Kronikk: Verdien av et dyr

Mens forskere internasjonalt slår alarm om at vi må endre vår adferd og holdning til ville dyr før det er for sent, vil Norge nå øke utnyttingen av dem for pengenes skyld. I 2018 gjorde regjeringen en endring i ansvarsfordelingen mellom departementene: Landbruks- og matdepartementet (LMD) skulle overta ansvaret for «høstbare viltressurser» fra Klima- og miljødepartementet (KLD). 

Snart kom det for dagen at LMD hadde store planer for de ville dyrene. Eiere av skog og landbrukseiendommer trengte, etter politikernes syn, hjelp til å tjene mer – og det skulle de få over jordbruksoppgjøret. Her ble det bestemt mellom LMD og landbruks-, jakt- og skogeierorganisasjonene at man skulle øke utnyttingen av ville dyr. Dette ble gjort uten at noen andre parter fikk mulighet til å uttale seg. 

Jakt-turisme

Handlingsplanen som kom som følge av jordbruksforhandlingene, levner liten tvil om hvordan LMD og næringsorganisasjonene ser på de ville dyrene. Nå skal det satses på «jakt som opplevelsesprodukt», og man vil tilrettelegge for flere jegere fordi det skaper «kundene som næringen er avhengig av». Og siden det er «større oppmerksomhet på trofejakt» i andre Europeiske land, tenker man seg at Norge vil være attraktivt for jakt-turisme. Nye tilskudd på 2 millioner skal brukes til å «fremme jaktbasert friluftsliv», og jaktinteressene har allerede bedt LMD om å utrede hvordan ulven kan skade «utviklingen» av jaktbasert næring. 

Det er liten tvil om at jakt først og fremst er blitt rekreasjon. Troen på at jakt er nødvendig for å regulere en uregjerlig natur som kontinuerlig svever i fare for å komme i ubalanse uten vår veiledende hånd, har begynt å slå sprekker. Krav fra jaktinteressene om at rovdyrene må holdes på truet nivå for elgjaktens skyld, grunneiere som avler opp og slipper ut tamfugler for jaktformål og jakt på rødlistede arter taler sitt tydelige språk. Bakgrunnen for regulering av de ville dyrene, er ikke at naturen ikke klarer seg uten vår inngripen – men at vi ønsker å styre hvem av dens innbyggere som skal være mange for at jegere skal forsyne seg av dem, og hvem det skal være få av for at ikke jegerne skal få konkurranse. Det er talende når jegere går ut i media med indignasjon fordi  «ulven berøver jegere for mange elg, noe som igjen går utover skogsforvalteres inntekt».

Artene trues av utryddelse

I en verden hvor de ville pattedyrene til sammen utgjør 4% av biomassen, og vi selv bidrar med 36% og våre husdyr i kjøttindustrien med 60%, er det trolig på tide å spørre hvor stort behov det er for at vi regulerer dem. I år kom FNs Naturpanel med sin første rapport som viser at 25% av artene på land og i vann trues av utryddelse. Etter menneskers arealbruk, er direkte utnyttelse i form av jakt og fangst, det største problemet for de ville dyrene. Man tåler også å minnes på appellen fra 15 000 forskere i 2017, publisert i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de ber myndigheter verden over om å sette hensyn til vill natur og ville dyr høyere. Forskerne er ikke bare bekymret for utrydding av arter, men også for “defaunation“ – reduksjonen i antall ville dyr generelt. De oppfordrer til å la økosystemer med alle tilhørende dyr restaureres – og ikke minst utvikle politikk som motvirker desimeringen av ville dyr og som øker samfunnets verdsettelse av de ville dyrene. 

Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt, påpeker en studie fra Queen Mary Universitet i London fra 2017. Jakt utarmer den genetiske variasjonen, og stiller artene i en svakere posisjon til å takle nye utfordringer. Hovedforsker Robert Knell uttaler: «Til og med dyrepopulasjoner som er utsatt for relativt lavt jakttrykk er mer sårbare for utrydding enn det man hittil har trodd.»

Det er dårlig timing av regjeringen å øke rekreasjonsjakten for å tilfredsstille næringsinteresser som søker å manipulere dyreartene til mest mulig profitt for egen del. 

Men ville dyr er ikke bare «arter». De er også individer. Er det egentlig greit å påføre dyr lidelse og død for rekreasjonens skyld? NOAH mener nei, og registrerer at dyrevelferdsmessige konsekvenser av økt jakt overhode ikke er adressert av LMD.

LMD har ansvar for dyrevelferd

Veterinærinstituttet har påpekt at «dyrevern og dyrevelferd er sjelden omtalt og vurdert i den for øvrig omfattende litteraturen som omhandler viltlevende dyr og viltforvaltning». Videre uttaler de at «skadeskyting er et dyrevernproblem av stort omfang (…) Ikke minst gjelder dette fuglevilt, som også utgjør det klart største antallet dyr. Risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor, da det gjerne skytes på fugl i rask flukt og som ofte letter i flokk.» For større dyr uttaler Veterinærinstituttet at “det synes klart at andelen hjortevilt som ikke mister bevisstheten eller dør innen få sekunder etter påskyting, er betydelig”. LMD har øverste ansvar for dyrevelferd, men planlegger likevel økt jakt uten å vie konsekvensene for dyrene en linje.

Mens verdien av de ville dyrene i Norge måles i penger som kan genereres når de skytes, oppfordrer miljøforskere oss til å verdsette det ville livet for sin egen del. Den reelle verdien av de ville dyrene ligger ikke i jaktinntekter og kjøttvekt. Den ligger i at de – dersom vi begynner å bry oss om dem for deres egen del – kan få oss til å komme til den nødvendige erkjennelsen at naturen og dens innbyggere har verdi i seg selv.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagbladet 19.06.2019.