Jonas er en boxerblanding og hittehund, som ble omplassert til en barnefamilie på landet. Imidlertid mente politiet at han lignet på en ulovlig hund. Jonas historie er et grotesk eksempel på at “hundeloven” kan føre til meningsløse dyretragedier.
Jonas ble krevd drept på bakgrunn av midlertidig lov om forbud mot farlige hunder. Jonas tidligere familie kan fortelle at Jonas var normal, vennlig og glad — ikke minst overfor deres lille datter. Tips om en mulig “pit bull” i området, førte imidlertid til at Jonas ble oppsøkt av politiet. Politiet var i ferd med å tvinge igjennom en tragedie for både mennesker og dyr da de insisterte på at Jonas var “farlig”.
«Jonas ble krevd drept på bakgrunn av midlertidig lov om forbud mot farlige hunder.»
Loven var paradoksalt nok på deres side: Lovteksten definerer Jonas som “farlig” — fordi familien hans ikke kunne dokumentere at han ikke var blanding av en forbudt rase. Selvsagt kunne de ikke det — det er ikke mange blandingshunder hvor man kan være 100% sikker på hvem faren er, eller bestefaren for den saks skyld. Hvis hunden er omplassert hittehund er oppgaven bortimot umulig. Slik gir ikke loven hundene noen sjanse overhodet — med mindre de er en del av kennelklubbens register, der man før øvrig ikke tar imot blandingshunder med åpne armer.
En lov som dødsdømmer valper helt fra fødselen, er selvfølgelig ikke rettferdig. Ikke desto mindre er den gyldig, og Jonas hadde ikke noe håp om å overleve. Hans tidligere familie innså at de ikke ville få Jonas tilbake, imidlertid ville de ikke godta at han skulle miste livet. De kontaktet NOAHs Redningstjeneste — som valgte å aksjonere på bakgrunn av informasjonen om Jonas situasjon.
«Lovteksten definerer Jonas som “farlig” — fordi familien hans ikke kunne dokumentere at han ikke var blanding av en forbudt rase.»
“NOAHs Redningstjeneste hadde dessverre ingen mulighet til å gjenforene Jonas med sin familie. Men vi hadde mulighet til å redde hans liv. Dette har vi gjort ved å frigjøre ham fra politiets varetekt, og sørge for at han får leve i et annet godt hjem”, sier Iselin Hewitt fra NOAHs Redningstjeneste. Flere måneder er nå gått siden aksjonen, og Iselin kan fortelle at Jonas finner seg godt tilrette i sitt nye trygge hjem.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2002.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
