Signer mot fellefangst!

I Norge er det lovlig å fange ville dyr som gaupe, grevling og rev levende i feller for å så skyte dem. Fellefangst som tar livet av dyr er også lov, og flere dyr som fellen «ikke er ment for» risikerer å gå i. Det er ingen grunn til at ville dyr skal lide for denne utdaterte jaktmetoden. Nå er det på tide at vi forbyr fellefangst i Norge!

Bakgrunn

Fellefangst er en jaktmetode som benyttes for å drive fangst som hobby. Det finnes flere ulike feller som kan settes ut i norsk natur. Disse deles gjerne inn i «drepende feller» som i teorien skal slå over dyrets hode og avlive dem, og «levende-feller» hvor dyret er innesperret til noen kommer og dreper det.

«Drepende feller» behøver kun å sjekkes en gang hver uke.^[1] Det er slett ikke alltid dyrene dør umiddelbart i slike feller. Tvert imot klarte ikke Miljødirektoratet å bevise at de lovlige fellene fungerte slik loven krever, da de gjennomgikk regelverket i 2023. Likevel fortsatte de å godkjenne disse fellene. Dyret kan bli liggende skadet og lidende lenge i slike feller.

Allerede i 2004 uttrykte Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO), nå en del av Veterinærinstituttet, bekymring for bruken av drepende feller – slik som når «feil» dyr går i fellen:

«Et stort dyr som kommer i kontakt med en drepende felle beregnet på et lite dyr, vil kunne påføres betydelig lidelse. Et lite dyr (f.eks. ekorn) i en felle beregnet på et større dyr (f.eks. mår) kan få slaget på feil sted på kroppen og forlenget avlivingstid.»

Også «levende feller» er svært belastende for dyrene. VESO skrev: «Et vilt dyr som fanges levende i et bur- eller båsfelle utsettes for en betydelig stressbelastning. Det skjer også at viltet påfører seg selv skader i forsøk på å komme ut. Skadene går oftest ut over tenner og/eller klør».^[2]

Lidelsene knyttet til fellefangst har lenge vært godt dokumentert. I 2002 foreslo Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) selv et forbud mot bl.a båsfangst på gaupe, fordi slik fangst kunne medføre «unødige lidelser». Men et slik forbud ble aldri innført.^[3] I forbindelse med ny viltressurslov i 2025, krevde NOAH igjen forbud – noe som ble støttet av så godt som alle miljø- og dyrevernorganisasjoner. Også Rådet for dyreetikk og Mattilsynet uttalte seg da svært kritisk til fellefangst. Uansett dyreart og felletype, gir fellefangst svært høy risiko for lidelse.

Hva betyr det for dyrene?

Her er noen eksempler på hvilke lidelser feller i Norge medfører for dyr:

Slagfeller: Bevere risikerer en langsom død

I Norge fanges bevere hovedsakelig med «Conibearfellen», som ser ut som en stor musefelle og skal drepe ved hals- eller nakkeslag. Studier har imidlertid vist at «Conibearfellen» generelt ikke dreper dyr momentant, og mange individer får heller ikke slagene over nakken eller hodet.^[4]

Fellen plasseres under vann,^[1] der beveren oppholder seg mye og beveren risikerer å drukne eller kveles langsomt. Siden bevere er tilpasset livet i vann og kan holde pusten lenge, forlenger dette dødskampen mot fellen.

Snarefangst: Forbudt – men tillates for ryper

Snarefangst er i utgangspunktet forbudt i Norge av dyrevernshensyn, men tillates likevel for ryper på grunn av «tradisjon». Snarefangst innebærer at det blir satt opp en tynn ståltråd bestående av en løkke der man forventer at rypen vil passere. Når rypen får hodet gjennom, vil den forsøke å komme seg fri. Da strammes løkken og fuglen kveles til døde.

Levende-feller: Innesperring i flere timer og panikk

Dyr som grevling, rødrev, gaupe og jerv kan fanges levende i feller og bli stående innesperret i timesvis før noen kommer. Også fugler som ravn, kråke og skjære kan fanges i slike feller – og hele flokker med fugler kan flakse rundt i panikk inne i fellen i timesvis ettersom stadig flere fugler kommer til og fanges, når de prøver å hjelpe fortvilte flokkmedlemmer. I hekke- og yngletiden, risikerer mødre bli fanget i en slik felle, mens ungene venter hjelpesløse utenfor.

En svensk undersøkelse viste at 46% av gaupene fanget i «Värmlänsk tunnellfelle», som fortsatt er lovlig i Norge,^[5][6] hadde treflis i fordøyelsen etter å desperat ha forsøkt å gnage seg ut. 17% hadde skader på klør og 9% hadde tannskader.

Rådet for dyreetikk har slått fast at innesperring er «sannsynligvis en betydelig psykisk påkjenning for ville dyr», og at stresset som dyrene utsettes for kan føre til hjertemuskeldegenerasjon og død for de dyrene som slippes ut igjen, dersom «feil» dyr har blitt fanget.^[7]

Bifangst: Alle feller kan ta andre dyr enn de er «ment for»

Mange ulike arter kan bli lokket av samme åte og på samme sted. Alle typer feller medfører derfor risiko for «bifangst». For eksempel kan rødlistede dyr som gaupe fanges som bifangst i revefeller. Det eneste som skiller noen revefeller fra f. eks. en gaupefelle, er en enkel søknad. Flere familiedyr, som hunder og katter, har også gått i fellene med tragisk utfall.

Din signatur mot fellefangst er viktig

Nesten 70% av befolkningen mener at fellefangst bør forbys.^[8] Likevel er praksisen fortsatt tillatt. NOAH jobber hardt for å få avviklet fellefangst, men vi er avhengige av ditt engasjement. En underskriftskampanje med mange signaturer skaper offentlig debatt. Vis beslutningstakere at dette er en sak du bryr deg om og signer kampanjen i dag!

NOAHs underskriftskampanje mot fellefangst

NOAH har kjempet mot fellefangst siden 1992, og har gjennom årene avdekket flere ulovlige feller som har blitt anmeldt og senere ført til domfellelse. Da Miljødirektoratet gjennomgikk regelverket i 2023, arbeidet NOAH hardt for et forbud. Den nye forskriften fra 2024 forbyr enkelte hjemmelagde feller, men mange smertefulle feller er fremdeles lovlige.

Med ny viltressurslov i 2025, tok NOAH en omkamp mot fellefangst, og flere partier på Stortinget stemte for et forbud (Venstre, MDG og SV). NOAH kjemper videre for de ville dyrene. Signer underskriftskampanjen og hjelp oss å forby fellefangst!

Hva kan du gjøre for å påvirke?

• Skriv under og del NOAHs underskriftskampanje mot fellefangst.
• Skriv leserinnlegg til norske aviser.
• Send en e-post til stortingsrepresentantene, og be dem ta opp fellefangst i Stortinget, eller kontakt lokalpolitikere og be dem uttale seg offentlig og belyse saken.
• Del våre poster eller informasjon om temaet på sosiale medier.
• Bli medlem i NOAH og støtt arbeidet for ville dyr.