Intervju: Hallvar Sigmundstad - Du trenger ikke kjøtt for å være sterk

Etter flere år i USA, hvor Hallvar Sigmundstad har vært trener for flere kjente profiler, er han nå tilbake i Norge. NOAHs Ark benyttet anledningen til et intervju.

– Du har jobbet flere år som personlig trener i Los Angeles. Var det der du begynte å spise plantebasert?

– Ja, det stemmer. Det var en bok som ble vendepunktet – «Kinastudien». Jeg ble overbevist om at det sunneste var å bli veganer. Det var også en positiv opplevelse hvordan det føltes for kroppen å spise plantebasert. Deretter ble jeg mer oppmerksom på alle de andre gode grunnene til å kutte ut kjøtt. Jeg tror vi kan få til mye bra hvis vi spiser mer plantebasert.

– Hvordan fungerer et plantebasert kosthold for deg i forbindelse med trening?

– Veldig bra, så lenge man gjør det riktig. Mange spør meg om proteiner. Jeg baserer ofte maten rundt tofu, bønner, linser eller nøtter. Smoothies med proteinpulver og nøtter er en favoritt etter fasteperiodene mine på morgenen. Jeg er sterk og frisk, funker veldig bra med trening og idrett og alle aktiviteter.

Det å spise vegansk gir alt det kroppen trenger. Selv om man kanskje trenger litt mer kunnskap enn hvis du spiser det som man skal kalle «vanlig kost». Man skal ikke bare kutte ut det animalske og sitte igjen med poteter og salatblad – man må erstatte det med proteinrik vegetarmat. Og det er mye å velge mellom.

– Hva er din favorittmat for trening?

– Nå liker jeg veldig godt scrambled tofu – det ligner omelett. Og taco med bønner og linser – det er utrolig lett å få et godt og næringsrikt veganmåltid med taco.

– Du jobber på en såkalt longevityklinikk i Norge. Hva handler det om?

– Klinikken heter Epivity, og er den første i landet med fokus på longevity. Det har vi ikke noe godt norsk ord for, men det handler om hvordan vi kan leve både lenger, men også godt. Ikke bare flere år, men friske år.

Vi dør jo ikke av alderdom, men av livsstilssykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens. At et plantbasert kosthold er forbyggende for dette, har veldig mye støtte i forskning. Vi vet at det er positivt med tanke på et sunt og langt liv og for å unngå sykdom.

– Ditt plantebaserte valg startet som et helsevalg?

– Ja, absolutt. Men det utviklet seg. For meg begynte det med min egen kropp og helse, og så åpner det opp for større spørsmål – om dyrene, om miljøet, om ressursbruk. For meg fremstår det som godt bevist at det ikke er behov for at jeg må få i meg animalske produkter, og da trenger ikke dyrene å lide for at jeg skal få i meg det jeg trenger heller. Mye av landbruket er jo regelrett tortur av dyr.

«Vi dør jo ikke av alderdom, men av livsstilssykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens. At et plantbasert kosthold er forbyggende for dette, har veldig mye støtte i forskning.»

Men jeg ville heller ikke spist kjøtt om dyrene ble behandlet bedre. Det er rett og slett ikke noe behov for at noen skal dø for at jeg skal få meg mat.Jeg har brydd meg om dyr helt siden jeg var liten, så det falt seg veldig lett å anerkjenne at det også er en viktig grunn for å spise plantebasert. Barna mine er også veldig glade i dyr.

– Spiser hele familien plantebasert?

– Ja, hele familien har spist plantebasert lenge, både meg og min kone. Vi har vært tydelige med barna på hva det betyr, at det handler om dyrs liv, om respekt. Den eldste er snart ti, og får nå ta egne valg. Hun forstår hva det innebærer. Når hun spør om forskjellen på plantebasert hamburger og vanlig kjøttburger, forklarer vi hva som ligger bak det som ligger på tallerkenen.

Vi opplever at barna ønsker å spise plantebasert når de vet hvorfor vi gjør det. Det er pussig at ordet «tvinge» brukes av noen hvis man er en plantebasert familie med barn. Men det er jo like mye «tvang» i de familier som spiser kjøtt. Barna spiser det foreldrene spiser. Jeg synes det har vært enkelt å lage næringsrik, plantebasert mat til barna også.

– Jeg kan ikke unngå å legge merke til de fine bildene du har av gorillaer på veggen…

– Jeg har en gorilla tatovert på skulderen også – det var faktisk den første tatoveringen jeg tok. Jeg har dyr over hele kroppen og på veggene. Så det synes at vi er glade i dyr.

– Er det et budskap der, ved å fremheve nettopp gorillaen?

– Ja, jeg må innrømme det. Gorillaene er store, sterke og spiser stort sett bare planter. Samme er det med elefanter og neshorn.

Det er for å fremheve at det finnes store, sterke skapninger som
klarer seg fint på grøntfôr. Det tror jeg vi også kan klare. Selv om vi selvfølgelig tar opp maten litt annerledes enn dyrene, tenker jeg at de kan være en inspirasjon.

– Har du noen tanker om miljøaspektene ved kosthold også?

– Vi ser at vi har begrenset med ressurser. Det systemet vi har i dag kan vi ikke opprettholde. Produksjonen av animalske produkter bruker enorme mengder vann og energi. Vi kan få i oss like mye næring ved å spise direkte fra planteriket. Dessuten gir kyrne fra seg mye direkte klimagassutslipp mens de er i live.Det handler om effektivitet, om klima, og om fremtiden for barna våre. Så skal man jo på et tidspunkt drepe disse dyrene for at vi skal spise det kjøttstykket, fordi noen synes det smaker bedre enn om vi spiste for eksempel tofu.

«For meg fremstår det som godt bevist at det ikke er behov for at jeg må få i meg animalske produkter, og da trenger ikke dyrene å lide for at jeg skal få i meg det jeg trenger heller.»

For kroppen vår er det ikke noen forskjell i energi om du spiser kjøtt eller tofu – men det er stor forskjell for dyret: Du kunne spart det livet. Men hvis du ikke bryr deg om dyrene, og du ikke bryr deg om din egen helse; da bør du likevel tenke på miljøperspektivet – for barna dine. Tenk på hvor vi er på vei, og hvor fort det går i feil retning, hvor mye vi sliter med global oppvarming allerede. Landbruk har en stor rolle her.

Men vi må heller ikke glemme fiskeri. Overfiske er krise for balansen i økosystemet i havet, for ikke å snakke om avfall og fiskenett som er ekstremt ødeleggende for miljøet og dyrene som lever der. Mange tror at det handler om sugerør i plast, men den store miljøskaden for havet skjer gjennom matproduksjonen, særlig fra fiskeri og forurensing fra kjøttindustri.

– Hva tenker du om alt som gjøres mot de ville dyrene?

– Vi stjeler jo mye fra de ville dyrene – vi stjeler deres hjem. Jeg tenker mye på alt vi gjør mot dyr og natur fordi vi mener at vi har rett til det. Planeten er ikke til bare for at vi skal kunne utnytte alt vi kommer over.

Jeg synes det er kjempetrist at vi er på vei mot en natur hvor det er stadig færre ville dyr, at det er mange store dyrearter som sliter. De dyrene man ofte får interesse for som barn– løver, tigre og elefanter – de er det så få igjen av i verden, at det er et stort privilegium å ha sett et slikt dyr. Det er ikke sikkert fremtidige generasjoner vil ha sjansen til å oppleve dem.

– Du har ikke tilfeldigvis en ulv eller bjørn blant tatoveringene?

– Jeg har en bjørn på ryggen!

– Har du noen tanker om norsk rovdyrpolitikk?

– Jeg mener vi må vise mer respekt for naturen. Når vi bygger veier rett gjennom en skog uten å ta hensyn, eller når vi fjerner rovdyr fordi de forstyrrer sauedrift, da har vi glemt hvem som egentlig var her først. Nå snakker jeg egentlig litt «imot mine egne», for både mor og far er vokst opp på gård.

«For kroppen vår er det ikke noen forskjell i energi om du spiser kjøtt eller tofu – men det er stor forskjell for dyret: Du kunne spart det livet.»

Men vi har et ansvar når vi lever tett på naturen. Vi menneskene har satt sauene inn i rovdyrenes område. Det blir ikke riktig at vi bare skal fjerne alle de ville dyrene som vi mener ikke passer med våre egne interesser. Har vi egentlig rett til det?

– Har det å være vokst opp på gård noe med ditt plantebaserte valg å gjøre?

– Min personlige opplevelse av gårdsdyrene som barn var bare at jeg synes de var kjempefascinerende. Jeg likte å være nær dyrene, men også å være med på fôring og stell. Jeg tenkte ikke så mye over at kuene sto på bås og at kalven ble tatt fra moren. Jeg har tenkt mer kritisk over det i ettertid, og nå ser jeg på det med helt andre øyne.

Min eldste datter på ti år har en helt annet forståelse av dyr enn jeg hadde. Hun spør hvorfor kuene står inne i båser, hvorfor de ikke får gå ut. Hun er mye mer bevisst.

– Opplever du at holdningene til plantebasert mat er annerledes der dere bodde i Los Angeles enn i Norge?

– Ja, veldig. I LA er det helt vanlig å være veganer. Der ønsker folk å ligge ett skritt foran, spesielt når det gjelder helse. Men det er i ferd med å endre seg. Jeg håper det blir mer vanlig også i Norge.

– Er det kanskje du som er den «hemmelige ingrediensen» bak at så mange Hollywood-kjendiser spiser plantebasert?

– Det hadde vært hyggelig, men jeg tror ikke jeg kan ta cred for det! Det handler mer om at mange i det miljøet er opptatt av å fungere optimalt. Og som personlig trener er jeg en av dem som prøver å optimalisere alle deler av livet – også kosthold. Mange «kjendiser» er åpne for det, fordi det gir de beste resultater. Det handler om å ikke bry seg så mye om hva andre gjør, men hvis en type opplegg er det beste, så går man for det.

Mange som jeg har jobbet med i LA er også opptatt av dyrs rettigheter, som Mike White. Han ble veganer fordi han leste en bok om kjøttindustriens behandling av dyr. Jeg synes det er veldig fint å se at profiler med store plattformer kan gå foran og gjøre gode valg. Det gjør det lettere for andre, viser at det er mulig. Og min oppgave oppi det hele, er å sørge for at de spiser plantebasert på den beste måten også for helsa.

Om Hallvard Sigmunstad

• Personlig trener og «longevity»- ekspert
• Har jobbet i Los Angeles som PT i flere år
• Kjent som PT til den veganske regissøren Mike White – som tok med seg Sigmundstad for å holde seg i form under innspilling av sesong tre av «The White Lotus» i Thailand
• Ble veganer etter å ha lest boken «Kinastudien»