Leder: NOAH lar seg ikke kneble!

av Siri Martinsen

Arbeidet for dyr er viktigere enn noen gang. Den massive utnyttingen av dyr i landbruket skaper ufattelige lidelser, samtidig som denne utnyttingen er den menneskelige aktiviteten som stjeler mest natur fra de ville dyrene.

Tallene kan ikke gjentas for ofte: Målt i biomasse består 60% av jordas pattedyr av dyr i kjøttindustrien, 36% er mennesker og bare 4% er ville dyr. For NOAH er arbeidet for dyrene i landbruket og de ville dyrene to sider av samme sak – og begge er knyttet til vår tids store kriser; klima – og naturkrisen. Men nettopp dette arbeidet ble også fremhevet av landbruksministeren fra Senterpartiet, da hun gikk ut i VG med regjeringens eneste budsjettlekkasje; statsstøtten til NOAH fjernes.

NOAHs arbeid mot masseproduksjonen av dyr i kjøttindustrien og vår innsats for de truede rovdyrene, ble nevnt av flere SP-politikere som «gode grunner» til å prøve å kneble NOAH. Sist AP, SP og SV var i regjering fikk heller ikke NOAH støtte – mens andre organisasjoner som er like i størrelse, struktur og alle andre objektive kriterier, fikk støtte. Også den gang var grunnene vi fikk fra SP-politikerne at NOAH jobbet for rovdyrene og at vi fremmet plantebasert mat. Og den gang – som nå – klarte ikke SV å hindre denne hårreisende diskrimineringen.

Måten regjeringen nå behandler NOAH på er et tydelig signal om at noen politikere har som mål å svekke ideelle organisasjoner som jobber for alle dyr. De ønsker å styre frivillige organisasjoner bort fra å kjempe kampen for rovdyrene, og bort fra sette søkelyset på dyrene som lider i industrilandbruket. Men NOAH kjemper for alle dyr – uansett hva noen politikere måtte mene om det. Og NOAH vinner både seire og nye allierte i vår kamp for at alle dyr skal behandles med respekt.

NOAH kjemper for alle dyr – uansett hva noen politikere måtte mene om det.

I dette NOAHs Ark forteller vi om veien mot seier for fasanene og rapphønene som i årevis har blitt utnyttet for ren underholdning og jakttrening. Leserne blir kjent med en av våre viktigste støttespillere i denne kampen – en av jegerne som tipset oss om hvor ille det egentlig sto til i et lukket jaktmiljø. Fasan-saken måtte til retten for å vinnes, og NOAH har nå også vunnet mot staten for ulvene i to rettsinstanser. Samtidig kjører myndighetene på med mer ulvejakt, og nekter å forholde seg til domstolene før saken har kommet til Høyesterett.

Over nyttår møter NOAH staten i Norges øverste domstol, og det tar seg dårlig ut at regjeringen på samme tid velger å fjerne statsstøtten, for å svekke oss økonomisk. Regjeringens innbitte forfølgelse av ulven har ingen gjenklang hos flertallet av nordmenn – verken i bygd eller by. Forfatter Tove Nilsen som intervjues i dette nummeret, forteller om hvordan hun og hennes naboer satte stor pris på Østmarka-ulven da den kom til Oslo – stikk i strid med «spådommer» fra ulvemotstandere på bygda.    Kanskje er det i byene en fornyet respekt for dyr og natur må begynne? Denne tanken er utgangspunkt for hovedartikkelen i dette NOAHs Ark. I to tidligere magasiner har vi tatt for oss dyrene i skogene og havene – og hvordan de fortrenges stadig mer fra disse habitatene. I dette nummeret er det byen som er i fokus – for det er paradoksalt nok hit flere dyr drar for å overleve.

Det viser seg at byer og by-natur slett ikke trenger å være et dårlig habitat, og at det blir et stadig viktigere habitat for mange dyr. Da er det viktig at vi også ønsker dyrene velkommen. Og ulven ønskes velkommen av flertallet av Oslos befolkning. Den bør likevel passe seg for Akersgata…

Et nytt forskningsprosjekt som NOAH har tatt initiativ til, om medienes omtale av ulv, viser at norske medier trolig har drevet frem skyting av ulv, gjennom å dekke ulven på en overveiende negativ måte. Sammen med flere miljøorganisasjoner presenterte NOAH denne banebrytende forskningen, som bør gi grunn til selvransakelse både for mediene og de som uttaler seg mest i deres spalter – politikerne.  Om mediene ikke har vært gode nok i sin dekning av kritisk truede dyr, var de imidlertid våkne for den politisk motiverte forskjellsbehandlingen av NOAH, som regjeringen la for dagen i statsbudsjettet.

Dagbladets kommentator Marie Simonsen gikk ikke rundt grøten i sin beskrivelse av kuttet: «Sp hater NOAH. Eller hat er kanskje et for mildt uttrykk om de intense følelsene dyrevernorganisasjonen vekker i partiet når den gjør det dyrevernorganisasjoner gjør; å påpeke mishandling av dyr i landbruket og ulovlig felling av ulv. De prøver altså å kneble en organisasjon som har vunnet mot dem i retten.» Men en ting kan NOAH uansett love; vi lar oss aldri kneble!

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2022.

 

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.