Avskoging, eller såkalte "arealendringer", er den fremste årsaken til at dyr utryddes. I Norge er nesten all hogst flatehogst, der betydelige deler av dyrenes leveområder blir totalt rasert. Store hogstmaskiner får også hugge i den sårbare hekke- og yngletiden, noe som tar livet av tusenvis av fugle-og dyreunger hvert eneste år.
Det er p̴ tide at vi verner skogene Рdyrenes hjem. For selv om naturmangfoldloven skal beskytte b̴de egg og dyreunger i hekke- og yngletiden, tillates flatehogst. Signer NOAHs underskriftskampanje mot hogst for et forbud mot flatehogst og hogst i yngletiden!
Menneskapte «arealendringer», der dyr og planters leveomrÃ¥der blir ødelagt, er den fremste Ã¥rsaken til at dyr utryddes ifølge FN.[1] I Norge er over 90% av hogsten flatehogst,[2] noe forskere omtaler som en stor medvirkende Ã¥rsak til at mange av Norges dyrearter er truet. Under hogst drepes det mange fugle- og dyreunger, og mange dyr pÃ¥føres ogsÃ¥ alvorlig skade og lidelse.
Norsk urskog. Foto: Wikipedia
Naturmangfoldloven § 15 sier at «ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse pÃ¥ viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngÃ¥s». Dyrevelferdsloven sier ogsÃ¥ at det er forbudt Ã¥ hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Men det er nettopp det som skjer nÃ¥r det hver vÃ¥r drives flatehogst i yngletiden hvor dyr og fugler sine hjem totalødelegges.
Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover. Foto: John Yngvar Larsson, NIBIO
Skognæringen bruker gjerne argumentet at de gjør befaringer pÃ¥ forhÃ¥nd, men reder og hi bygges nettopp for Ã¥ være vanskelige Ã¥ oppdage. Disse «befaringene» redder i praksis omtrent ingen dyr. I Norge drives det omfattende flatehogst hele vÃ¥ren og sommeren, og næringen innrømmer selv at de ikke vet hvor mange fugle- og dyreunger som dør pÃ¥ grunn av hogsten.[3]
I dag defineres bare 1,7-1,9 % av skogen i Norge som «urskognær», mens bare noen promille er ekte urskog – resten er forsvunnet etter hundrevis av Ã¥r med hogst, beitebruk og utbygging.
Hva betyr det for dyrene?
Gammelskogen er det opprinnelige hjemmet til de fleste norske pattedyr. Ca. halvparten av alle truede arter i Norge finnes i skogene.[4] Dyr som ulver, grevlinger, hjort og elg er avhengige av store skoger for å vandre, finne mat, og føde ungene sine. Små dyr som harer, frosker, og mus trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i – gran og løvtrær om hverandre, gamle røtter fra falne trær, kratt, eng og myrer.
SmÃ¥ dyr som harer, frosker, og mus trenger skog med mye variert vegetasjon som de kan gjemme seg i – flatehogst frarøver dyrene dette. Foto: Roger Brendhagen
Mange dyr trenger også trær som er store og gamle nok til å lage hulrom i. Den mest avgjørende faktoren for fuglepopulasjonene i skogene er mengden gamle trær, særlig mengden gamle, døde trær med hulrom og sprekker.[5] Flatehogst frarøver dyrene dette.
Det finnes ingen tall på hvor mange dyr som dør på grunn av flatehogst i yngletiden. Foto: Siri Martinsen
FÃ¥ arter kan leve pÃ¥ hogstfelt. Selv nÃ¥r skogen vokser til og blir eldre er produksjonsskogen mye fattigere enn skog som har stÃ¥tt i fred. NINA-rapport fra 2015 slÃ¥r fast at: «Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert Ã¥ skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestands-skogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste pÃ¥virkningene.»[3] OmrÃ¥der etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover.[6]
Din signatur mot flatehogst er viktig
Norge har forpliktet seg til å verne 30% av natur på land og i vann innen 2030,[7] men handlingsplanen regjeringen la frem i 2024 hvilte i stor grad på verneområder på Svalbard og Jan Mayen, istedenfor norske skoger, der ville dyr hekker og yngler. I 2024 fremmet Miljøpartiet De Grønne et Dok-8-forslag om forbud mot hogst i yngletiden[8], men forslaget fikk ikke flertall. Derfor trenger vi ditt engasjement. Jo flere som signerer, jo vanskeligere blir det for politikerne å se en annen vei. Skriv under og vis norske myndigheter at vi er mange som vil ha et tydelig krav om at flatehogst og hogst i yngletiden må forbys.
Hva har skjedd i NOAHs kampanje mot hogst i yngletiden?
NOAH har i mange Ã¥r jobbet for Ã¥ stanse flatehogst og hogst i hekke- og yngletiden. Vi har anmeldt ulovlig hogst, sendt innspill til myndigheter og møtt samtlige miljøministre for Ã¥ sette saken pÃ¥ agendaen. I 2021 skrev vi til departementene og relevante stortingskomiteer med krav om forbud mot flatehogst og hogst i yngletiden, og siden da har vi gjentatt kravet hvert eneste Ã¥r. Fra 2022 har vi ogsÃ¥ sendt Ã¥rlige brev til norske kommuner, og flere – blant annet Oslo – har meldt tilbake at de ikke tillater slik hogst.
Hva kan du gjøre for påvirke?
Skriv under og del NOAHs underskriftskampanje mot hogst i yngletiden.
Er du vitne til at det p̴g̴r hogst i hekke-og yngletiden Рta kontakt med kommunen din og krev at det stanses umiddelbart. Send gjerne dokumentasjon til NOAH.
Del våre poster eller informasjon om temaet på sosiale medier.
