NOAH har i sommer henvendt seg til alle landets kommuner, dyrevernnemnder og distriktskontor av Mattilsynet med forslag til etiske løsninger i stedet for avlivingsaksjoner mot hjemløse katter.
Hvorfor KatteKrav?
Uansvarlig kattehold, kombinert med mangel på offentlig ansvar, har medført et omfattende dyrevernproblem. Mye tyder på at mange kommuner mangler kunnskaper om den delen av moderne dyrevernarbeid som gjelder hjemløse katter. Avlivingsaksjoner, som fortsatt er den mest utbredte bestandskontrollen av katter i Norge, er ikke bare uetisk, men også juridisk tvilsomt og ineffektiv. Virkningen er kortsiktig og den negative signaleffekten bidrar bare til å opprettholde det uansvarlige dyreholdet. KatteKrav setter særlig fokus på de hjemløse dyrenes rett til liv. Det er ikke ”vern” å ta livet av disse dyrene. Vern er derimot å velge etiske og varige løsninger som respekterer dyrenes egne interesser.
Ansamlinger av hjemløse katter medfører ofte oppfordringer fra det offentlige om å unngå mating. Dette er i realiteten oppfordring til lovbrudd, da man på denne måten undergraver hjelpeplikten som er nedfelt i dyrevernloven. Både vanlig moral, dyrevernloven og den europeiske kjæledyrkonvensjonen pålegger hver enkelt en særlig plikt til å hjelpe dyr i nød. KatteKrav vil bidra til å løfte de hjemløse dyrenes sak politisk; man kan ikke akseptere at det offentlige dyrevernet ikke kjenner eller følger sitt eget lovverk. KatteKrav vil stille krav om politisk nytenkning; det skal ikke være forbeholdt idealister å benytte seg av etiske og gode løsninger, også kommuner, dyrevernnemnder og veterinærer kan gå foran med et godt eksempel på respekt og omsorg for dyr.
Avliving av katter – hva sier regelverket?
I realiteten er det sterkt begrenset adgang til å gjennomføre avlivingsaksjoner mot katter. Det trengs positiv lovhjemmel for å avlive katter, og slik hjemmel finnes bare i dyrevernloven § 6, og gjelder syke, skadete eller hjelpeløse dyr som er i en slik tilstand at helbredelse ikke er påregnelig, og i smittevernloven § 4-1, for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller forhindre at den blir overført. Friske katter kan fremmede ikke avlive på egen eller andres grunn enten det dreier seg om eide, hjemløse eller forvillede katter.
Forarbeidet til viltloven bygger på at forvillede katter omfattes av viltloven og følgelig er fredet. I NOU 1974 ble det foreslått som et unntak fra fredningen, at grunneieren kunne skyte omstreifende katter på egen grunn. Forslaget vakte et ramaskrik da det ble kjent, og det ble forkastet under stortingsbehandlingen.
«Både vanlig moral, dyrevernloven og den europeiske kjæledyrkonvensjonen pålegger hver enkelt en særlig plikt til å hjelpe dyr i nød.»
De begrensninger som ble satt på adgangen til å avlive katter, viser at avliving av friske katter ikke kan skje uten særskilt lovhjemmel – og slik hjemmel er ikke fastsatt verken i dyrevernloven eller i viltloven.
Avlivingsaksjoner – flere ulemper
Som det fremgår har hjemløse katter et rettsvern forankret i flere lover. Avlivingsaksjoner er derfor ofte ikke i tråd med gjeldende regelverk. I tillegg virker avlivingsaksjoner mot godt dyrevern og effektiv drektighetskontroll på en rekke måter:
- Når kattepopulasjoner som er etablert i et område avlives, vil området stå åpent for ny etablering av ukastrerte katter. Avliving er således et kortsiktig tiltak, som direkte bidrar til økt formering.
- Skyting eller innfanging med avliving til følge skaper frykt hos dyrene. Det vil i slike aksjoner alltid være noen vaktsomme individer igjen, som under slike forhold ikke opparbeider tillit til mennesker og blir stadig vanskeligere å fange inn. De bidrar til at nye hjemløse dyr fødes.
- Avlivingsaksjoner favoriserer ”forvillet” adferd: Når jakt/skyting o.l. igangsettes i et område risikerer man at katter som nettopp er blitt hjemløse eller som er savnet av sine eiere, mister tilliten til mennesker og utvikler sky adferd.
- Avliving av katter i stabile grupper av hjemløse dyr, bidrar til sosial uro og rømming/vandring til andre områder.
- Avlivingsaksjoner signaliserer til samfunnet at hjemløse dyrs liv ikke har verdi. Dersom det offentlige behandler dyrene som lavstatus-dyr som bare kan skytes med jevne mellomrom, er det ikke overraskende at folk flest holder ved like sitt syn på katter som ”bruk-og kast-dyr”.
- Avlivingsaksjoner skaper et negativt forhold mellom innbyggere med dyrevernengasjement og det offentlige dyrevernet. Istedenfor å kunne samarbeide om positive løsninger, skaper avlivingsaksjonene grobunn for en unødvendig konflikt mellom frivillige organisasjoner og det offentlige.
Praktiske løsninger: omsorgsmodellen
Forebyggelse av problemet med hjemløse katter består i å arbeide for gode holdninger og ansvarsfullhet, herunder merking og formeringskontroll. Hjelpen består i å gripe tidlig inn overfor uansvarlige kattehold og ta hånd om dyr i nød.
Kommunene kan samarbeide med idealistiske foreninger og enkeltpersoner om den internasjonalt anerkjente omsorgsmodellen, hvor hjemløse dyr fanges inn, steriliseres/kastreres/merkes og enten omplasseres eller slippes ut igjen. De kattene som slippes ut igjen inngår så i et matingsprogram. En begrenset bestand av kastrerte katter vil holde fremmede katter unna, og man unngår problemer med luktmarkering. På sikt vil en slik tilnærming varig og stabilt redusere antallet hjemløse katter. Enkelte stater, som Rhode Island i USA, har innsett at dette er den eneste måten å få bukt med hjemløshet hos katter, og har innført påbudt kastrering.
Kastreringsprogrammer har en utdannende effekt for publikum, oppmuntrer til engasjement for dyr og signaliserer at dyr har egenverdi. Dermed forebygges på sikt den bruk- og kast-holdning som råder overfor katter. En slik holdningsskapende virksomhet tar selve årsaken til hjemløshetsproblematikken ved roten.
«NOAH vil bevisstgjøre både veterinærer og dyrenes ansvarspersoner om at et liv er det viktigste et dyr har, og at vi ikke har rett til å ta det fra dem bare fordi vi selv svikter i omsorgsrollen.»
NOAHs kampanje KatteKrav retter seg mot det offentliges ansvar for å forebygge hjemløshet hos dyr, samt mot veterinærenes mulighet til å påvirke holdninger ved konsekvent å nekte å utføre bekvemmelighetsdrap på friske katter. Målet er at det skal bli sosialt uakseptert å avlive friske dyr, enten det skjer i kommunal eller privat regi, og at katten på denne måten kan få hevet sin status. Samtidig arbeider NOAH med en praktisk veiledning for oppfølging av hjemløse katter, slik at også katter som ikke er omplasserbare kan sikres et godt liv.
– Å ta liv er ingen løsning
NOAHs Siri Martinsen oppfordrer veterinærkollegaer til å gå inn for NOAHs politiske krav om forbud mot å ta livet av friske familiedyr:
– NOAH vil bevisstgjøre både veterinærer og dyrenes ansvarspersoner om at et liv er det viktigste et dyr har, og at vi ikke har rett til å ta det fra dem bare fordi vi selv svikter i omsorgsrollen. Drapene som foregår på veterinærkontorene er svært holdningsnedbrytende fordi folk innbilles at de kan ta livet av et dyr som ønsker å leve og samtidig ha ”god samvittighet”. Dyrets egne interesser tilsidesettes fullstendig . Det skapes en illusjon av at man gjør en god gjerning bare fordi man ikke kaster dyret ut på gaten; men det å ta et dyrs liv hos en veterinær fordi det ikke lenger ”passer inn i livssituasjonen”, er også et overgrep mot dyrets rett til å få glede ut av sitt eget liv. Det finnes alltid alternativer. Veterinærene har ansvar for å oppmuntre til ansvarsfullhet, ikke å bygge opp under bruk-og-kast-mentaliteten ved å være et holdningsløst redskap for å ta liv, påpeker Martinsen
I etterkant av NOAHs lansering av kampanjen KatteKrav har flere veterinærer uttrykt ønske om å endre avlivingspraksisen innenfor sitt yrke:
– Det er ikke etisk riktig å avlive et friskt dyr, og personlig ønsker jeg ikke å være et lettvint redskap for folk som vil kvitte seg med kjæledyret til ferien, sier veterinær Paula Gunnarskog ved A1 Klinikken i Oslo til Aftenposten.no 28/6/06
– Det er ikke lenger akseptert å avlive en katt fordi man skal på ferie, og mange andre veterinærklinikker har etter hvert fått lignende ordninger, sier veterinær Hanne Husebø Kristensen ved Flora Dyreklinikk (som i 2004 startet en omplasseringsordning for friske katter som leveres til avliving) til Aftenposten.no 28/6/06
– Jeg tok ikke seks år på veterinærhøyskolen for å bli bøddel” sier veterinær Heidi Akselsen til VG 6/7/06
– Det er alarmerende å se hvilke holdninger og mangel på respekt folk har til et liv. Pengebruken i samfunnet har eksplodert. Det folk ikke bruker penger på er dyrene sine. Holdningen er at dette ikke skal koste noe. Det er de som fra før har minst penger som er flinkest til å følge opp sykdom hos dyrene sine, sier veterinær Ulf Erlandsen ved Tertnes og Gården dyreklinikk til Ba.no, 10/9/0
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2006.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
