Avskoging, eller såkalte "arealendringer", er den fremste årsaken til at dyr utryddes. I Norge er nesten all hogst flatehogst, der betydelige deler av dyrenes leveområder blir totalt rasert. Store hogstmaskiner får også hugge i den sårbare hekke- og yngletiden, noe som tar livet av tusenvis av fugle-og dyreunger hvert eneste år.
Det er på tide at vi verner skogene – dyrenes hjem. For selv om naturmangfoldloven skal beskytte både egg og dyreunger i hekke- og yngletiden, tillates flatehogst. Signer NOAHs underskriftskampanje mot hogst for et forbud mot flatehogst og hogst i yngletiden!
Menneskapte «arealendringer», der dyr og planters leveområder blir ødelagt, er den fremste årsaken til at dyr utryddes ifølge FN.[1] I Norge er over 90% av hogsten flatehogst,[2] noe forskere omtaler som en stor medvirkende årsak til at mange av Norges dyrearter er truet. Under hogst drepes det mange fugle- og dyreunger, og mange dyr påføres også alvorlig skade og lidelse.
Norsk urskog. Foto: Wikipedia
Naturmangfoldloven § 15 sier at «ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås». Dyrevelferdsloven sier også at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Men det er nettopp det som skjer når det hver vår drives flatehogst i yngletiden hvor dyr og fugler sine hjem totalødelegges.
Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Skognæringen bruker gjerne argumentet at de gjør befaringer på forhånd, men reder og hi bygges nettopp for å være vanskelige å oppdage. Disse «befaringene» redder i praksis omtrent ingen dyr. I Norge drives det omfattende flatehogst hele våren og sommeren, og næringen innrømmer selv at de ikke vet hvor mange fugle- og dyreunger som dør på grunn av hogsten.[3]
I dag defineres bare 1,7-1,9 % av skogen i Norge som «urskognær», mens bare noen promille er ekte urskog – resten er forsvunnet etter hundrevis av år med hogst, beitebruk og utbygging.
Hva betyr det for dyrene?
Gammelskogen er det opprinnelige hjemmet til de fleste norske pattedyr. Ca. halvparten av alle truede arter i Norge finnes i skogene.[4] Dyr som ulver, grevlinger, hjort og elg er avhengige av store skoger for å vandre, finne mat, og føde ungene sine. Små dyr som harer, frosker, og mus trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i – gran og løvtrær om hverandre, gamle røtter fra falne trær, kratt, eng og myrer.
Små dyr som harer, frosker, og mus trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i – flatehogst frarøver dyrene dette. Foto: Roger Brendhagen
Mange dyr trenger også trær som er store og gamle nok til å lage hulrom i. Den mest avgjørende faktoren for fuglepopulasjonene i skogene er mengden gamle trær, særlig mengden gamle, døde trær med hulrom og sprekker.[5] Flatehogst frarøver dyrene dette.
Det finnes ingen tall på hvor mange dyr som dør på grunn av flatehogst i yngletiden. Foto: Siri Martinsen
Få arter kan leve på hogstfelt. Selv når skogen vokser til og blir eldre er produksjonsskogen mye fattigere enn skog som har stått i fred. NINA-rapport fra 2015 slår fast at: «Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestands-skogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.»[3] Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover.[6]
Din signatur mot flatehogst er viktig
Norge har forpliktet seg til å verne 30% av natur på land og i vann innen 2030,[7] men handlingsplanen regjeringen la frem i 2024 hvilte i stor grad på verneområder på Svalbard og Jan Mayen, istedenfor norske skoger, der ville dyr hekker og yngler. I 2024 fremmet Miljøpartiet De Grønne et Dok-8-forslag om forbud mot hogst i yngletiden[8], men forslaget fikk ikke flertall. Derfor trenger vi ditt engasjement. Jo flere som signerer, jo vanskeligere blir det for politikerne å se en annen vei. Skriv under og vis norske myndigheter at vi er mange som vil ha et tydelig krav om at flatehogst og hogst i yngletiden må forbys.
NOAHs underskriftskampanje mot hogst i yngletiden
NOAH har i mange år jobbet for å stanse flatehogst og hogst i hekke- og yngletiden. Vi har anmeldt ulovlig hogst, sendt innspill til myndigheter og møtt samtlige miljøministre for å sette saken på agendaen. I 2021 skrev vi til departementene og relevante stortingskomiteer med krav om forbud mot flatehogst og hogst i yngletiden, og siden da har vi gjentatt kravet hvert eneste år. Fra 2022 har vi også sendt årlige brev til norske kommuner, og flere – blant annet Oslo – har meldt tilbake at de ikke tillater slik hogst.
Hva kan du gjøre for påvirke?
Skriv under og del NOAHs underskriftskampanje mot hogst i yngletiden.
Er du vitne til at det pågår hogst i hekke-og yngletiden – ta kontakt med kommunen din og krev at det stanses umiddelbart. Send gjerne dokumentasjon til NOAH.
Del våre poster eller informasjon om temaet på sosiale medier.
