Underskriftskampanje mot hogst

Forskere omtaler flatehogst, hvor store flater i skogen hogges helt ned, som en medvirkende årsak til at mange av Norges dyrearter er truede, og praksisen er lov selv i yngletiden. Over 90 % av hogsten i Norge er flatehogst.^[1] og flere dyrearter står i fare for å utryddes, nettopp fordi hjemmene deres blir totalt ødelagt. Selv om naturmangfoldloven skal beskytte både egg og dyreunger i yngletiden, så blir flatehogst fortsatt tillatt.

NOAH har lenge jobbet mot at flatehogst drives i hekke- og yngletiden. De ville dyrene er på sitt mest sårbare på dette tidspunktet. Skognæringen bruker gjerne argumentet at de gjør befaringer på forhånd, men det er lite sannsynlig at de klarer å finne alt av reder og hi som bygges nettopp for å være vanskelige å oppdage. Vi har ikke tall på hvor mange dyr som dør som følge av flatehogst i yngletiden.

Skogen er hjemmet til mange dyr

Gammelskogen er det opprinnelige hjemmet til de fleste norske pattedyr. 50% av alle truede arter i Norge finnes i skogene.^[2] Dyr som ulver, grevlinger, hjort og elg er avhengige av store skoger for å vandre, finne mat, og føde ungene sine. Små dyr som harer, frosker, og mus trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i – gran og løvtrær om hverandre, gamle røtter fra falne trær, kratt, eng og myrer.

Mange dyr trenger trær som er store og gamle nok til å lage hulrom i. Den mest avgjørende faktoren for fuglepopulasjonene i skogene er mengden gamle trær, særlig mengden gamle, døde trær med hulrom og sprekker.^[3]

I dag defineres bare en halv prosent av skogen i Norge som urskog – resten av urskogen er forsvunnet etter hundrevis av år med hogst, beitebruk og utbygging.^[4] Les mer om skogen og dyrene som lever der.

Hogst i yngletiden tar livet av svært mange dyr

I vårmånedene ligger fugler på egg, mens hare, rådyr, elg, ekorn og andre dyr har nyfødte unger. Naturmangfoldloven § 15 sier at «ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås». Dyrevelferdsloven sier også at det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Men det er nettopp det som skjer når det hver vår drives flatehogst midt i tiden hvor dyr og fugler er på sitt mest sårbare.^[5]

Næringen innrømmer at det ikke finnes noen tall på hvor mange fugle- og dyreunger som dør på grunn av hogst i yngletiden.^[2]

Hogst fører til at stadig flere arter trues

På hogstfelt kan få arter leve. Selv når skogen vokser til og blir eldre er produksjonsskogen mye fattigere enn skog som har stått i fred.

NINA-rapport fra 2015 slår fast at: «Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestands-skogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.»^[2] Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover.^[6]

Norske myndigheter tar ikke naturkrisen på alvor

I 2016 vedtok Stortinget 10% skogvern – noe Norges skogeier- forbund ikke var positive til.^[7] I forbindelse med ny internasjonal naturavtale, ble Norge i år med på et initiativ om å verne 30% natur – både på land og i vann.^[8] Hva dette vil bety for norsk natur er fortsatt usikkert.

I 2021 varslet EU at de vurderer forbud mot flatehogst i en ny skogstrategi, noe skogindustrien her uttalte var «helt uaktuelt» for Norge.^[1]

Vil du hjelpe skogen og dyrene som lever der?

Ved å signere denne kampanjen støtter du NOAHs arbeid for å verne norske skoger, stanse flatehogst, og hjelpe dyrene som har skogen som sitt hjem. NOAH vil levere underskriftene til norske myndigheter med krav om å stanse flatehogst, og hogst i yngletiden.

Vil du gjøre mer for dyrene? Støtt NOAHs arbeid ved å bli medlem.