Ville dyr eksisterer ikke for jaktens skyld
I 2021 skal både viltloven og jaktforskriften revideres. Samtidig har flere arter kommet på norsk rødliste. Tiden er kommet for å sette hensyn til de ville dyrenes egenverdi og naturens beste over jaktinteressene.
I Norge som i resten av Skandinavia, har jaktorganisasjoner tradisjonelt hatt tette bånd til politikken. Forvaltningsorganer som bestemmer over ville dyr, består i stor grad av jegere. Både offentlig forvaltning og forskning på ville dyr har vært sentrert rundt jegernes interesser. De ville dyrene har blitt sett på som «ressurser» for jaktinteressene. Som Veterinærinstituttet har påpekt: «Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også lite vektlagt.»
Den jaktbaserte naturforvaltningen har også skapt en feilslått naturforståelse, hvor ville dyr ses på som objekter for jakt eller «problem» om de er i konkurranse med jaktinteressene. Denne naturforståelsen gjør Norge dårlig rustet til å ta de grepene som trengs for å imøtegå naturkrisen. FNs naturpanel satte naturkrisen på dagsordenen i 2019, og stadfestet at jakt og fangst er den nest største årsaken til den bekymringsfulle desimeringen av ville dyr, mens den største årsaken er at dyrene fortrenges fra sine habitater av menneskelig aktivitet. Hittil har ingen politiske tiltak blitt iverksatt i Norge for å ta større hensyn til ville dyr. Tvert imot fortsetter man å «ta hele Norge i bruk» for menneskelig aktivitet – det være seg kjøttproduksjon med beitedyr, hogst eller utbygging i sårbar natur. Og man fortsetter å la jaktinteressene styre forvaltningen overfor ville dyr.
Gaupejakt
Et utslag av dette er at flere rødlistede arter står på listen over «jaktbare arter» i jaktforskriften. Den sterk truede gaupa er blant dem. I år er 73 gauper drept i sesongen. En jeger sto i år frem i mediene etter å ha jaget en gaupe til utmattelse i et jaktlag med 12 mann og etter eget utsagn «mange hunder». Den livredde gaupa fikk stadig nye jakthunder sluppet etter seg. Til slutt ble den drevet ned i bygda. Der ble den skutt «på kloss hold» – men først etter at jakthundene hadde fått komme helt innpå og angripe den. Med andre ord; ren hetsjakt på et sterkt truet dyr. Begrunnelsen jegeren leverte for denne skandaløse jakten var som følger; gaupa må holdes nede på et antall som «gjør det mulig å kunne høste av et overskudd av vilt, som hare». Denne uttalelsen illustrerer en fullstendig fraværende naturforståelse.
«Overskudd» et kunstig begrep som skaper et inntrykk av at naturen er et varelager for mennesker, ikke et komplekst nettverk av skapninger som alle har sin rolle. Det er ikke noen som er «til overs» eller «for mange» i et naturlig økosystem – ethvert individ av de ulike dyreartene er midtpunkt i eget liv, del av flokker og familier og del av en økologisk helhet. Dyr i sine naturlige økosystemer trenger ikke å «kontrolleres» av mennesker. En av de mest ødeleggende vrangforestillingene om ville dyr, som jaktinteresser har klart å skape, er at ulike dyrearter må «holdes nede» ved kontinuerlig avliving for at ikke naturen skal bryte ut i «kaos». Det skapes et inntrykk av at det tyter ut en strøm at «overskuddsdyr» som jegere må rykke ut og ta livet av for at «balansen» skal opprettholdes.
Men bruken av ordet «naturens overskudd» har gått fra vrangforestilling til ren parodi. Når man holder en art truet for å «kunne høste av et overskudd» av en annen rødlistet art, viser man hvor meningsløst begrepet er. Gaupa er sterkt truet og haren er nær truet, og det er uforsvarlig at det er lov med jakt på noen av dem.
Beskytt og restaurer naturlige habitater
Et annet utslag av jaktinteressenes stålgrep om viltforvaltningen er at det drives jakt på en rekke arter utelukkende for rekreasjonens skyld – blant annet troster, ekorn og grevling. Andre arter jaktes fordi man har dyrket et feilaktig bilde av dem som «skadedyr» – for eksempel kråkefugler. Og ikke minst; for mange arter det drives jakt på vet man svært lite om bestandsutviklingen og det er ikke mulig å oppgi bestandstall. Norsk institutt for naturforvaltning skriver «For de fleste pattedyrartene er det til dels svært mangelfullt datagrunnlag for bestandsutvikling og geografisk fordeling.» Likefull jaktes det. I 2021 vil flere arter komme på rødlisten. Dette er en utvikling som viser at de ville dyrene trenger mer vern – ikke mer jakt.
15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de ber myndigheter verden over om å sette hensyn til vill natur og ville dyr høyere. De oppfordrer til å beskytte og restaurere naturlige habitater, la økosystemer med alle tilhørende dyr restaureres – og utvikle politikk som motvirker desimeringen av ville dyr.
Når viltloven og jaktforskriften nå skal revideres er det på tide å ta inn over seg at ville dyr ikke er til for jaktens skyld. Derfor foreslår NOAH avvikling av en rekke jaktformer som fører til lidelser for ville dyr, avvikling av ren rekreasjonsjakt og jakt på rødlistede arter, arter i nedgang og arter som man ikke vet bestandsutviklingen for. Hensynet til de ville dyrene – både som arter og individer – må komme først.
Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Nettavisen 06.05.2021
NOAH jobber målrettet for å stoppe utrydningspolitikken,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.