Kjøttkutt er nøkkelen til klima, dyrevelferd og helse

Vårt høye forbruk av animalske produkter bidrar til å undergrave både klima, natur og folkehelse. Forskningen er entydig: Skal vi nå klimamålene våre og sikre et robust matsystem, må kjøttforbruket ned, og vi må spise mer plantebasert.

Hvorfor er kjøtt et problem?

Produksjon av kjøtt, særlig storfe og sau, gir langt høyere klimagassutslipp per kilo mat enn planteproduksjon. I tillegg krever det store arealer, bidrar til vannforbruk og forurensning som svekker biomangfoldet. Forskning viser at selv om utslipp per produserte enhet har gått noe ned, kompenserer ikke dette for den samlede miljøbelastningen. På individuell basis har forbruksutslippene stabilisert seg, men befolkningen vokser, og utslippene fra samlet matforbruk akkumuleres år for år. Resultatet? Et matsystem som ikke er bærekraftig.

Helse og dyrevelferd teller også

Kjøttforbruket vårt er ikke bare et klimaproblem – det er også et helseproblem. Nye norske kostråd anbefaler mindre rødt kjøtt og mer plantebasert mat, både for å redusere risikoen for livsstilssykdommer og for å kutte utslipp og miljøpåvirkninger. Samtidig handler dette om dyrevelferd: Et system som baserer seg på høy kjøttproduksjon innebærer intensiv drift og press på dyr, ofte med lite rom for natur og artsmangfold. Vårt bonderomantiske syn på husdyrproduksjon stemmer ikke lenger, spesielt når stadig flere småbruk legges ned og jorden driftes av store bruk.

Barrierene er politiske og kulturelle

Hvorfor skjer det så lite? En av grunnene er at kjøtt er dypt forankret i norsk kultur og jordbrukspolitikk. Landbrukspolitikken prioriterer fortsatt kjøttproduksjon, og med reklameaktører som Matprat påvirker normene helt ned i skolepensum. Frem til 2030 forholder staten og jordbruket seg til intensjonsavtalen for utslippskutt i jordbruket. I denne avtalen måles kutt mot en referansebane som peker oppover – som ikke gir reelle kutt, og heller ikke støtter omstilling. Vi har en politikk som snakker om bærekraft, men som i praksis holder fast ved status quo.

Hva må gjøres?

Vi trenger en helhetlig omstilling. Det betyr:

• Kostholdsendring i tråd med kostrådene – mindre kjøtt, mer planter.
• Subsidier som belønner klima- og miljøtiltak, ikke produksjonsvolum.
• Riktig prising av mat, som reflekterer klima- og helsebelastning, og gjør bærekraftige kostholdsvalg mulig for alle.
• Informasjonsarbeid som styrker normer for bærekraftig kosthold.

Dette er ikke bare klimatiltak – det er tiltak for folkehelse, dyrevelferd og matsikkerhet. Forskning viser at det kan dyrkes mye mer og variert plantemat i Norge enn det gjøres i dag. Men akkurat som husdyrproduksjon i dag får, trenger også planteproduksjonen støtte. Om vi fortsetter som nå, undergraver vi grunnlaget for matproduksjon i fremtiden. Stabile klimaforhold, robust natur og god folkehelse er ikke luksus – det er forutsetningen for at vi kan ha mat på bordet.

Et norsk paradoks

Vi liker å tro at norsk mat er bærekraftig. Tilliten til norsk landbruk er høy, men forskningen viser at dagens produksjon og forbruk har store klima- og miljøutfordringer. Selvforsyningsgrad brukes ofte som argument for å opprettholde kjøttproduksjon, men dette er for snevert: Økt selvforsyning kan oppnås med mer matkorn og grønnsaker, samtidig som det bidrar til målsetningene om forbedret folkehelse, klima, miljø og jordbruk over hele landet.

Internasjonale erfaringer viser vei

Danmark er et godt eksempel på et land som har tatt grep for å redusere kjøttproduksjon gjennom klimaskatt i jordbruket. De er verdensledende innen plantebasert mat og grønne proteiner. Norge henger etter. Frem til 2030 er vi er låst i en intensjonsavtale som ikke sikrer reelle utslippskutt. Det mangler politisk vilje til omstilling, noe som hindrer nye investeringer for å få det til. Skal vi lykkes, må vi lære av land som har satt tydelige mål og brukt virkemidler som fungerer. Og vi må tørre å være dristige.

Ikke i morgen, men i dag

Dette handler ikke om å ta fra folk valgfriheten, men om å sikre fremtidens matproduksjon. Det handler om å gi bonden forutsigbarhet, om å redusere presset på naturen, og om å ta ansvar for dyrene våre. Det handler om å gjøre det som er nødvendig for klimaet – og for oss selv.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2025