Signer mot fellefangst!

Sterkt truede gauper skades og stresses i forsøk på å komme ut av båsfeller. Bevere risikerer å få slagfeller over deler av kroppen og drukne. Ryper kveles av snarer fordi noen mener det er «tradisjon». Alle disse uetiske fangstmetodene er lovlig i Norge og skjer med ville dyr hvert år. Også feller som for lengst er forbudt av dyrevernshensyn i andre land, er fortsatt tillatt i Norge.^{[1] [2]} Det er ingen grunn til at ville dyr skal lide for noen menneskers «hobby». Det er på tide at fellefangst forbys i Norge!

Bevere risikerer en langsom død i slagfeller

Beveren er en viktig nøkkelart som skaper livsgrunnlag for mange andre arter, og er totalfredet i flere land i Europa. Men i Norge jaktes bevere fra oktober og helt ut i bevernes yngletid. I Norge drives fangst av bever hovedsakelig med «Conibearfellen», som ser ut som stor musefelle og skal drepe ved hals-/nakkeslag. Bevere, eller andre dyr som går i fellen, risikerer å få den slått over ryggen og dermed lide en svært smertefull død.

Fellen plasseres i vannet og beveren drepes ved langsom drukning eller kvelning, hvis ikke slagmekanismen er effektiv nok. Dyr som bevere lever store deler av livet i vann og er i stand til å holde pusten i lengre perioder. Derfor blir det å lide døden ved kvelning/drukning ekstra pinefullt for disse dyrene.

Det er også tillatt å ta livet av flere arter, blant annet mår, bisamrotte og røyskatt, i slagfeller – med risiko for store lidelser. Også andre arter som fellen ikke er ment for, risikerer å dø eller skade seg i slagfellene, som f. eks. fugler, ekorn eller oter. Også flere hunder og katter har gått i fellene med tragisk utfall.

Snarefangst forbudt i Norge – men tillates likevel for ryper

I Norge er snarefangst egentlig forbudt av dyrevernshensyn, men tillates likevel for å drepe ryper, på grunn av «tradisjon». Snarefangst innebærer at det blir satt opp en snare bestående av en renneløkke der hvor man forventer at rypen vil passere. Rypen får hodet, men ikke kroppen gjennom, og når rypen prøver å komme fri strammes renneløkken, og fuglen blir dermed til slutt kvalt.

Fellefangst fører til panikk og risikerer å holde dyr fanget i timesvis

Det er lov å fange dyr levende i feller, blant annet grevling, rødrev, og stert truet gaupe og jerv. Også ravn, kråke og skjære fanges i fangstbur. I fellene risikerer dyrene å stå innesperret over lang tid, før de til slutt blir skutt – noen feller skal bare sjekkes èn gang i døgnet.

«Bifangst» er også vanlig for alle typer feller – det legges ut åte som selvsagt også tiltrekker andre ville dyr som ikke er tillatt å fange, og risikerer å påføre dem stress og skader. Det er også stor risiko for ulovlig fangst av sterkt truede rovdyr, da det eneste som skiller noen revefeller fra f. eks. en gaupefelle, er en enkel søknad. Gauper kan bli stående som «bifangst» i fellene i opptil et døgn, også i yngletiden når f. eks. gaupeungene akkurat har kommet ut av hiet.

I en svensk undersøkelse med blant annet «Värmlänsk tunnellfelle», som fortsatt brukes i Norge men er forbudt på gauper i Sverige, hadde 46% av gaupene treflis fra båsen i fordøyelsen, etter å desperat ha forsøkt å gnage seg ut. 17% av gaupene hadde skader på klør og 9% hadde tannskader. Rådet for dyreetikk har vurdert at «Innesperring er sannsynligvis en betydelig psykisk påkjenning for ville dyr.

Dyret kan skade seg i forsøk på å komme fri, spesielt går det ut over tenner og klør.» og at «senskader (dødsfall) pga. hjertemuskeldegenerasjon forårsaket av stress kan forekomme» – for de dyrene som er fanget feil i fellen og så slippes ut igjen.^[3]