Omer Bhatti: - Når jeg ser på et dyr, føler jeg likheten mellom oss


av Siri Martinsen, hovedfoto: Kewin Lorenzen

Mange kjenner Omer Bhatti som rap- og hiphop-artist, dommer i norske talenter og ikke minst venn til Michael Jackson og hans familie. De siste årene er det også blitt tydelig at Bhatti er en engasjert dyreforkjemper og veganer, som brenner for å inspirere andre til å ta mer hensyn til alle dyr.

Som danser er det ikke overraskende at Bhatti er opptatt av å holde seg i from, og han snakker gjerne om hva som utgjør en sunn livsstil. En av hovedpilarene i denne livsstilen er å være veganer. Imidlertid er det ikke bare for egen sunnhet vegansime er viktig for ham. Tanken på å ikke spise kjøtt har fulgt ham helt siden han var et lite barn – og da var det dyrene han tenkte på.

«Forståelsen for at kjøttet var fra et dyr har alltid vært der.»

– Som mange andre vokste jeg opp med kjøtt, man lærer at dette er noe man skal kose seg med. Men jeg følte likevel at noe ikke stemte, at det var ekkelt å spise dyr. Da jeg hjalp mamma på kjøkkenet som liten, og så henne filetere kylling, brakk jeg meg nesten, fordi jeg syntes det var så ekkelt. Jeg så på kjøttstykkene og tenkte «hvilken del av kroppen til kyllingen er det her»? Når jeg ser tilbake, ser jeg at det alltid har ligget i min natur å være vegetarianer og bry meg om dyr. Men så lærer man at «dette spiser man», «dette er bra». Jeg ble på en måte programmert til å tenke at det var greit å spise kjøtt. Men jeg har alltid tenkt «for mye» på dyrene, og klarte ikke å skille mellom kjøtt og dyr. Forståelsen for at kjøttet var fra et dyr har alltid vært der.

Bildet viser Omer Bhatti som sitter og prater ute i naturen.
Omer Bhatti har alltid følt at det har ligget i hans natur å ikke spise kjøtt. Foto: Øivind Pedersen.

– Men det tok likevel noen år før du ble vegetarianer?

– Ja, selv om jeg tidlig visste at dette var riktig for meg, var det likevel en lang reise. Første gang jeg ble introdusert til det å være vegetarianer, var faktisk hos Michael Jackson. Han var ikke 100% vegetarianer, men kanskje 70-80%. Han snakket mye om viktigheten av å ikke spise kjøtt, og at rødt kjøtt var «no good». Da jeg var 10 år kuttet jeg helt ut rødt kjøtt. Etterhvert som jeg ble tenåring, visste jeg at jeg kom til å bli fullt ut vegetarianer, men jeg visste ikke hva veganer var på den tiden. Samtidig hadde jeg en litt ubevisst periode når det gjaldt mat da jeg var i tenårene, og spise mye kylling og junk food. Det hadde nok også sammenheng med at moren min fikk hjerneslag da jeg var 14 år. Hun har alltid vært den store klippen i livet mitt, som alltid har vært der og stilt opp med alt. Hun er blitt bedre nå, men det da det var som verst mistet hun taleevnen og det var et stort sjokk for meg. I perioden etter at hun ble syk, måtte jeg begynne å lage mat selv og da ble det mye junk food – for eksempel egg i alle mulige varianter. Hvis man ser på film av meg fra den tiden, så kan man se at jeg ikke ser sunn ut.

«Jeg fikk en følelse over meg av at jeg spiste noe som er dødt – hvilket jo er riktig.»

Så dro vi til USA igjen, moren min og jeg, og besøkte Michael og barna hans. Michael hadde en urtemedisiner der som var veganer og snakket mye om fordelene ved plantebasert kost. Han snakket om effekten av ulike grønnsaker, og jeg syntes det var interessant, og reduserte kjøttforbruket mitt, men det var fortsatt ikke helt nok til at jeg sluttet helt. Så etter noen år, ble en kyllingsandwich på Subway et vendepunkt; jeg fikk en følelse over meg av at jeg spiste noe som er dødt – hvilket jo er riktig. Men jeg oppdaget det på en ny måte. Det var sikkert fordi kjøttet var litt dårlig, og jeg er veldig takknemmelig for den dårlige kylling-sandwichen, for etter det så har jeg aldri spist kjøtt igjen. Da ble jeg vegetarianer. Så gikk det noen år til, og i 2014 var jeg i Los Angeles med en venn som nylig hadde blitt veganer. Vi spiste mye vegansk mat, og jeg tenkte «dette er jo lett». Jeg koste meg og følte ikke at jeg manglet noe. Så en dag da vi satt på stranden, slo det bare ned i meg at «jeg skal bli veganer i dag». Og etter det har jeg vært det!

– Noen tror at man ikke kan trene mye og spise plantebasert. Men du er en av stadig flere som gjør det.

– Ja, som danser trener man mye. Mange mennesker rundt meg er «machoboys», og er i et litt røft miljø. De mobber meg fordi jeg er så “liten” og spiser bare “gress”. Så hadde vi en pushup-konkurranse med meg og noen av de største gutta – og jeg vant! De kunne ikke komme i nærheten av meg. Jeg vet at jeg har inspirert mange til å endre kostholdet sitt. For meg er det viktig å holde seg ungdommelig og frisk, at kroppen fungerer og at man er lett på foten. Å være et funksjonelt menneske. Min største frykt i livet er å ikke bruke mitt fulle potensiale, å ikke bruke alt jeg har blitt gitt av ressurser og muligheter. Ved å spise plantebasert legger jeg til rette for at jeg kan fortsette å bruke meg selv optimalt. Og holdningene til veganisme har også endret seg. Veganisme har blitt mer populært, og man ser det over alt. Det er kulere å være veganer – hundre prosent!

– Du påvirker andre til å ikke spise kjøtt også?

– Jeg vil gjerne påvirke gjennom å være et eksempel, ikke ved å fortelle folk at de bør endre seg. Jeg tror det fungerer mer å vise med handling. Men noen ganger kan jeg ikke dy meg for å være litt direkte. For eksempel om jeg ser reklame for kjøtt, ser jeg ikke på det som mat – jeg ser på det som om det ligger en død kropp der. For det er jo det – det er en død kropp. Det passer kanskje ikke noens narrativ, men det er dét det er. Hvis jeg sier det rett ut, kan noen ta seg nær av det. Men kanskje de tenker over det også. Om jeg sier til en person at «jeg drikker ikke melk fra en ku, jeg er ikke en baby-ku», så ler folk. Men de ler jo fordi det er sannhet i det.

– Hvordan vil du si at ditt forhold til dyr er?

– Jeg har alltid tenkt at jeg elsker dyr nok til å ikke spise dem. Om jeg ser et dyr i øynene, så gjør det noe med meg. Når jeg ser på et dyr, føler jeg likheten mellom oss. Man kan ikke spise noen som har følelser som ligner de følelser som vi mennesker har. Samtidig er jeg litt redd dyr generelt, og spesielt hunder, selv om jeg hilser på hunder av og til. For meg betyr ikke det å elske dyr, å måtte «kose» med dyrene. Det ligger mer en respekt i det. Jeg elsker dem ikke for min egen fornøyelse, men for det de er.

«Jeg elsker dyr nok til å ikke spise dem. Om jeg ser et dyr i øynene, så gjør det noe med meg.»

– Det er mange som sier at de elsker dyr, men så er det ikke alltid for dyrenes skyld. Det kaller jeg «fish love» – folk som spiser fisk og sier “I love fish”. Men, nei, du elsker ikke fisk, du elsker hvordan fisken smaker, det den gir deg. Du elsker ikke fisk, det er ikke derfor du tok fisken ut av vannet og drepte den, og spiste den. Det å elske dyr må handle om at man ønsker å gjøre det som er best for dyrene, ikke det som er best for en selv. Jeg føler nordmenn er veldig dyreelskere, men jeg synes ikke alltid handlingene deres viser det. Vær bevisst på det – hvis du sier du elsker dyr, elsker du dem av rett grunn? Har du respekt for dem? Eller elsker du bare følelsen dyrene gir deg?

– Hvordan tenker du at det å elske dyr av feil grunn kan gå ut over dyrene?

– Jeg tenker på det for eksempel i forhold til det å ha “kjæledyr”. Jeg er ikke motstander av at dyr som katter og hunder lever sammen med oss. Men man bør se dyret i øynene, og innse hvor like følelser dyrene har som oss mennesker. Og vi bør respektere de følelsene, og ikke bare gi dyrene vår oppmerksomhet når vi selv har lyst. Da jeg var liten hadde vi en dvergpapegøye, og jeg husker alltid at jeg syntes synd på ham. Skulle ikke han ha vært ute og flydd sammen med en flokk? Når vi lot ham fly ut av buret, var det fortsatt bare inne i leiligheten. Han ville fly, selvfølgelig ville han det. Men han fikk aldri fly slik en fugl skal.

«Dyr i bur har aldri vært underholdning eller «koselig» for meg.»

Dyr i bur har aldri vært underholdning eller «koselig» for meg. Det er det samme med dyrehager – mange går i dyrehager fordi de er «glade i dyr». Men hvordan er det for dyrene? For en del år siden var jeg på Sea World – jeg var der sammen med Jackson-familien. Det er en av mine kjipeste opplevelser. Jeg ble faktisk deprimert etter at vi var der. Michael hadde også mange dyr selv, og beskrev seg som dyreelsker. Men likevel var det dyr i bur. Selv om det var mye større bur enn dyreparker, og de slapp å bli beglodd av publikum, var det likevel dyr i bur, det var likevel en slags dyrehage. Det traff meg å se de dyrene, det føltes ikke riktig for meg hvordan de var fanget der. Jeg har aldri hatt lyst til å eie et dyr man skulle måtte ha i noen form for bur. Det virker helt unaturlig.

– Hva betyr dyrs rettigheter for deg?

– Jeg mener ikke at mennesker står «over» dyrene på noen måte. Vi kan ha kommet «lengre» på noen måter, men det betyr ikke at vi står over dem. Jeg ser ikke mennesker som overlegne. Jeg ser heller at vi har mye å lære fra dyrene. Jeg mener at dyrs rettigheter handler om å gjøre valg som ikke går ut over dyr. Jeg vil aldri ha jakke med pelskrage eller skinn. Jeg har eid skinn, men jeg kunne lukte på jakka at det var feil – det var kroppen til en annen skapning. Jeg liker å bruke gode hudpleieprodukter, og der velger jeg alltid vegansk og ikke-dyretestet.

«Det å bli veganer, gjorde at jeg ville bli enda mer empatisk og medfølende – bli et bedre menneske.»

Å bli veganer betyr å bli mye mer bevisst. Etter at jeg ble veganer har jeg også sett mange dokumentarer og lest mye om hvilken påvirkning vi har på dyr. Det å se deres lidelse dypere var bare en bekreftelse på det jeg alltid hadde følt var riktig. Det ubehaget jeg følte over kjøttindustrien handler om ekte lidelse for dyrene, og det er til og med verre enn hva jeg trodde. Det å bli veganer, gjorde at jeg ville bli enda mer empatisk og medfølende – bli et bedre menneske. Noen tenker at de ikke vil se bilder og filmer om hvordan dyr har det i kjøttindustrien. Men hvis du ikke klarer å se på det som skjer med dyrene, hvis det ikke er bra for øynene dine – er det da bra for magen din?

Bildet viser Omer Bhatti som danser.
Bhatti mener at å bli veganer har gjort han til et mer empatisk og medfølende menneske. Foto: Kewin Lorenzen.

– Har du tenkt noe over hvordan vi behandler ville dyr også?

– Jeg ser på ville dyr som skapninger vi skal ære, de bør ikke røres av mennesker. Jeg er totalt imot jakt. Jeg synes jakt er disgusting rett og slett. Uansett hvilken grunn noen mener de har for å jakte, så er det ikke noe som hører til i vår tid. Noen sier at før i tiden måtte vi jakte på dyr for å få mat og overleve. Ja, det kanskje stemmer det, men da snakker man om steinalderen og det er et tilbakelagt stadium. Om man tror på utviklingen av menneskeheten, så må man også tro på at det er en utvikling i hva man spiser og hva man er klok nok til å ikke gjøre lenger. Noen sier; “jeg spiser bare kjøtt når jeg har jaktet og fanget det selv”. Jeg skjønner det perspektivet, men samtidig er det ikke noe du må gjøre. Man kan la være å plage dyr i fangenskap og samtidig la være å drepe ville dyr. Når man ser på måten mennesker har behandlet dyr, så føler jeg vi skylder dyrene å behandle dem nærmest som “hellige” fra nå av.

«Uansett hvilken grunn noen mener de har for å jakte, så er det ikke noe som hører til i vår tid.»

– I år har NOAH hatt en kampanje mot hvalfangst, fordi Norge er ett av bare tre land som driver med det. Har du noen tanker om hvalfangst?

– Jeg så faktisk film om hvordan hvalfangst foregår nylig, og jeg synes det er helt grotesk. Jeg måtte skru det av, klarte ikke å se på det. Jeg føler Norge er så gode på veldig mye, men på mange ting henger vi også etter. Både når det gjelder jakt på ulver, hvalfangst og selfangst – jeg synes det er drøyt at vi skal holde på med det. Spesielt i et land som har kommet så langt på andre områder. Hvorfor holder man fortsatt på med det der? Er det økonomi? Tradisjon? Jeg er fullstendig imot det. En venn av meg som er filmskaper, fortalte meg historien om Odd F. Lindberg, inspektøren som gjorde skikkelig opprør mot selfangsten. Vi så på gamle videoopptak med debatter fra NRK. Jeg ble hel målløs av hvordan pro-selfangstsiden oppførte seg. Det var som å se på en film, som om det ikke var ekte – det var så drøyt hvordan politikere forsvarte de verste ting og hvor stygge de var mot Lindberg fordi han avslørte dyremishandling. Det er ikke så lenge siden. Snakk om uvitenhet.

– Tror du kunnskap om dyr er det viktigste for hensyn til dyr?

– Vi har i alle fall nok kunnskap til å ta hensyn. Man har ingen unnskyldning lenger – vi har kommet så langt og har så mye informasjon om dyrs følelser. Gjør det beste du kan med den informasjonen du har. Vi lever ikke i fortiden! Jeg får lyst til å spørre; ser du ikke at de kan føle? Vi vet at de kan føle, at de har hjerter og hjerner. Vi er like. Faktaene er rett oppi ansiktet vårt, hver gang man ser et dyr. Man har ingen unnskyldning for å fortsette å holde dyr i fangenskap, for å drepe dem selv om vi ikke må. Vær med på utviklingen mot mer hensyn, bry deg om planeten og alle levende vesener. Alle levende vesener er likeverdige, om du nå er menneske eller et annet dyr.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2022.


NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.