NOAH logo
Forsiden > Menneske og andre dyr > Ville dyr > NOAH på Ulvens Dag 10. feb 2016

NOAH på Ulvens Dag

DSC_3790

Blir vi bedre mennesker uten ulv? Dette var et av spørsmålene NOAHs leder Siri Martinsen stilte i sin appell på arrangementet Ulvens Dag, hvor kunnskap om og respekt for ulvene stod i fokus.

Søndag 7. februar ble Ulvens Dag arrangert på Mariholtet i Østmarka utenfor Oslo. Arrangemnetet ble holdt for å sette fokus på ulvene – og spesielt de som lever i og rundt Østmarka. Bak initiativet stod privatpersonene Marianne Mikalsen, Aga Zakoscielna, Tess Erngren, Frank Alm Haugen og Harald Bratland Carlsen, som sørget for at Ulvens Dag ble et flott arrangement med ulike aktiviterer for hele familien. NOAH var invitert til å holde appell for ulvene, og under kan du lese NOAHs leder Siri Martinsens appell i sin helhet.

etgth

Rundt 100 friluftsglade mennesker (og flere hunder) trosset dårlig vær og tok turen til Mariholtet i Østmarka for å vise sin støtte til ulvene.

Vi blir stadig flere som ønsker at Norge skal bli et land hvor natur og ville dyr respekteres – også de store rovdyrene. Mange hadde tatt turen til Mariholtet på tross av regnvær og isete veier, for å vise sin støtte til ulvene.

NOAH jobber for å øke respekten for ulvene og for at de skal få lov til å leve i fred i den norske naturen – og for å endre den natur- og dyrefiendtlige norske rovdyrpolitikken. Les gjerne artikkelen «Fattig fremtid?» som var på trykk i NOAHs Ark i 2013, for å lære mer om ulvenes situasjon i Norge, og om NOAHs tanker rundt de vanligste argumentene mot ulv.

Siri Martinsens appell på Ulvens Dag:

«Det er et etisk valg hvordan vi mennesker møter dyr av andre arter.

Ulven er et dyr som noen velger å møte med motvilje. Vi får bedre landbruk uten ulven, hevdes det. Bedre livskvalitet. Bedre skogsturer. Bedre trygghet. Alle disse påstandene kan naturligvis diskuteres – og blir diskutert. Men det er et annet spørsmål vi bør stille oss:

Blir vi bedre mennesker uten ulv?

Uten ulv godtar vi at vi mennesker tilraner oss retten til å designe naturen etter vårt forgodtbefinnende. Uten ulv forteller vi verden at i rike Norge godtar vi ikke det minste ulempe fra ville dyr før vi tar frem geværet – at vi mener hvert land kan fjerne de arter man selv ikke synes man trenger å bevare. Uten ulv lærer vi barn at naturen er vår og bare vår – selv om den faktisk også tilhører de andre dyrene som bor i den. Uten ulven har vi atter en gang godtatt at makt gir rett.

"Aksepterer vi at ulvene forsvinner på grunn av oss, så vil vi også akseptere det med andre dyr" påpekte Siri Martinsen i sin appell.

«Aksepterer vi at ulvene forsvinner på grunn av oss, så vil vi også akseptere det med andre dyr» påpekte Siri Martinsen i sin appell.

NOAH mener at Norge blir et dårligere land også for andre dyr, uten ulven. For vår hang til å fortrenge andre dyr, bestemme over dem og dominere dem stopper selvsagt ikke ved ulven. Mennesker utøver sin makt overfor de aller fleste dyr i vår nærhet. Aksepterer vi at ulvene forsvinner på grunn av oss, så vil vi også akseptere det med andre dyr. Men det skal ikke være mulig for mennesker å fradømme andre arter en fremtid, mens vi selv tar for oss av mer og mer land.

For dette handler jo om land, og å innse at også andre arter trenger land for å leve. I Norge er ulvens situasjon et av de tydeligste eksempler på hvordan ville dyr taper i konkurransen om nettopp land. Men dette er ikke unikt for Norge eller unikt for ulven.  I følge FN står vi over store utfordringer i forhold til økende tap av biomangfold, tap av arter, økende jorderosjon og mangel på jord, vannmangel, i tillegg til klimaproblemer og forurensing. Og den industrien FN utpeker som hovedutfordring på alle disse områdene er kjøttindustrien. Fra regnskogene til de norske skogene; de ville dyrene må vike fordi mennesker ønsker å avle frem mengder med dyr for kjøttproduksjon. De oppavlede dyrenes og ville dyrenes skjebne henger sammen. Desto mer massiv utnytting av tamdyr, desto mer marginalisering og fortrenging av ville dyr.

456j5j5j

«Det å møte andre arter med velvilje og respekt gir større opplevelser, større gleder og større forståelse av naturen som helhet», var et av poengene i Martinsens appell.

Men vi kan velge annerledes. Vi kan velge å møte dyr – alle dyr – på en annen måte. Og vi kan starte med å innse at vi eier ikke «våre skoger» mer enn alle de andre som også ser på dem som sine hjem. Dyrene bor her, de som oss. Og et av alle de dyr som bor sammen med oss, i nærheten av oss, rundt oss og i områder som overlapper med våre, er ulven.

Det går an å få et bedre landbruk – et bedre landbruk for alle dyr og for miljøet. Og det har lite med ulven å gjøre – det avhenger av våre egne valg. Det går an å få bedre livskvalitet, bedre skogsturer og bedre trygghet – med ulv. Fordi det å møte andre arter med velvilje og respekt gir større opplevelser, større gleder og større forståelse av naturen som helhet – enn det motsatte. Dere som er her i dag er nettopp med på å møte ulvene som bor her på denne måten – den måten mennesket bør møte alle dyr på.

Med ulv i norske skoger har vi vist at vi er i stand til å vise respekt, forståelse og omtanke for artene vi deler landet med. Det er helt klart noe å strebe etter.»

Bli medlem