Metanhemmere - et forsøk på symptomlindring for et ødeleggende system

Såkalte metanhemmere er tilsetningsstoffer i fôret som skal få kuer til å slippe ut mindre metan. Til tross for at vitenskapen er entydig på at redusert dyrehold og mindre kjøttkonsum er nødvendig for å nå klimamålene, blir metanhemmere brukt som argument for å opprettholde høy kjøtt- og melkeproduksjon.^[1] NOAH var tidlig ute med kritikk mot en strategi hvor man manipulerer dyrene mer, fremfor å redusere utnyttingen av dem.

Metanhemmere – en kjøtt-strategi

Allerede på 1980-tallet var landbruksforskere svært ivrige på metanhemmere. Kunnskapen om kjøttindustriens påvirkning på klima og natur begynte å bli tydelig, og næringen møtte denne «trusselen» ved å søke etter tekniske løsninger for å manipulere dyrene. I 1984 uttalte en representant for næringen: «Heldigvis finnes det andre tiltak (enn å redusere produksjonen (…) å redusere dyretallet er ikke en ønsket løsning”.^{[2] [3] [4]} Bondelaget uttalte tidlig at de ønsket å “gjøre noe med magen på kua” for å redusere drivhusgassutslipp.^[5]

NOAH skrev om denne forskningen allerede i 2008, og kritiserte kjøttbransjens strategi med å manipulere dyrene istedenfor å innse at produksjonen bør reduseres. Men myndigheter og kjøttbransje har konsekvent avvist reduksjon i kjøttproduksjon, og har isteden tydd til nettopp manipulering av dyrene – enten det er mer «effektive», intensivt avlede dyr eller tiltak som for eksempel metanhemmere.

Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen uttalte i 2023 om klimabelastningen fra kjøttindustrien, at hans «utgangspunkt er ikke at vi skal løse dette ved å redusere produksjonen av rødt kjøtt». I stedet skal regjeringen «satse stort på metanhemmere i dyrefôret».^[6] Animalia skriver i 2025: «Ifølge Landbrukets klimaplan 2021-2030 skal halvparten av denne reduksjonen oppnås fra fôrings- og avlsstrategier i husdyrproduksjonen, ikke ved å redusere antall drøvtyggere. At næringa klarer å redusere metangassutslippene fra kjøtt- og melkeproduksjonen er kritisk viktig både for omdømmet til norsk kjøtt og melk og forbrukervalg i fremtiden.» ^[7]

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson uttalte i 2024: «Troen på at metanhemmere skal redde klimatroverdigheten i landbruket har aldri vært en klimastrategi, men en kjøttstrategi. Det som virker, er å redusere kjøttproduksjonen.» Dette har også vært NOAHs budskap helt siden metanhemmere ble lansert.

Gir metanhemmere «klimavennlige» dyreprodukter?

Selv en viss reduksjon av klimagassutslippene fra husdyrproduksjonen, betyr ikke at denne er «klimavennlig». Det er villedning av forbrukerne. Ifølge næringen viser forsøk med metanhemmere at man får redusert metanutslipp med 15-18 %.^[8] En samlestudie viste reduksjon på ca. 20%.^[9] Bransjens organisasjon Animalia bruker tall opp mot 30% metanhemmende effekt.^[10]

Men andre forskere har ment at det er lite bevis for virkning i praksis om ikke tilskuddet gis hver gang dyrene spiser.^[11] Animalia skriver også at stoffet ikke har effekt med mindre det blir «tilført i fôret kontinuerlig gjennom døgnet».^[12] En samlestudie påpeker at effekt er avhengig av at dyret får tilskuddet i «hver munnfull».^[13] Dette kan for øvrig være en driver for å holde kyr innendørs.

Det gjennomsnittlige klimagassutslippet for kjøtt fra kuer er på 71 kg CO2-ekvivalenter per kg. For bønner er det 2 kg per kg.^[14] Dette betyr at selv en «beste scenario»-reduksjon på 30%-utslipp (noe som ikke er tilfelle, da det kun er metanutslippene som reduseres), vil storfe-kjøtt fortsatt være 25 ganger så klimabelastende som bønner. Merkelapper som «klimamelk» er derfor sterkt villedende. Det er blant de plantebaserte produktene man finner de reelt klimavennlige produktene.

Skader metanhemmere kuene?

Forskere har advart om at konsekvensen for tarmhelsen for kyrne ved bruk av metanhemmere, er ukjent.^[15] Forskning fra industrien selv har avvist negative effekter. I Danmark har metanhemmeren Bovaer vært pålagt å bruke i fôret til kuer siden 1. oktober 2025. I etterkant har det vært varslet om problemer – blant annet kuer som har blitt syke eller dødd.^[16] Også i Norge har det blitt rapportert om helseproblemer for kuer etter tilskuddet.^[17]

Selv om det hittil ikke er en klart bevisst sammenheng mellom helseproblemer for kyr og metanhemmere, er metanhemmere en manipulering av den naturlige fysiologien til dyrene. Animalia lener seg på produsentene av metanhemmere når de hevder at stoffet ikke har effekt på tarmbakteriene til kua, og skriver at fôrskifte har større effekt på kua enn metanhemmere. ^[18] Det høres tilforlatelig ut, men kuer kan bli svært syke av for eksempel utstrakt bruk av kraftfôr.^[19]

Forskere ved Aarhus Universitet skriver i 2024 følgende om den faglige informasjonen om dyrevelferd og metanhemmere: «Scientific evidence shows that dairy cows fed rations supplemented with 3-Nitrooxypropanol (3-NOP), a potent methane inhibitor, reduce feed intake. Although the mechanisms underlying this behavioral change are still unknown, reduced feed intake is one sign of discomfort. However, the potential welfare effects of this feed additive have not been studied.» ^[20] Forskerne skriver deretter at de skal studere dyrevelferden frem til desember 2025.

NOAH mener det er faglig grunnlag for å være bekymret for metanhemmeres effekt på dyrehelse, særlig siden det fremstår som om mye av forskningen er næringsdrevet med fokus på å bevise effekt og igangsette bruk.

Er metanhemmere kuenes største problem?

I offentligheten har man sett stor debatt om metanhemmere, og innvendingene nevner ofte dyrevelferd. Selv om NOAH er enig i bekymringene, er det behov for å understreke at metanhemmere kun er én av svært mange manipulasjoner som dyr i kjøttindustrien er utsatt for. Og der man ennå ikke har klar forskning på metanhemmeres dyrevelferdseffekt, har man tydelig og langvarig forskning på en rekke andre dyrevelferdsproblemer som kuer (og andre dyr) blir utsatt for i kjøtt- og melkeindustrien.

Det er større vitenskapelig grunn til å protestere mot en rekke andre landbrukspraksiser, selv om det også er grunn til å være skeptisk til metanhemmere. NOAH nevner her et utvalg av de lidelsesfulle praksisene som kuer og kalver er utsatt for:

• Separasjonen av mor og kalv like etter fødselen fører til store lidelser for dem begge.
• Kalver holdes de første ukene alene i trange binger. Dette påfører dem psykisk stress, som ofte gir utslag i helseproblemer som diare og luftveisinfeksjoner.
• Den høye melkeytelsen for melkekuer er en stor belastning for kroppen, og kan føre til produksjonssykdommer. Kua er avhengig av spesialfôr for å ikke bli syk av den intense produksjonen.
• 28 % av melkekyrne står fortsatt i båsfjøs, bundet store deler av livet. Dette fører til psykisk og fysisk lidelse.
• Kuer på bås får elektrisk støt over ryggen for å gjøre fra seg på «riktig sted» – dette er svært smertefullt og stressende.

Med andre ord; livet til norske kyr er fullt av lidelser som folk flest burde protestere mot. Dette må ikke glemmes i debatten om metanhemmere. Fravær av metanhemmere gjør ikke utnyttingen av kuene mer «etisk» eller «dyrevennlig». Metanhemmere er på ingen måte den eneste «manipulasjonen» dyr i industrien er utsatt for – hele industrien handler om å manipulere dyr for mest mulig effektiv utnyttelse.

Er metanhemmere det eneste tilsetningsstoffet dyr i industrien får?

I debatten rundt metanhemmere, er det ikke bare forvirring og manglende kunnskap om dyrevelferdsproblemene som dyr i kjøtt- og melkeindustrien utsettes for. Det later også til å være manglende kunnskap om at dyreproduksjonen er industrialisert, høyteknologisk og «unaturlig». I Facebook-gruppen «Vi vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere i dyrefor» ser det ut til at mange har trodd på dyreindustriens promotering av seg selv som «naturlig». Faktum er at hele prosessen med å avle dyr er svært høyteknologisk og unaturlig. Miljøene dyrene lever i er unaturlig, og lar dem ikke utføre naturlig adferd. Selv om en del kyr er på beite i noen uker av året, tilbringes resten av livet i et unaturlig miljø hvor deres naturlige adferd blir sterkt begrenset. Avlen av husdyr er høyst unaturlig, og har skapt dyr som ofte blir syke av egen fysiologi fordi effektivitetskravene tøyer biologien til det ytterste.

Mange dyr i industrien er avhengig av spesialfôr og ikke minst tilskudd. Tilskudd tilsettes også fôret for å få høyere innhold av ulike næringsstoffer i sluttproduktet. Grisunger er for eksempel født med anemi, og klarer seg ikke uten jerninjeksjoner.^[21] I 2025 måtte 670 tonn egg kalles tilbake fra butikker i Norge, og 300 griser ble slaktet og destruert, fordi fôret dyrene har spist inneholdt for mye tilsatt D-vitamin.^[22]

For kuer, skriver en fôrprodusent følgende: «Fôrtilskudd inneholder makromineraler som kalsium, fosfor, magnesium, natrium, klor og svovel i varierende grad avhengig av formålet. (…) Videre er det vanligvis tilsatt følgende mikromineraler: sink, mangan, kobber, jod, kobolt og selen. (…) Videre tilsettes A-vitamin, D3-vitamin, E-vitamin og noen ganger biotin.» ^[23] Produsenten skriver også: «Hvis en tenker langsiktig i produksjonen, ønsker å utnytte dyras potensial til god vekst, fruktbarhet og mjølkeproduksjon og samtidig oppnå god dyrehelse og holdbare dyr, er det ikke lurt å ta bort fôrtilskuddet til dyr som får lite kraftfôr.»

NOAH mener ikke at kosttilskudd verken til dyr eller mennesker nødvendigvis er et onde i seg selv. Men vi vil rette opp i misforståelsen – skapt av bransjen, om at kjøtt og melk er «rent» og «uten tilsetninger», da den intensive produksjonen av husdyr krever tilsetning av en rekke stoffer.

Er motstanden mot metanhemmere konspiratorisk?

Flere aktører har reagert mot motstanden mot metanhemmere, og karakterisert den som konspiratorisk og uvitenskapelig. Dessverre ser man uttalelser rundt metanhemmere som blander legitim bekymring med uvitenskapelig og villedende innhold – eksempelvis at klimabelastningen av kjøttindustrien fornektes, eller at man hevder at kjøtt og melk er produsert på en «naturlig» måte uten metanhemmere.
At feilinformasjon blandes med bekymring rundt metanhemmere, betyr imidlertid ikke at metanhemmere er en god ide. Metanhemmere er kjøttbransjens egen idé for å unngå klimakritikk og nødvendig nedskalering.

NOAHs konklusjon om metanhemmere

Metanhemmere fremstilles som «klimatiltak», men i realiteten er de et forsøk på å forlenge en miljøskadelig produksjonsmodell sånn at man slipper å tape penger og gå bort i fra utnytting av dyr. Istedenfor å redusere antall kuer som blir produsert og dermed både redusere klimagassutslipp, minke arealbruk og dyrelidelser – ønsker næringen å manipulere seg ut av problemet med teknologiske «løsninger».

NOAH mener metanhemmere er en feilslått strategi som flytter fokuset bort fra de virkelige løsningene; færre dyr i industrien, overgang til plantebasert matproduksjon og reell satsing på klimatiltak som gagner både dyr, natur og mennesker. Derfor jobber NOAH mot at metanhemmere skal kunne brukes som grønnvasking av kjøtt- og melkeindustrien i statsbudsjettet, i klimaarbeidet og i politikk knyttet til landbruket. Klimakrisen løses ikke ved å manipulere dyrene i kjøttindustrien. Den løses med systemendring – mot et mer plantebasert landbruk.