Foto: Birgitta Ros

Stopp hogst i yngletiden!

Avskoging, eller såkalte «arealendringer», er den fremste årsaken til at dyr utryddes, ifølge FN. Det er på tide at vi verner skogene - dyrenes hjem. Signèr vår underskriftskampanje mot hogst, for et forbud mot flatehogst, og hogst i yngletiden.

Forskere omtaler flatehogst, hvor store flater i skogen hogges helt ned, som en medvirkende årsak til at mange av Norges dyrearter er truede, og praksisen er lov selv i yngletiden. Over 90 % av hogsten i Norge er flatehogst.[1] og flere dyrearter står i fare for å utryddes, nettopp fordi hjemmene deres blir totalt ødelagt. Selv om naturmangfoldloven skal beskytte både egg og dyreunger i yngletiden, så blir flatehogst fortsatt tillatt.

Underskriftskampanje mot hogst

Ved å signere denne kampanjen støtter du NOAHs arbeid for å verne norske skoger, stanse flatehogst, og hjelpe dyrene som har skogen som sitt hjem. NOAH vil levere underskriftene til norske myndigheter med krav om å stanse flatehogst, og hogst i yngletiden.

%%din signatur%%

1,826 signaturer

Del underskriftskampanjen med vennene dine:

     


Siste signaturer
1,826
Aikaterini K.
des 05, 2024
1,825
Kjersti H.
des 05, 2024
1,824
Marita D.
des 04, 2024
1,823
Vivild V.
des 03, 2024
1,822
Cathrine H.
des 02, 2024
1,821
Tuva M.
des 02, 2024
1,820
Soran b.
des 02, 2024
1,819
Gerd-Turid N.
des 01, 2024
1,818
Karoline H.
nov 29, 2024
1,817
Håkan S.
nov 29, 2024

NOAH har lenge jobbet mot at flatehogst drives i hekke- og yngletiden. De ville dyrene er på sitt mest sårbare på dette tidspunktet. Skognæringen bruker gjerne argumentet at de gjør befaringer på forhånd, men det er lite sannsynlig at de klarer å finne alt av reder og hi som bygges nettopp for å være vanskelige å oppdage. Vi har ikke tall på hvor mange dyr som dør som følge av flatehogst i yngletiden.

Skogen er hjemmet til mange dyr

Gammelskogen er det opprinnelige hjemmet til de fleste norske pattedyr. 50% av alle truede arter i Norge finnes i skogene.[2] Dyr som ulver, grevlinger, hjort og elg er avhengige av store skoger for å vandre, finne mat, og føde ungene sine. Små dyr som harer, frosker, og mus trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i – gran og løvtrær om hverandre, gamle røtter fra falne trær, kratt, eng og myrer.

En hare som er ute i skogen
Harene trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i. Foto: Roger Brendhagen

Mange dyr trenger trær som er store og gamle nok til å lage hulrom i. Den mest avgjørende faktoren for fuglepopulasjonene i skogene er mengden gamle trær, særlig mengden gamle, døde trær med hulrom og sprekker.[3]

I dag defineres bare en halv prosent av skogen i Norge som urskog – resten av urskogen er forsvunnet etter hundrevis av år med hogst, beitebruk og utbygging.[4] Les mer om skogen og dyrene som lever der.

Hogst i yngletiden tar livet av svært mange dyr

I vårmånedene ligger fugler på egg, mens hare, rådyr, elg, ekorn og andre dyr har nyfødte unger. Naturmangfoldloven § 15 sier at «ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås». Dyrevelferdsloven sier også at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Men det er nettopp det som skjer når det hver vår drives flatehogst midt i tiden hvor dyr og fugler er på sitt mest sårbare.[5]

to døde fugleunger som ligger på bakken i et hogstfelt
Fugler, deres reir og deres unger er blant de som er mest sårbare for flatehogst. Hvert år ødelegges reir og egg, og fuglunger dør som følge av hogsten. Foto: Siri Martinsen

Næringen innrømmer at det ikke finnes noen tall på hvor mange fugle- og dyreunger som dør på grunn av hogst i yngletiden.[2]

Hogst fører til at stadig flere arter trues

På hogstfelt kan få arter leve. Selv når skogen vokser til og blir eldre er produksjonsskogen mye fattigere enn skog som har stått i fred.

NINA-rapport fra 2015 slår fast at: «Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestands-skogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.»[2] Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover.[6]

Norske myndigheter tar ikke naturkrisen på alvor

I 2016 vedtok Stortinget 10% skogvern – noe Norges skogeier- forbund ikke var positive til.[7] I forbindelse med ny internasjonal naturavtale, ble Norge i år med på et initiativ om å verne 30% natur – både på land og i vann.[8] Hva dette vil bety for norsk natur er fortsatt usikkert.

en skog utsatt for flatehogst
Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO

I 2021 varslet EU at de vurderer forbud mot flatehogst i en ny skogstrategi, noe skogindustrien her uttalte var «helt uaktuelt» for Norge.[1]

Vil du hjelpe skogen og dyrene som lever der?

Ved å signere denne kampanjen støtter du NOAHs arbeid for å verne norske skoger, stanse flatehogst, og hjelpe dyrene som har skogen som sitt hjem. NOAH vil levere underskriftene til norske myndigheter med krav om å stanse flatehogst, og hogst i yngletiden.

Vil du gjøre mer for dyrene? Støtt NOAHs arbeid ved å bli medlem.

Foto: Tommy Solberg

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.

Underskriftskampanje

Feil: Områdeadministratoren må inneholde en gyldig underskriftskampanje-ID i kortkoden.

[
Siste signaturer
19,305
Kjersti H.
des 05, 2024
19,304
Marita D.
des 04, 2024
19,303
Vivild V.
des 03, 2024
19,302
Julie A.
des 03, 2024
19,301
Amalie S.
nov 30, 2024
19,300
Emilie H.
nov 29, 2024
19,299
Victoria H.
nov 29, 2024
19,298
Ingrid B.
nov 27, 2024
19,297
Lise-Kari M.
nov 26, 2024
19,296
Silje E.
nov 26, 2024
19,295
Paula D.
nov 25, 2024
19,294
Mina M.
nov 24, 2024
19,293
Tilda K.
nov 24, 2024
19,292
Ida O.
nov 24, 2024
19,291
Marit R.
nov 23, 2024
19,290
Rozalia K.
nov 23, 2024
19,289
Elin S.
nov 23, 2024
19,288
Sten K.
nov 22, 2024
19,287
pål t.
nov 21, 2024
19,286
Luna E.
nov 20, 2024
19,285
Linnea H.
nov 19, 2024
19,284
Martine V.
nov 19, 2024
19,283
Juno B.
nov 19, 2024
19,282
Adrian K.
nov 19, 2024
19,281
Espen L.
nov 15, 2024
19,280
Ida Inanda S.
nov 14, 2024
19,279
Oda S.
nov 14, 2024
19,278
Predrag H.
nov 14, 2024
19,277
Kai N.
nov 14, 2024
19,276
Angeli C.
nov 13, 2024
19,275
Øyvind K.
nov 13, 2024
19,274
Helena N.
nov 13, 2024
19,273
Eline R.
nov 13, 2024
19,272
Pål B. H.
nov 13, 2024
19,271
Hanna Silvia S.
nov 13, 2024
19,270
Heidi H.
nov 13, 2024
19,269
Aina Marie M.
nov 13, 2024
19,268
Marie louise E.
nov 13, 2024
19,267
Chanett M.
nov 13, 2024
19,266
Sissel S.
nov 13, 2024
19,265
Sissel M.
nov 13, 2024
19,264
Erik S.
nov 13, 2024
19,263
Cecilia B.
nov 13, 2024
19,262
BORTNE C.
nov 13, 2024
19,261
Robin S.
nov 13, 2024
19,260
Leif Vidar G.
nov 13, 2024
19,259
Guled D.
nov 13, 2024
19,258
Amanda K.
nov 13, 2024
19,257
Jasmin H.
nov 13, 2024
19,256
Liss M.
nov 13, 2024