstre ønsket å fremstå som et parti som tar dyrevelferd på alvor da de lanserte førsteutkastet til sitt program i 2012. Dette utkastet var såpass dekkende at bare mindre innspill ble gitt fra NOAHs side. De var det første stortingspartiet som foreslo eget kapittel om dyrevelferd, og det er per idag Venstre, SV og MDG som har slike kapitler av et visst omfang. Venstre vil «avvikle norsk pelsdyroppdrett» og «forby bruk av ville dyr på sirkus». De uttrykker intensjon om bedring for «fjærkre» og oppdrettsfisk, vil «forby videre avl og bruk av dyr som er avlet frem med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper» og «prioritere investeringer i alternativer til dyreforsøk». Når det gjelder dyreverntilsyn er de positive, men likevel uklare fordi det åpnes for en underetat i Mattilsynet. Merkeordning for dyrevelferd, som de ønsker, er en positiv intensjon, men kan være en farlig vei å gå dersom det betyr at produkter som påfører dyr lidelse skal merkes som «dyrevennlige» fordi det er snakk om noe mindre lidelse enn for andre produkter. Inten-sjonen om «ny dyrevelferdsmelding» er også et tveegget sverd – ti år etter siste dyrevelferds-melding er det viktigere at løftene blir satt ut i live enn at det skrives en utredning til.

«Venstre ønsket å fremstå som et parti som tar dyrevelferd på alvor da de lanserte førsteutkastet til sitt program i 2012.»

Når det gjelder Venstres rovdyrpolitikk er denne tydelig forbedret. Fra å ønske «levedyktige bestander», vil Venstre nå ha en «felles nordisk forvaltningsplan, som sikrer rovdyrenes langsiktige overlevelse både i Norge og Norden, og der bestandsmål på samtlige rovviltarter økes basert på faglige anbefalinger». Videre opprettholder de at «i den grad rovdyr og husdyrhold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran». Om sjøpattedyr har ikke Venstre en så positiv formulering, her står det kun at de skal «høstes bærekraftig». Derimot er det også en forbedring med hensyn til erkjennelsen av at kjøttindustrien utgjør et miljøproblem. Mens de tidligere bare fokuserte på «klimaforbedring av metoder i husdyrhold», står det nå: “Utslippene fra landbruket henger også sammen med hva som produseres. Produksjon av kjøtt og animalske produkter medfører større utslipp enn produksjon av korn, grønnsaker og frukt. Venstre vil stimulere til større produksjon og konsum av vegetabilske produkter og avvikle den statlige markedsføringen av kjøttprodukter.»

Venstre har gitt dyrevelferdspolitikken sin en real overhaling, og er helt klart det mest dyrevennlige valget på borgelig side. Men spørsmålet gjenstår; hvor mange av løftene kan de holde i en potensiell regjering med partier som knapt nok har kommet seg ut av startgropen når det gjelder å tenke dyrevel-ferd? Kan man tro på at deres gjennomførings- evne blir bedre enn SVs i en slik situasjon? ^[6]

Rødt: En sped start

Rødt har ikke kommet langt i sin dyrevelferdspolitiske utvikling. Deres program ble vedtatt ifjor, og nevnte kun én konkret dyrevelferdssak: pelsdyroppdrett. Gjennom årevis med appeller i NOAHs Fakkeltog mot pels har Rødt i det minste spisset holdningen sin på dette punktet. Fra å starte med å ønske kutt i subsidiene, har programmet 2012 landet på følgende formulering: “Rødt arbeider for at pelsdyrindustrien avvikles”. Partiets leder innrømmet i intervju med NOAHs Ark at dyre-velferdsdebatten mest har dreid seg om akkurat denne saken, og at andre saker har vært lite diskutert. Det er ikke utenkelig at Rødt vil komme etter de andre mindre partiene og bli adskillig bedre på dyrevelferd, men per i dag fremstår de som uerfarne på området.

«Rødts program ble vedtatt ifjor, og nevnte kun én konkret dyrevelferdssak: pelsdyroppdrett.»

Når det gjelder rovdyr skiller ikke Rødt seg fra de store partiene, men reflekterer samme tvetydighet. De vil «at rovdyr skal sikres sin plass der de er en naturlig del av de norske økosystemene.» Samtidig vil de «evaluere» rovdyrforliket – og det kommer ikke frem hvorvidt Rødt synes vi har for få eller for mange rovdyr i Norge. Videre er erkjennelsen av kjøttindustriens klimabelastning fraværende i programmet: “Rødt vil øke matproduksjonen basert på norske ressurser, gressareal, god dyrevelferd og innenfor rammene av naturens tålegrenser. Norge har store beiteressurser som ikke blir utnyttet. I stedet for å importere mer kraftfôr, må disse ressursene benyttes gjennom økt kjøttproduksjon”. Beskrivelsen av matpolitikken reflekterer et gammeldags syn som ikke tar innover seg at kjøttproduksjon, både intensiv og ekstensiv, benytter langt mer energi enn direkte bruk av plantemat. Det er heller ingen problematisering av den intensive husdyrproduksjonen ut i fra et dyrevelferds-perspektiv i programmet.

Rødt har en utydelig og uferdig profil i mange dyrevelferdssaker – men på samme måte som Arbeiderpartiet har de i det minste tatt et klart standpunkt i pelssaken. ^[7]

Miljøpartiet De Grønne: Dyrevelferd – et satsingsområde?

Miljøpartiet De Grønne har alltid vært tydelige på at de ønsker en dyrerettighetsprofil. Mange dyrerettighetsforkjempere er politisk aktive i MDG, og NOAH ble tidlig spurt om innspill til programutkastet. Kanskje ga dette en falsk trygghet, for da første utkast til program ble offentliggjort, var det riktignok fortsatt svært offensivt sammenlignet med andre partier, men flere viktige formuleringer var utelatt og spesielt to saker hadde lidd overlast: Kjøttproduksjonen som problem og økt vegetarisk forbruk som løsning, fikk lite plass i programmet. Programkomiteen åpnet dessuten for å endre MDGs standpunkt for vern av hval og sel, som har tradisjoner helt tilbake til partiets start i Norge.

Dersom forslagets alternativ om å støtte sel- og hvalfangst skulle bli vedtatt, ville det ikke bare bryte med partiets gjeldende politikk, men også etter NOAHs syn endre partiets identitet på en negativ måte for vesentlige velgergrupper og bidra til en utydelig profil på dyrs rettigheter. NOAH formulerte en sterk henstilling til landsmøtedelegatene om at MDG opprettholder det standpunktet partiet alltid har hatt om motstand mot kommersiell sel- og hvalfangst. Heldigvis vant vi frem – MDG vil nå «forby all fangst på havpattedyr som hval og sel».

MDG har utvidet sitt dyrevelferdskapittel, nevner flere saker og styrker sitt fokus på vegetarisk forbruk. Av de helt konkrete løftene finner vi «umiddelbart forby oppdrett av pelsdyr», forby «ville dyr i sirkus», opprette «et eget dyretilsyn under Miljøverndepartementet», “opprette en egen enhet innenfor politiet som  tar seg av saker knyttet til dyre-mishandling”, forby «smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst», opprette «forskningsfond» for alternativer, innføre «høyst fire timer» slakteritransporter, forby import av produkter som ikke er laget i henhold til norsk dyrevernstandard samt forbud mot dyretestede husholdnins-produkter, og «avvikle opplysningskontorene» for animalske produkter.

«MDG utpekte dyrevelferd til et av satsingsområdene for partiet før valget 2013.»

Videre er MDG alene om å foreslå å «etablere og støtte sentre for hjemløse dyr i de største byene» og «sette som nasjonalt mål å redusere kjøttforbruket og fremme vegetariske alternativer i offentlige innkjøp». De ønsker også merking av produkter i forhold til dyrevelferd – noe som både kan slå positivt og negativt ut (som nevnt under omtale av Venstre). Imidlertid har MDG ikke lenger i programmet at «at dyrs grunnleggende rettigheter skal grunnlovsfestes». De har også byttet ut «forbud mot alle former for husdyrhold der dyr holdes fanget i små rom eller bur» med vagere formuleringer, og det er uheldig at «snarlig forbud mot bruk av forsøksdyr til forskning, undervisning  og trening, som kan erstattes» ikke lenger er med.

Man finner også punkter som er relevante for dyrevelferd andre steder i programmet. Under naturmangfold presiseres det at yngle- tidsfredningen må styrkes og rødlistede arter  fredes (mens svartelistede arter skal «utryddes på en dyrevernforsvarlig måte»). Under sjøbrukskapittelet nevnes «bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk». I sin holdning til rovdyr er MDG på den annen side overraskende moderate. Partiet skiller seg ikke vesentlig fra andre partier som stadfester at de vil «ha levedyktige bestander av rovdyrartene i Norge», men «slik at de ikke truer reindriftsnæringen». Under bærekraftig landbruk gjentar MDG nasjonalt mål om å redusere kjøttforbruket. De vil også satse på «vegetabilsk sjømat», «styrke andre produksjoner innen jordbruket enn melk og kjøtt, for eksempel grønnsaker og frukt» og sikre vegetartilbud på offentlige helseinstitusjoner.

MDG står seg som det partiet som har tatt flest dyrevennlige valg, og selv om man må forvente å måtte kjempe for at partiet skal være i front på dette området i takt med sin vekst, har flere representanter utpekt dyrevelferd til et av satsingsområdene for partiet før valget 2013. ^[8]

Senterpartiet: En katatrofe for dyrene

Senterpartiet har gjennom sine landbruksministere kommet meget skjevt ut i forhold til dyrevelferd og dyrs rettigheter. Partiet har sørget for å beholde elefantene i sirkus, fortsette pelsdyroppdrett, bruke penger på å øke kjøttproduksjonen, proklamere ønske om å utradere ulven fra Norge – og som prikken over i´en nekte NOAH statsstøtte basert på ideologisk uenighet om dyrs rettigheter. NOAH har likevel prøvd å komme i kontakt med partiet. Vi har hatt møter og samtaler med noen sentrale politikere, og Sp Oslo valgte å gå inn for forbud mot elefanter i sirkus og offentliggjorde dette på NOAHs facebookside. Men næringskomiteens representant har konsekvent avslått å ha møter for å diskutere aktuelle dyrevel-ferdssaker. Debatten om dyrevelferdssakene med Sp har derfor for en stor del foregått offentlig. NOAH har publisert flere kronikker med kritikk av Sp, en av dem under tittelen «Hva er viktig for Senterpartiet?» i Nationen som tok opp det faktum at Sp ser ut til å ha et ønske om å stagge dyrevelferdsutviklingen i Norge.

Med så mye praktisk politikk å dømme etter blir selve partiprogrammet av mindre interesse – Sps ministre med ansvar for dyrevelferd har stått for total stagnasjon på alle områder hvor man kunne håpe på forbedring – det være seg elefanter ut av sirkus, kuer ut av båsene eller pelsdyr ut av burene. Det eneste vedtak som kan tolkes å være forankret i dyrevelferd, er fortsatt forbud mot salg av reptiler som hobbydyr. Dyrevelferdsloven fra 2010, som landbruksministeren har fremhevet som resultat av regjeringens arbeid, førte ikke til reelle endringer for dyr (med unntak av eksplisitt forbud mot seksuell omgang med dyr) da loven nettopp er en rammelov med svært få konkrete tiltak.

«SP har sørget for å beholde elefantene i sirkus, fortsette pelsdyroppdrett, bruke penger på å øke kjøttproduksjonen, proklamere ønske om å utradere ulven fra Norge – og som prikken over i´en nekte NOAH statsstøtte basert på ideologisk uenighet om dyrs rettigheter.»

Likevel har Sp tydeligvis oppfattet at dyrevelferd nå er en sak som bør nevnes. Der programmet tidligere ikke har nevnt temaet med ett ord, sier programmet for 2013 at «god dyrevelferd er et mål i seg selv» og «et konkurransefortrinn for norsk landbruk». Sps eneste forslag til forbud er å “ikke tillate rituell slakting uten bruk av bedøvelse” – hvilket heller ikke er lov i Norge.

I rovdyrpolitikken står Sp også i en negativ særstilling – de «vil ha en rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional forvaltning, effektivt uttak av rovdyr som representerer et skadepotensial og erstatning for tap påført av rovdyr». De vil vil «redusere bestandsmålene for bjørn, jerv og gaupe» og «ikke ha finsk-russisk ulv i Norge». Det siste utdyper de på denne måten:  «Den ulvebestanden som befinner seg i Norge har finsk-russisk opprinnelse og Senterpartiet mener at det ikke er et norsk ansvar å ta vare på denne rovdyrbestanden.» Det lange rovdyrkapittelet legger stor vekt på at husdyrprodusenter har forrang, men det stopper ikke der: «jakt, friluftsliv og annen rekreasjon svekkes også når rovdyrtettheten øker. Dette påvirker livskvaliteten til de som bruker naturen».

En så tydelig politisk motpol mot NOAHs arbeid som Sp, finnes knapt. For mange som bryr seg om dyr har det nå blitt en selvfølge å forvente svært lite av Sp. Det er ikke et parti man regner med i dyrevernsammenheng. Men det må ikke være slik. Senterpartiet er ikke låst i sin nåværende rolle medmindre de vil være det. Hittil har de dessverre vist at det er nettopp det de vil… ^[9]

Men hva skal jeg stemme?

NOAH blir ofte spurt hvilket parti som er det mest dyrevennlige valget. Som denne artikkelen viser er det ett lett svar på det: Av de borgelige er Venstre best, av de sosialistiske er SV best og av alle sammen er MDG best på papiret. Men det vanskelige valget er «hvem vil levere best for dyrene etter valget»? Det er et spørsmål vi skulle ønske vi visste svaret på. Det er fristende å satse på MDG som har dyrevern som satsingsområde, er fulle av grønt pågangsmot og lover mest av alle på dyrevelferd. Men vil de fortsatt løfte dyrevel-ferdssakene hvis de får makt, eller vil det være for mange, vanskelige kamper om natur og miljø, slik at dyr – igjen – kommer i bakgrunnen?

Også Venstre lover mye, de har kritisert regjeringen på flere dyrevernsaker og gått hardt ut med hva de selv kan tilby. Men hvordan vil de hevde seg som lite parti i en regjering uten særlig fokus på dyrevelferd? Og vil ikke en ny regjering lett gå inn for nye utredninger, nye evalueringer og nye forsinkelser for dyrene fremfor handling? SV har gode intensjoner, men også mange år med regjerings-slitasje. Har de troverdighet når de lover å garantere mer for dyrene bare de får en sjanse til? Mange vil mene at de har fått sjanser nok, men kan det være en fordel at de har slitt, og derfor har dårlig tid på å bevise at de ikke enda en gang lar Sp styre dyrevelferden? Hvis alle hadde hatt tre stemmer hver, er ikke NOAH i tvil om hvem vi ville anbefale å stemme på i valget 2013. Men hvilket parti i hvilken konstellasjon vi tror vil bety mest handling for dyrene – det er det som utgjør det virkelig vanskelige valget.

«Men hvilket parti i hvilken konstellasjon vi tror vil bety mest handling for dyrene – det er det som utgjør det virkelig vanskelige valget.»

Det NOAH derimot uten å nøle oppfordrer til er å stemme for dyrene i dette valget. For én gang skyld håper vi at vi er mange nok som lar de tradisjonelle røde og blå skillelinjene bli mindre viktige. Vi håper vi er mange nok som føler at alle de andre sakene som er viktige for hverdagen til hver enkelt av oss, for én gangs skyld kan komme i andre rekke. At vi er mange nok som tenker at denne gangen  – denne ene gangen – er dyrenes hverdag viktigere. Elefantenes hverdag i sirkustrailerne. Pelsdyrenes hverdag i burene. Kyllingenes hverdag tett i tett på stadig trangere låvegulv. Om vi er mange nok som gir vår stemme til det partiet vi tror kommer til å være til å stole på når det gjelder å endre tusenvis av dyrs hverdag, så kanskje vi endelig kan oppleve de samme fremskritt som så mange land rundt oss allerede har tatt. Da kanskje vi snart slipper å føle det gnagende spørsmålet «når kommer Norge etter?» hver gang vi hører om dyrevel-ferdsfremskritt i resten av verden. Vi trenger flere politikere på Storting og i regjering som forstår at dyrs rettigheter er viktig. Derfor må vi også selv fortelle dem at dyrene – denne gangen – er viktigst for oss.

«Stem på dem du tror ikke glemmer dyrene selv når stortingssetene og regjeringspostene er sikret.»

Fortell dem det ved å diskutere dyrs rettigheter med partiene i valgbodene. Fortell dem det ved å gi de representantene du tror virkelig bryr seg, en høyere plassering på stemmeseddelen – og ved å si ifra til dem at du gjør dette nettopp på grunn av deres engasjement for dyrene. Og fortell dem det ved å stemme på det partiet du føler vil gi dyrene best uttelling de neste fire årene. Ikke de som vil utrede mer. Ikke de som fortsatt har milevis å gå før de har tatt sine standpunkt. Stem på dem du tror ikke glemmer dyrene selv når stortingssetene og regjeringspostene er sikret. Stem for dyrene!

Hjelp dyrene politisk

• Stem dyrevennlig – ikke la noe parti få stemmen din før de har levert på dyrevelferd!
• Diskuter dyrs rettigheter med politikere – i valgbodene, på Facebook og via mail.
• Engasjer deg politisk for å forbedre partiene innenfra – det gjelder også de dårlige.
• Be mediene ta opp aktuelle dyrevelferdssaker i de politiske debattene.
• Støtt NOAHs arbeid for å sette dyrs rettigheter på den politiske agendaen.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i NOAHs Ark #2/2013.