Intervju: Gaz Oakley - Vil feire grønnsaker og frukt

Under koronapandemien bestemte Oakley seg for å bytte ut bylivet i London med et lite gårdsbruk. Nå har han vært der i fire år, og dyrker mesteparten av sin egen mat. Han demonstrerer selvforsyning i ordets rette forstand – hvor naturens beste er i fokus, og ingen dyr kommer til skade.

I forbindelse med lanseringen av sin fjerde kokebok, Plant to Plate, tok Gaz Oakley turen til Oslo Vegetarfestival. NOAHs Ark tok en prat med Oakley om selvberging og matauk, natur og matlaging: Han er full av iver når han snakker om alle sine planer, og hvorfor han synes vi bør leve mer som «pesants» – et ord som har blitt brukt nedlatende om bondestanden i middelalderen. I moderne tid betyr det gjerne at man lever av jorden og ikke har så mye rikdom, men Oakley mener vi har godt av å gå tilbake til denne måten å leve på.

– Hva var det som motiverte deg til å bli veganer?

– Det var både dyrene og helsen. Jeg ble veldig opptatt av trening i en periode, og hadde en helt annen livsstil hvor jeg spiste masse kjøtt, men da jeg byttet til å spise plantebasert, følte jeg meg mye bedre. Jeg fikk mer energi med en gang, og følte meg mye lettere.

– Hva betyr mat for deg?

– For mange er mat noe som gjør dem mette, men for meg er det mer enn bare det. Det er ernæring – det er alt. Da jeg sluttet å spise kjøtt for ni år siden, hadde jeg fokus på å spise hel mat og planter. Jeg følte at bearbeidet mat hadde blitt satt i første rekke innenfor den plantebaserte verden, og at det har tatt litt over. Nå sier jeg ikke at det er noe galt med å spise en veggisburger nå og da, men jeg spiser i hovedsak mat som kommer rett fra jorden.

– Og hva betyr naturen for deg?

– Det er jo alt, og det påvirker alt fra hva jeg spiser til rengjørinsprodukter og klærne jeg bruker – jeg vil at jeg skal kunne grave ned genseren min, og at den da vender tilbake til jorden. De moderne tekstilene og produktene vi bruker går jo utover naturen og skader dyrene indirekte. Jeg ønsker å etterlate et så lite fotavtrykk som mulig. Med alle mine valg ønsker jeg å sette naturen først: Nå kan jeg gjerne stå i skogen og holde rundt et tre, noe jeg tidligere ville synes var absurd – da var jeg bare interessert i å ha de kuleste, nyeste joggeskoene.

«Med alle mine valg ønsker jeg å sette naturen først.»

– Mange ser kanskje på naturen som et sted man drar, ikke noe vi er en del av?

– Absolutt. De siste 100 årene, med den industrielle revolusjonen, ble vi tvunget til å flytte inn i byene for å tjene penger. Å bo på landet, dyrke sin egen mat og å være mer selvforsynte blir jo sett på som en mindre glamorøs måte å leve på, så folk valgte byen. Og nå besøker vi bare naturen. Vi har blitt altfor frakoblet naturen.

– Hva er bakgrunnen for at du flyttet til en gård for å dyrke din egen mat?

– Jeg spurte meg selv: “Hva om det en dag ikke er noe mat i hyllene? Jeg må lære meg å dyrke min egen mat.” Og alle fordelene kom med en gang etter at jeg satte mitt første frø i jorden.

– Og hvordan går det på det lille landbruket ditt om dagen?

– Det er nydelig. Det er så morsomt å tenke på, da jeg var ung synes jeg det var superkjedelig å være på landet, men nå er all underholdningen jeg trenger å være ute i naturen og dyrke litt i hagen.

– Hvor mye av det du spiser dyrker du selv og hvor mye kjøper du?

– Jeg må selvfølgelig kjøpe litt småting, men jeg har dyrket ting som quinoa og hirse. I fjor dyrket jeg til og med kikerter og soyabønner. Selvfølgelig i småskala, men likevel. Jeg dyrker sopp, alle mulige grønnsaker som fra gresskar til fennikel. Jeg har min lille flekk og forsøker å lære og se hva som vokser her. Jeg er nå 80-90 prosent selvforsynt gjennom det jeg selv dyrker og sanker, og håper jo en gang å få til å dyrke absolutt alt jeg spiser.

– Kan du fortelle om bakgrunnen for den nye kokeboken?

– Hvert kapittel i den nye boken tar for seg en ingrediens jeg dyrker i hagen, men som også er lett tilgjengelig i hverdagen for alle som ikke dyrker sin egen mat. I boken har jeg også oppskrifter på urtebrygg og oppskrifter basert på sanket mat. Det blir noe for enhver. Jeg vil vise hvordan jeg gjør gulrøtter til stjernen på tallerkenen, og hvordan man kan bruke jordbær på interessante måter. Rett og slett feire grønnsaker og frukt og gi dem respekt.

«Alle fordelene kom med en gang etter at jeg satte mitt første frø i jorden.»

– Ser du mye dyreliv rundt gården din?

– Jeg ser definitivt mer enn folk flest, men de kommer som regel kun ut om natten, så det er ikke et yrende dyreliv her, dessverre. Før pleide jeg å se utover landskapet på beitedyrene og føle at det var pent og idyllisk, men det er jo på grunn av det intensive landbruket med sau og kuer som beiter, at de ville dyrene har blitt fordrevet. I tillegg er det monokulturer som krever mye sprøytemidler, som også fordriver ville arter. Det er ikke noe sted for de ville dyrene å gjemme seg lenger, og heller ikke noe mat for dyrene. Det bare er gress til husdyr, det er ikke så mange arter som får utfolde seg her som jeg skulle ønske.

«Jeg håper det kan bli plass til det dyrelivet som ønsker å komme til min lille flekk»

Noen dyr lever imidlertid på Oakleys gård; en gruppe høner han reddet fra kjøttindustrien. Samtidig håper han å kunne bidra til mer endring i området rundt sitt lille landbruk – ved å kjøpe et større stykke jord som han ønsker å «rewilde». Det betyr å la naturen komme tilbake, med fokus på habitat for ville dyr.

– Jeg har en venn like i nærheten som holder på med et større «rewilding»-prosjekt, og jeg forsøker å «rewilde» mitt lille område her også. Jeg håper det kan bli plass til det dyrelivet som ønsker å komme til min lille flekk. Etter hvert håper jeg å kjøpe en større gård som jeg kan tilbakeføre til en villere tilstand igjen.

– Det har vært snakk om å tilbakeføre store rovdyr som pleide å eksistere i Storbritannia, som gaupe og bjørn, men som har blitt utryddet. Hva tenker du om det?

– Jeg vet ikke nok om de ville dyrene som en gang var her, men det var åpenbart flere ville dyr her, og jeg tror det er sannsynlig at det nå er en ubalanse fordi flere av dem er borte. Så om vi kan få mer balanse av å tilbakeføre arter som var her før, så kan det være en god ting. Det er min drøm å bidra til det, slik som min venn som driver med «rewilding». Jeg ønsker å lære mer om ville dyr, og håper de vil kunne finne hjemmet sitt her.

– Hva tror du skal til for at flere kan leve mer som du gjør?

– Det er vanskelig å påvirke familie, for de har gjerne skylappene opp. Men det at mange ønsker å følge det jeg gjør, viser jo en stor interesse for plantebasert dyrking og matlaging. Jeg lever som jeg gjør og håper folk ønsker å ta litt inspirasjon av det i livene sine. Jeg forsøker å være den beste versjonen av meg selv.

– Hva skulle du ønske at du visste før du begynte å dyrke din egen mat?

– Å, det er så mye! Jeg skulle ønske jeg gjorde det tidligere, at jeg spiste mer organisk tidligere, at jeg ikke spiste så mye bearbeidet mat, og at jeg visste hvor lett det var å dyrke litt selv, til og med hjemme i leiligheten min i London. Det første jeg dyrket var en reddik, og det tar jo ikke så mye plass. Siden den første reddiken, har jeg nå 60 til 70 forskjellige ingredienser, pluss alle de ville ingrediensene jeg sanker, og medisinske planter jeg dyrker. Og så skulle jeg jo gjerne tenkt litt mer over plasseringen – det er veldig bratte bakker og kupert terreng her som jeg dyrker. Men det går likevel!

«Jeg lever som jeg gjør og håper folk ønsker å ta litt inspirasjon av det i livene sine.»

– Så hvordan vil du anbefale noen med færre ressurser enn deg selv til å bli mer selvforsynt?

– Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har mer frihet og ressurser til å gjøre noe som dette, men jeg ville aldri sagt at det er umulig for andre. Er du i byen, og har du en balkong, kan du plante noen urter der. Kanskje du har mulighet til å bli med i en byhage, eller en parselhage? Her i Storbritannia dukker det stadig vekk opp nabolagshager og det koster ikke nødvendigvis så mye å bli med. Jeg oppfordrer alle som har mulighet og ønsker om å gjøre noe lignende, til å gjøre det. Selvberging er for alle.

– Hva er fremtidsplanene for gården?

– Jeg ønsker å få et enda større sted hvor jeg kan invitere alle som ønsker å lære å dyrke, lage mat sammen og knytte bånd med naturen igjen.