Dyrevelferdsloven slår fast at dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger. Likevel er fellefangst lovlig i Norge - en jaktmetode der dyr kan ligge skadet i flere dager, kveles eller drukner i feller under vann. NOAH kjemper for å forby denne praksisen - hjelp oss og signer underskriftskampanjen!
I Norge er det lovlig Ã¥ fange ville dyr som gaupe, grevling og rev levende i feller for Ã¥ sÃ¥ skyte dem. Fellefangst som tar livet av dyr er ogsÃ¥ lov, og flere dyr som fellen «ikke er ment for» risikerer Ã¥ gÃ¥ i. Det er ingen grunn til at ville dyr skal lide for denne utdaterte jaktmetoden. NÃ¥ er det pÃ¥ tide at vi forbyr fellefangst i Norge!
Fellefangst er en jaktmetode som benyttes for Ã¥ drive fangst som hobby. Det finnes flere ulike feller som kan settes ut i norsk natur. Disse deles gjerne inn i «drepende feller» som i teorien skal slÃ¥ over dyrets hode og avlive dem, og «levende-feller» hvor dyret er innesperret til noen kommer og dreper det.
«Drepende feller» behøver kun Ã¥ sjekkes en gang hver uke.[1] Det er slett ikke alltid dyrene dør umiddelbart i slike feller. Tvert imot klarte ikke Miljødirektoratet Ã¥ bevise at de lovlige fellene fungerte slik loven krever, da de gjennomgikk regelverket i 2023. Likevel fortsatte de Ã¥ godkjenne disse fellene. Dyret kan bli liggende skadet og lidende lenge i slike feller.
Allerede i 2004 uttrykte Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO), nÃ¥ en del av Veterinærinstituttet, bekymring for bruken av drepende feller – slik som nÃ¥r «feil» dyr gÃ¥r i fellen:
«Et stort dyr som kommer i kontakt med en drepende felle beregnet pÃ¥ et lite dyr, vil kunne pÃ¥føres betydelig lidelse. Et lite dyr (f.eks. ekorn) i en felle beregnet pÃ¥ et større dyr (f.eks. mÃ¥r) kan fÃ¥ slaget pÃ¥ feil sted pÃ¥ kroppen og forlenget avlivingstid.»
OgsÃ¥ «levende feller» er svært belastende for dyrene. VESO skrev: «Et vilt dyr som fanges levende i et bur- eller bÃ¥sfelle utsettes for en betydelig stressbelastning. Det skjer ogsÃ¥ at viltet pÃ¥fører seg selv skader i forsøk pÃ¥ Ã¥ komme ut. Skadene gÃ¥r oftest ut over tenner og/eller klør».[2]
Lidelsene knyttet til fellefangst har lenge vært godt dokumentert. I 2002 foreslo Direktoratet for naturforvaltning (nÃ¥ Miljødirektoratet) selv et forbud mot bl.a bÃ¥sfangst pÃ¥ gaupe, fordi slik fangst kunne medføre «unødige lidelser». Men et slik forbud ble aldri innført.[3] I forbindelse med ny viltressurslov i 2025, krevde NOAH igjen forbud – noe som ble støttet av sÃ¥ godt som alle miljø- og dyrevernorganisasjoner. OgsÃ¥ RÃ¥det for dyreetikk og Mattilsynet uttalte seg da svært kritisk til fellefangst. Uansett dyreart og felletype, gir fellefangst svært høy risiko for lidelse.
Hva betyr det for dyrene?
Her er noen eksempler på hvilke lidelser feller i Norge medfører for dyr:
Slagfeller: Bevere risikerer en langsom død
I Norge fanges bevere hovedsakelig med «Conibearfellen», som ser ut som en stor musefelle og skal drepe ved hals- eller nakkeslag. Studier har imidlertid vist at «Conibearfellen» generelt ikke dreper dyr momentant, og mange individer fÃ¥r heller ikke slagene over nakken eller hodet.[4]
Det er lov å plassere feller for bevere under vann. Dyrene dør ikke nødvendigvis momentant i fellene, men drukner. Foto: Statens Naturoppsyn (SNO)
Fellen plasseres under vann,[1] der beveren oppholder seg mye og beveren risikerer å drukne eller kveles langsomt. Siden bevere er tilpasset livet i vann og kan holde pusten lenge, forlenger dette dødskampen mot fellen.
Snarefangst: Forbudt – men tillates for ryper
Snarefangst er i utgangspunktet forbudt i Norge av dyrevernshensyn, men tillates likevel for ryper pÃ¥ grunn av «tradisjon». Snarefangst innebærer at det blir satt opp en tynn stÃ¥ltrÃ¥d bestÃ¥ende av en løkke der man forventer at rypen vil passere. NÃ¥r rypen fÃ¥r hodet gjennom, vil den forsøke Ã¥ komme seg fri. Da strammes løkken og fuglen kveles til døde.
Levende-feller: Innesperring i flere timer og panikk
Dyr som grevling, rødrev, gaupe og jerv kan fanges levende i feller og bli stÃ¥ende innesperret i timesvis før noen kommer. OgsÃ¥ fugler som ravn, krÃ¥ke og skjære kan fanges i slike feller – og hele flokker med fugler kan flakse rundt i panikk inne i fellen i timesvis ettersom stadig flere fugler kommer til og fanges, nÃ¥r de prøver Ã¥ hjelpe fortvilte flokkmedlemmer. I hekke- og yngletiden, risikerer mødre bli fanget i en slik felle, mens ungene venter hjelpesløse utenfor.
En desperat gaupe gjør alt den kan for Ã¥ slippe ut av fella. Den kan lide under ekstremt stress i lang tid før noen kommer og skyter den – for at noen ønsker Ã¥ drive med fellefangst for underholdning. Foto: Privat
En svensk undersøkelse viste at 46% av gaupene fanget i «Värmlänsk tunnellfelle», som fortsatt er lovlig i Norge,[5][6] hadde treflis i fordøyelsen etter Ã¥ desperat ha forsøkt Ã¥ gnage seg ut. 17% hadde skader pÃ¥ klør og 9% hadde tannskader.
Flere gauper har skader på klør, tenner og treflis i fordøyelsen etter å desperat ha forsøkt å gnage seg ut av båsfeller som er lovlige i Norge. Foto: Privat
RÃ¥det for dyreetikk har slÃ¥tt fast at innesperring er «sannsynligvis en betydelig psykisk pÃ¥kjenning for ville dyr», og at stresset som dyrene utsettes for kan føre til hjertemuskeldegenerasjon og død for de dyrene som slippes ut igjen, dersom «feil» dyr har blitt fanget.[7]
Bifangst: Alle feller kan ta andre dyr enn de er «ment for»
Mange ulike arter kan bli lokket av samme Ã¥te og pÃ¥ samme sted. Alle typer feller medfører derfor risiko for «bifangst». For eksempel kan rødlistede dyr som gaupe fanges som bifangst i revefeller. Det eneste som skiller noen revefeller fra f. eks. en gaupefelle, er en enkel søknad. Flere familiedyr, som hunder og katter, har ogsÃ¥ gÃ¥tt i fellene med tragisk utfall.
Katten Poppy ble fanget i en lovlig minkfelle i 2023 og led i lang tid før hun døde. Hun hadde klemt fast beinet og var frosset fast i isen rundt fellen. NOAH anmeldte saken, men den ble henlagt. Det anses tydeligvis for «hendelig uhell» at familiedyr dør i feller. Dette er langt fra det eneste tilfellet av at familiedyr fanges som «bifangst» – heller ikke det siste. Foto: Privat
Din signatur mot fellefangst er viktig
Nesten 70% av befolkningen mener at fellefangst bør forbys.[8] Likevel er praksisen fortsatt tillatt. NOAH jobber hardt for å få avviklet fellefangst, men vi er avhengige av ditt engasjement. En underskriftskampanje med mange signaturer skaper offentlig debatt. Vis beslutningstakere at dette er en sak du bryr deg om og signer kampanjen i dag!
Hva har skjedd i NOAHs kampanje mot fellefangst?
NOAH har kjempet mot fellefangst siden 1992, og har gjennom årene avdekket flere ulovlige feller som har blitt anmeldt og senere ført til domfellelse. Da Miljødirektoratet gjennomgikk regelverket i 2023, arbeidet NOAH hardt for et forbud, og sendte blant annet inn innspill til forslag om endring i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Den nye forskriften fra 2024 forbyr enkelte hjemmelagde feller, men mange smertefulle feller er fremdeles lovlige.
Med ny viltressurslov i 2025, tok NOAH en omkamp mot fellefangst, og flere partier på Stortinget stemte for et forbud (Venstre, MDG og SV). NOAH kjemper videre for de ville dyrene. Signer underskriftskampanjen og hjelp oss å forby fellefangst!
Hva kan du gjøre for å påvirke?
Skriv under og del NOAHs underskriftskampanje mot fellefangst.
Skriv leserinnlegg til norske aviser.
Send en e-post til stortingsrepresentantene, og be dem ta opp fellefangst i Stortinget, eller kontakt lokalpolitikere og be dem uttale seg offentlig og belyse saken.
Del våre poster eller informasjon om temaet på sosiale medier.
[2] Mejdell, "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltle- vende dyr", Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO). 2004.
[3]"Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst", Miljødirektoratet.no.
[4] Waller, "Effectiveness of kill-type traps versus leg-hold traps utilizing dirt-hole sets", Georgia Department of Natural Resources. Game Management Section, 270 Washington Street, Atlanta.
[5]"Fångstredskap", Naturvårdsverket.se, per 2026.
[6]"Feller som fanger viltet levende", Landbruksdirektoratet.no, per 2026.
[7]"Uttalelse om jakt og viltforvaltning", RÃ¥det for dyreetikk. 2007.
