Foto: Daniel Tuttle/Unsplash

NOAHs forslag til endring av dyrevelferdsloven § 32 (avlivingsparagrafen)

Den nye dyrevelferdsloven av 2010 ga dessverre en ny utfordring i forhold til å sikre et godt liv for dyr som har vært utsatt for mishandling eller vanskjøtsel. Paragraf 32, den såkalte "avlivingsparagrafen", sier at dyr som ikke eier skal få tilbake kun kan omplasseres dersom eier vil. Les NOAHs forslag til endring av avlivingsparagrafen her.

NOAH mener at avliving er inngripende overfor dyret og så langt mulig bør unngås. Dyrevelferdsloven § 32 har følgende ordlyd: «Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn nødvendig. Dersom tilsynsmyndigheten finner at dyret ikke kan leveres tilbake til eier, skal dyret avlives. Hvis eieren samtykker, kan dyret likevel omplasseres eller selges».

Når det er til dyrets beste, må de få bli omplassert framfor å bli avlivet

Paragrafen forteller at dersom dyr i midlertidig forvaring ikke kan leveres tilbake til eier (fordi dette ikke vil være forsvarlig), skal dyret avlives. Videre sies det at bare dersom eieren samtykker, kan dyret i stedet omplasseres eller selges. For det første er bestemmelsen et hinder for god dyrevelferd. Paragrafen har gitt dyreeier all makt til å avgjøre om dyr skal leve videre eller dø, til tross for at eier har utsatt dyr for grov mishandling eller vanskjøtsel. Når det er til dyrets beste, må dyr i midlertidig forvaring bli omplassert framfor å bli avlivet. For å få dette til, må det gjøres endringer i dyrevelferdsloven § 32, tredje ledd.

Avlivingsparagrafen – et hinder for å melde fra om dårlige forhold

Vedtak om å ta dyr i midlertidig forvaring skjer ofte etter at tilsynsmyndigheten eller politiet har mottatt tips fra publikum. Bestemmelsen medfører at tipseren vil måtte vurdere om dyret har et så dårlig liv at alternativet å ikke ha et liv i det hele tatt, virkelig er bedre. NOAH vet av erfaring at mange ikke melder fra til Mattilsynet nettopp på grunn av denne bestemmelsen. Det tipseren ønsker er at dyret skal få et godt liv – ikke at dyret skal avlives. Selv når dyr har et ganske dårlig liv, vil mange dyrevenner håpe at livet kan bli bedre for dyret. Dyrevenner vil kvie seg for å starte en prosess som kan ende med avliving.

Avlivingsparagrafen er i strid med prinsippet om respekt for dyr

Mattilsynet mente at avliving fremfor omplassering er i strid med prinsippet om respekt for dyr og holdninger hos tilsynspersonell og publikum. Enkelte høringsinstanser, herunder Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Veterinærinstituttet og NOAH – for dyrs rettigheter mente at avliving er et drastisk tiltak som harmonerer dårlig med at dyr skal ha egenverdi, og at omplassering bør foretrekkes.

Paragrafen har gitt dyreeier all makt til å avgjøre om dyr skal leve videre eller dø, til tross for at eier har utsatt dyr for grov mishandling eller vanskjøtsel.

NOAH mener at bestemmelsen bør reflektere prinsippet om at avliving er en absolutt siste utvei som brukes i de tilfeller der dyr ikke kan reddes ved hjelp av medisinsk behandling eller der omplassering ikke lar seg gjennomføre på grunn av dyrevelferdsmessige årsaker. NOAH mente videre at tilsynsmyndigheten skal ha plikt til å forsøke å få dyr omplassert i de tilfeller der nødvendig helsehjelp er gitt og omplassering er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Det kan se ut til at gjeldende lovbestemmelse legger større vekt på hva som synes å være mest praktisk og minst ressurskrevende for myndighetene enn hva som er til det beste for dyret.

Det behøves endringer med større vekt på dyrets beste

NOAH har på bakgrunn av dette to forslag som innebærer større vekt på dyrets beste enn det som er dagens praksis. Det første forslaget går ut på at tilsynsmyndigheten får adgang til å omplassere dyr som førstevalg uavhengig av samtykke fra eier. Om nødvendig må dette kunne skje ved eiendomsovertakelse. Ved vedtak om eiendomsovertakelse bør staten gi full erstatning til dyreeier i tråd med Grunnloven.

NOAH mener at bestemmelsen bør reflektere prinsippet om at avliving er en absolutt siste utvei som brukes i de tilfeller der dyr ikke kan reddes ved hjelp av medisinsk behandling eller der omplassering ikke lar seg gjennomføre på grunn av dyrevelferdsmessige årsaker.

Det andre forslaget er at tilsynsmyndigheten får mulighet til å gi tilbud om å kjøpe dyr i midlertidig forvaring som ikke kan leveres tilbake til eier. Dette kan skje ved at det opprettes en egen post på Landbruks- og matdepartementets budsjett for formålet. Det er også mulig det ikke er behov for å opprette en helt ny post på budsjettet, men at det innlemmes i eksisterende kapittel som i dag har følgende postbeskrivelse: «På posten vil det bli ført utbetalingar til personar som har ytt naudhjelp til dyr etter dyrevelferdslova § 4 der det ikkje er nokon eigar av dyret som kan dekke kostnaden. På posten vil det òg bli ført kostnader for tiltak sett i verk av Mattilsynet i medhald av matlova, dyrehelsepersonellova og dyrevelferdslova i dei tilfella der kostnaden ikkje kan drivast inn frå eigar.»

Det sistnevnte forslaget har en fordel at den kan gjennomføres raskt og er uavhengig av lovendringer. Videre kan det faktum at staten tilbyr seg å kjøpe dyret, øke muligheten for at dyreeier samtykker til å gi fra seg dyret frivillig.

📄Les NOAHs forslag til endring av § 32 i sin helhet her (PDF)

Foto: iStock/Vvvita

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.