NOAHs høringsinnspill til Matsystemutvalget

Matsystemutvalget skal blant annet gjøre rede for muligheter, utfordringer og dilemmaer i fremtidens matsystem. De skal komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske, så vel som det globale matsystemet.

Plantebasert mat for fremtidens matsystem og bedre dyrevelferd

NOAH ønsker å bidra i jobben med å skape et bærekraftig norsk matsystem. Et matsystem som vektlegger plantebasert, klimavennlig og ressurs-effektiv mat, med økt produksjon av norsk frukt, grønnsaker, korn og belgvekster, samt redusert kjøtt- og oppdrettsproduksjon. Dette styrker folkehelsen, øker reell selvforsyning – og ikke minst; er essensielt for å nå klimamål og ivareta naturen.

Et bærekraftig norsk matsystem innebærer en helhetlig matsystempolitikk der klima, miljø, helse og dyrevelferd sees i sammenheng.

Dette handler ikke bare om klima og arealbruk, men også om etikk. Et matsystem som er basert på intensiv husdyrproduksjon innebærer store dyrevelferdsproblemer og er i strid med de etiske forventningene til befolkningen. Et bærekraftig matsystem innebærer en helhetlig matsystempolitikk der klima, miljø, helse og dyrevelferd sees i sammenheng. Systemet må derfor også ivareta de levende individene som er en del av produksjonen. Eksempelvis vil det ikke kunne defineres som bærekraftig at forbruk av storfe og sau erstattes med økt forbruk av kylling og svin, da flere individer vil utsettes for dårlig dyrevelferd.

For å skape et bærekraftig matsystem, må systemet endres: Subsidier og virkemidler må vris fra husdyrproduksjon til plantebasert produksjon, offentlige anskaffelser må fremme norsk grønt, kjøttbransjens innflytelse må begrenses, og forbrukere må få bedre informasjon. Etablering av et plantefond og en nasjonal handlingsplan for plantebasert mat vil være sentrale verktøy.

De mest sentrale mulighetene i det norske matsystemet

Med dagens norske matsystem har vi lav reell selvforsyning og systemet er dominert av et intensivt husdyrhold som fører til høye klimautslipp, svekket dyrevelferd og dessuten en avhengighet av kraftfôr. Samtidig har vi et stort, uutnyttet potensial for å dyrke mer menneskemat direkte – som korn, grønnsaker og belgvekster. Det kreves heller ikke så store arealer for å produsere matvekster ettersom grøntproduksjon gir nesten ti ganger mer per dekar enn kjøttproduksjon. Ved å støtte opp under produksjon og foredling av plantebaserte produkter, og utvikle lokal verdiskaping innen frukt, bær, rotfrukter, belgvekster, tang og tare, kan man både styrke selvforsyningen og skape nye grønne arbeidsplasser i distriktene. Samtidig må også byenes potensiale for plantebasert matproduksjon utredes.

Landbrukssubsidier og offentlige midler styrer forbruksmønster

I dag er landbrukssubsidier og offentlige virkemidler i stor grad utformet slik at de favoriserer animalsk produksjon. Bønder som ønsker å satse på plantevekster møter betydelig større økonomisk risiko og mangler tilsvarende støtteordninger. Et tydelig eksempel er Omsetningsloven. Loven pålegger bønder å betale inn en omsetningsavgift som skal finansiere markedsregulering og opplysningsarbeid for landbruksprodukter.

Avgiften er koblet til volum og omsetning, og dermed går mesteparten til markedsføring av de største volumene – kjøtt og melk – gjennom organisasjoner som MatPrat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt) og Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Resultatet er at bøndenes egne penger brukes til å promotere produkter de kanskje ikke selv produserer, mens opplysningsarbeid for frukt, grønt og plantebasert mat får en svært liten andel av midlene.

Dagens matsystem bidrar med å opprettholde et forbruksmønster med høyt forbruk av produkter med høyt klimagassutslipp, snarere enn å støtte en nødvendig omstilling mot mer plantebasert kosthold.

Kjøttbransjens innflytelse er en sentral utfordring i å oppnå et bærekraftig norsk matsystem. Bransjen har en sterk posisjon i norsk politikk og landbruk. Den har også stor innflytelse på forbrukere gjennom omfattende reklamekampanjer og markedsføring av kjøtt og meieriprodukter. Forskning fra SIFO viser at reklame øker etterspørselen etter kjøtt, og MatPrats markedsføring har bidratt til å holde kjøttforbruket stabilt selv i perioder der kjøtt har fått mye negativ medieomtale. På denne måten bidrar systemet til å opprettholde et forbruksmønster med høyt forbruk av produkter med høyt klimagassutslipp, snarere enn å støtte en nødvendig omstilling mot mer plantebasert kosthold.

Når barn og unge møter reklame fra opplysningskontorene i skolen eller i sosiale medier, er det med på å sementere et høyt kjøttforbruk som ikke samsvarer med verken helse- eller klimamål.

Markedsføringen påvirker både hva folk spiser, men også hvilke matvarer som oppfattes som «normale» eller «nødvendige». Når barn og unge møter reklame fra opplysningskontorene i skolen eller i sosiale medier, er det med på å sementere et høyt kjøttforbruk som ikke samsvarer med verken helse- eller klimamål.

Fem tiltak som vil styrke bærekraften i fremtidens norske matsystem

Økt plantebasert matproduksjon i Norge vil gi positive effekter for klima, selvforsyning og jordhelse. En overgang til plantebasert vil også bidra positivt til folkehelsen. Miljødirektoratet regnet i 2023 ut at dersom alle spiste etter kostrådene ville helsegevinsten ha vært mellom 32 og 71 milliarder kroner i 2030. Nordmenn spiser alt for mye protein og for lite frukt og grønt. NOAH foreslår fem tiltak som vil styrke bærekraften i fremtidens norske matsystem.

 1. Stimulere til mer norsk planteproduksjon og forbruk

Subsidier bør flyttes fra husdyrproduksjon til plantebasert produksjon, med økte insentiver for bønder som dyrker matkorn, grønnsaker og belgvekster til direkte menneskeføde. Klimakur 2030 viser også at 14 % av norske bønder er villige til å gå over til planteproduksjon. For å støtte omleggingen kan staten bidra med drifts- og investeringsstøtte, økt erstatning ved produksjonssvikt og produksjonstilskudd for flere matvekster.

Danmark har etablert en klimaavgift for landbruksdyr. En lignende ordning er viktig også i Norge – men første skritt er naturligvis å ikke belønne produksjonen av landbruksdyr med subsidier. Skal vi oppnå et høyere forbruk av norske grønnsaker må prisene på kjøtt økes, mens prisene på norske planteprodukter må ned. For å fremme informerte valg og gi forbruker riktig informasjon om klimapåvirkning av mat, kan også merkeordning vurderes.

2. Bruke offentlige innkjøp for å styrke norsk produksjon og forbruk av mat fra planteriket

Ekspertutvalget oppnevnt av regjeringen i 2023 konkluderte med at systemiske tiltak er mer effektive enn tiltak på individnivå når det gjelder å påvirke hva folk spiser. Vi foreslår at offentlige anskaffelser innenfor matsektoren i større grad benyttes til å fremme norske plantebaserte matvarer og forbruk ved å gjøre dette bedre tilgjengelig i offentlig matservering. Offentlige kantiner, skoler og sykehus bør gå foran og tilby mat i tråd med kostrådene – det vil si mest mulig mat fra planteriket og med vekt på norske råvarer. Økt forbruk av norske grønnsaker er en forutsetning for å øke produksjonen, men i dag utgjør norske grønnsaker en svært liten andel av offentlige innkjøp.

3. Minimere kjøttbransjens rolle og innflytelse

Når det gjelder matpolitikken, er det spesielt jordbruksforhandlingene som er styrende for hva som prioriteres i norsk landbruk, og kjøttbransjen får uforholdsmessig makt. Staten forhandler kun med bondeorganisasjonene, der Bondelaget dominerer, og store samvirker som Tine og Nortura har institusjonalisert innflytelse.

Forbrukerinteresser, miljø og dyrevelferd er fraværende, og Stortinget har ingen reell innflytelse da avtalen som legges frem kun kan godkjennes eller forkastes i sin helhet. Dette svekker den demokratiske kontrollen over noe som i stor grad bestemmer hva som produseres og spises i Norge. Subsidiestrukturen til forhandlingene er også veldig skjev: det er de mest klimabelastende produktene som mottar mest støtte. Samtidig gis det lite eller ingen ressurser til å stimulere produksjon og forbruk av plantebasert mat.

Barn og unge må få kunnskap som er basert på helse og bærekraft, ikke næringsinteresser.

Følgelig er det også avgjørende at kjøttbransjen trekkes ut av skoleverket og mat- og helsefaget. Ifølge opplysningskontoret for kjøtt brukte i 2014 98% av alle norske skolelever opplysningskontorets egne kokebøker og læringsverktøy Matopedia. Det er viktig at barn får en fullstendig opplæring i matlaging, og Mat og helse-faget er en viktig arena for å lære barn om bærekraftige og sunne matvalg. Vaner og kunnskap som tilegnes i ung alder sitter ofte lenge. Barn og unge må få kunnskap som er basert på helse og bærekraft, ikke næringsinteresser.

4. Etablere et plantefond og en handlingsplan for mer plantebasert mat

All forskning peker på behovet for mer plantebasert mat, og Norge trenger en konkret handlingsplan for å øke både forbruk og produksjon gjennom hele verdikjeden. Planen bør sette mål for økt areal til matvekster, støtte forskning og utvikling, og gjøre plantebasert mat mer tilgjengelig og attraktiv. Danmark har allerede lansert en slik plan (2023) og opprettet et Plantefond på over 120 millioner kroner til sortsutvikling, dyrking, eksport, utdanning, forskning og holdningsskapende arbeid.

Erfaringene fra Nederland viser dessuten at investeringer i plantebasert mat gir resultater, blant annet lavere utslipp.

I Norge er satsingen langt mindre. Landbruksbudsjettet for 2025 ga kun 5 millioner kroner til «Det store norske grøntløftet». Et beskjedent beløp sammenlignet med kjøttbransjens reklamebudsjetter. Også Storbritannia har etablert et forskningsfond for alternative proteiner på ca. 500 millioner kroner. Erfaringene fra Nederland viser dessuten at investeringer i plantebasert mat gir resultater, blant annet lavere utslipp.

5. Integrere og produsere kultiverte (cellebaserte) animalske produkter i Norge

Flere rapporter om bærekraftige matsystemer peker på viktigheten av andre proteinkilder enn animalske proteiner fra husdyr, fiskeri og fiskeoppdrett. De bærekraftige proteinene som løftes frem er primært plantebaserte proteiner. Det er imidlertid også en annen proteinkilde som løftes frem av flere, og som Norge burde ha en tydelig strategi for å inkludere; proteiner basert på kultiverte produkter (cellekultur). Kjøtt, fisk og melkeprodukter er per i dag fokus for denne bransjen, og disse produktene produseres ved cellulær produksjon fri for dyrelidelser, klima- og miljøbelastning og fare for patogener.

Kultivert kjøttproduksjon er også mer arealeffektivt, og produksjon i kontrollerte, patogenfrie prosesser kan redusere risiko for zoonoser og behov for antibiotika.

Helsegevinsten for denne type proteiner er imidlertid begrenset, da for eksempel rødt kjøtt produsert fra cellekultur fortsatt vil være rødt kjøtt med de helseutfordringer det har. Disse produktene har likevel en plass i fremtidens matsystemer for å erstatte tilsvarende produkter basert på intensivt dyrehold med store miljø- og klimakostnader. Kultivert kjøttproduksjon er også mer arealeffektivt, og produksjon i kontrollerte, patogenfrie prosesser kan redusere risiko for zoonoser og behov for antibiotika.

Norges bidrag til global matsikkerhet

Norges matsystem er sterkt avhengig av importert fôr, særlig soya og småfisk til oppdrett, samt kraftfôr til kylling og svin. Dette legger beslag på arealer som kunne vært brukt til menneskemat, bidrar til avskoging, klimagassutslipp og tap av naturmangfold, og svekker matsikkerheten både globalt og nasjonalt. Tradisjonelt sjøbasert oppdrett og fôrintensivt landbasert oppdrett krever store mengder ressurser og ofte belaster nærliggende økosystemer. Oppdrettsnæringen skader miljøet gjennom høye utslipp av miljøgifter og ekskrementer, spredning av sykdom og rømming, i tillegg til å ha dårlig dyrevelferd.

Globalt er tang og tare den raskest voksende sektoren innen akvakultur, og det er potensial for betydelig økning i matproduksjon fra makroalger.

Et alternativ for å redusere utslipp fra havbrukssektoren er mer marin planteproduksjon. Marin planteproduksjon er en klimavennlig måte å utnytte de norske havressursene på. Globalt er tang og tare den raskest voksende sektoren innen akvakultur, og det er potensial for betydelig økning i matproduksjon fra makroalger. De er næringsrike, ressurseffektive og produksjonsmessig lite krevende og kan brukes til fremstilling av for eksempel vegetariske kjøtterstatninger eller andre produkter.

Industrielt husdyrhold som helserisiko

Forskere har lenge advart om at industrielt husdyrhold øker risikoen for bl.a. pandemier og antibiotikaresistens. Tette dyrebestander fungerer som “inkubatorer” for nye virus, og WHO, FAO og UNEP har pekt på intensivt husdyrhold som en sentral driver bak zoonoser sammen med avskoging, klimaendringer og handel med ville dyr. Også antibiotikabruken er en alvorlig trussel: Norge bruker fortsatt flere tonn årlig, og volumet i husdyrproduksjonen gjør forbruket samlet sett høyt. For å redusere risikoen for både pandemier og resistens må volumet av husdyrproduksjon ned og plantebaserte matsystemer prioriteres.

📄Les hele NOAHs høringsinnspill til Matsystemutvalget (PDF)