Tom Schandy - Norske politikere er håpløse på naturmangfold

Når NOAHs Ark møter ham, har han nettopp blitt ferdig med å henge opp bilder til en av sine mange utstillinger.

– Hvordan startet engasjementet ditt for de ville dyrene?

– Det har vært der nesten hele livet mitt. Det startet i 1973, da jeg var 11 år gammel. Jeg hadde en onkel som jobbet som rekvisitør i NRK, og han ordnet det sånn at jeg fikk sitte og se på opptakene til Sverre M. Fjelstads naturmagasin. Fjelstad skrev en hilsen i fugleboken jeg hadde som barn. Han var virkelig den store helten for meg. Det var starten. Familien min hadde hytte på skauen i Drammensmarka, og jeg var ute tidlig om morgenen med en liten fuglebok med beskrivelser av hvordan fuglesangene låt. Da jeg var 12 år gammel, begynte jeg å skrive artikler for Drammens Tidende – “Fuglespalten”, hvor jeg skrev om ulike fuglearter et par ganger i uka, og fikk 40 kroner per artikkel. Så begynte jeg å skrive litt større artikler, da jeg var 13 år fikk jeg min første helside om fuglelivet på Østensjøvannet. Da tok jeg også bilder selv og illustrerte artikkelen. Drammens Tidende var veldig viktig for min naturinteresse – det at de lot en ung gutt slippe til og var åpen for naturskildringer var flott. Jeg var også tidlig med i Norsk ornitologisk forening, som liten gutt var jeg sekretær der. Noen av foredragsholderne jeg skaffet til foreningens møter på 1970-tallet, var blant annet Pål Hermansen og Viggo Ree, som var en stor ornitolog da og senere ble kjent for sitt arbeid for rovdyr. Jeg har kjent dem helt siden 70-tallet, og nå har Pål og jeg laget flere bøker sammen. Siden da har det bare ballet på seg – jeg har jo studert biologi, og tok masteroppgave på dobbeltbekkasiner. Jeg ble veldig opptatt av dem, og var mye ute i naturen for å observere og fotografere. Allerede i 1979 var jeg på Røst og intervjuet forskere om lunde-døden, som den gangen var et stort tema i avisene. Interessen for natur og naturvern har gått hånd i hånd.

– Du skrev nylig en skarp kronikk om norsk politikk ovenfor ville dyr – når begynte du å innse at det var noe “råttent i kongeriket Norge” når det gjelder vern av de ville dyrene?

– Jeg jobbet tidligere 10 år i WWF, og ble kjent med mange av de samme problemstillingene som jeg engasjerer meg for i dag. Den gang var det enda færre rovdyr i Norge. At det nå er flere rovdyr er jo ikke på grunn av norsk politikk, det er på grunn av svensk politikk og hva Sverige har fått til. Jeg har alltid vært klar over at det skjer ting i Norge som ikke burde skje. Allerede med lunde-døden, var det overfisket som hadde skylden.

– Hvordan oppfatter du det politiske klimaet nå sammenlignet med da du begynte med naturvern?

«Sånn som jeg ser det er Senterpartiet den største fienden av norsk natur.»

– Nå er den politiske situasjonen for mange ville dyr nesten helt håpløs. Høyre og FrP på den ene siden er ikke så veldig bra for rovdyrene. Men blir det noe bedre med motparten? Da kommer SP inn i bildet – det er nesten håpløst. Det er ikke godt å vite om småpartiene som gjør det bra, SV og MDG, vil sette hardt mot hardt i møte med SP. Sånn som jeg ser det er Senterpartiet den største fienden av norsk natur. De har også programfestet nullvisjon for ulv, de vil bruke, ikke verne, skog, og myrer skal dreneres. Den siste seieren for rovdyrene i rettssystemet var positiv, men det politiske klimaet er ikke positivt.

– Hvordan ble det en slik politisk aksept for utryddingspolitikk?

«Det er ingen logikk i at vi skal ha arter på en truet liste, og så skal de holdes utrydningstruet.»

– På 1970-tallet var det færre store rovdyr. Ulven ble fredet i 1971, og det var ingen bestand å snakke om. Og så kommer de etter hvert tilbake, og da øker konflikten. Det er jo fordi husdyrnæringen bruker masse tid, penger og krefter på lobbyvirksomhet overfor politikere. Det samme gjelder skognæringen og jaktinteressene, ikke minst mektige grunneiere som ser på elgen som sin. Det er svære krefter. Senterpartiet frir hele tiden til disse kreftene. Det er ingen logikk i at vi skal ha arter på en truet liste, og at de skal holdes utrydningstruet. Poenget med rødliste for truede arter, er jo at det skal være et verktøy for å bringe arter ut av rødlisten og på tryggere grunn. Grunnen til at ulv er truet, er nå på grunn av politikernes beslutninger, det er myndighetene som er trusselen. Myndighetene presser hele tiden bestandene ned. Organisasjoner som dere og andre miljøorganisasjoner er utrolig viktige for å snu dette – uten dere ville natur og ville dyr bare blitt feid ned. NOAH gjør en kjempejobb, og er jo suverene i debatter.

– Du representerer selv en naturbasert næring som naturfotograf, men denne type næringer tenker ikke slike politikere på – dere må jo reise til Finland for å arrangere foto-turer?

– Jeg har alltid undret meg over at visse næringer blir veldig fremhevet, at det er så «synd på dem» – for eksempel pelsdyrnæringen, som bare representerer et lite antall mennesker i Norge. Hvorfor er det så mye verre at de mister jobbene sine enn at andre gjør det? Hvor mange journalister, fotografer, typografer og designere har ikke mistet jobbene i det moderne medielandskapet? Hvem er det som stiller opp for dem og sier at vi må ha disse jobbene? Når en type yrke går ut på dato, forsvinner de ut av samfunnet. Men med pelsdyr, har politikere i lang tid hevdet at “vi må ha pelsdyr” og “bøndene må drive sånn som man dreiv på 1940-tallet”. Jeg skjønner det ikke, jeg synes det er en utdatert tankegang. Senterpartiet fremstiller seg som et “grønt parti” med firkløver. Når skal det moderniseres og bli et moderne, grønt og bærekraftig parti? De er jo ikke interesserte i det. De står stille i forhold til hvordan verden utvikler seg, men også andre partier er bakpå når det gjelder øko-vennlige næringer. Det er vel første gangen vi har en statsminister som «skryter» av at det ikke er noen annen regjering som har skutt så mye ulv som hennes…

– Du har reist mye og kjenner til ulike lands naturpolitikk. Er det noe annet land hvor dette ville oppfattes som en «populær» uttalelse?

– Man kunne jo tenkt seg hvordan verden ville reagert hvis den indiske presidenten hadde sagt at de var verdensmestere i å skyte tiger… Det skjer mye galt mot dyr og natur i andre land også, men fra toppnivå tror jeg ikke mange andre land ville si noe sånt. Man har folk som åpenlyst nedprioriterer dyr og natur som for eksempel Trump. Men det er ganske spesielt at man skryter av det… Her i Norge har politikerne fokus på jegerne og landbruksnæring som raser fordi de ikke får skutt enda flere ulver. Gaupejakten er i gang og så kommer henrettelsen av jervunger på våren. Når media i Norge lager reportasjer om de store rovdyrene, er det ikke sjelden at bildene er fra Finland, fordi Norge ikke har bestander store nok til at vi fotografer kan ta bilder av dem.

– Jegerorganisasjonene kjemper for å holde rovdyrene på truet nivå, likevel nyter jakten godt av en status i samfunnet som «nødvendig». Hva tenker du om det?

– Jeg har aldri felt et skudd, og aldri hatt interesse for jakt. Jeg har vært mer opptatt av den levende naturen. Jeg fisker ikke heller, jeg bare
fotograferer. Det har vært mye snakk om å “høste av overskuddet”, men det overskuddet er ikke nødvendigvis der. Rypa har jo plutselig blitt nær truet. Det er ingen steder i Norge der jakt er forbudt. Nasjonalparker er åpne for jakt og også for husdyrbeite. Men rovdyrene – som egentlig burde vært der – de er ikke der, fordi det er husdyrbeite. Så isteden går man inn i nasjonalparkene og dreper jerver. I nasjonalparken i Forollhogna lever en flott villreinstamme. De jaktes på frem til rundt 20. september. Da vil jegerne helst ikke se folk i terrenget – de vil ha fjellet for seg selv når de jager rundt etter reinen.

«Jeg har aldri felt et skudd, og aldri hatt interesse for jakt. Jeg har vært mer opptatt av den levende naturen. Jeg fisker ikke heller, jeg bare fotograferer.»

Når jakta er slutt, så kommer naturfotografene. Det er ikke så populært hos jegerne, for naturfotografene kan “skremme dyrene”. De virker som de føler seg truet av naturfotografene, fordi vi per definisjon er “vernere”. Norges Jeger- og fiskerforbund er ganske opphengt i at “alt må jaktes”. Nå går de til og med til barnehagene for å lære opp ungene til å fatte interesse for jakt. Det synes jeg er ganske betenkelig. Det er hele tiden press for mer jakt – man ville jo til og med ha jakt på svarttrost og måltrost.

– I høst kom en ny viltforskrift på høring. Hva tenker du om at det legges press på ville dyr gjennom skadefelling, innfanging til oppdrett etc.? 

– Jeg merker at med en gang det er et dyreindivid som kommer i konflikt med mennesker, så griper man raskt til at det må bort – da må det skytes. Er det en hakkespett som holder deg våken, ja, da må den felles. Det er hele tiden en holdning om at alt som “plager oss”, alt som på en eller annen måte påvirker akkurat deg og din eiendom, det er man ikke for. Der jeg bor er det mye skjærer. Noen hater skjærer fordi de bråker om morgenen. Da er det noen som spør “hva skal vi med den arten”? Slik er man med på å forme en natur som er tilpasset hva som behager en selv, og det er jeg motstander av. Naturens egenverdi er veldig viktig, men det er ikke lett å få igjennom denne tanken. Noen ganger må økonomisk verdi inn som et «knep» for å skape rom for egenverdi. I høst var jeg i Patagonia og fotograferte puma. Den har blitt sett på som en “pest og plage” fordi den tar husdyr. Men nå har flere begynt å finne ut at de kan sette av landområdene sine til puma og tjene på fototurisme. Det er et apropos til Norge, hvor dyrene bare skal bort og man ikke tenker denne tanken i det hele tatt.

Hva tenker du om dyrs rett til å eksistere, uten at det har «gevinst» for mennesker?

«Dyrenes egenverdi er veldig viktig. De er alle viktige deler av økosystemer.»

Skal du verne en tiger, må du verne store områder og da verner du også alle de andre som lever der. Norske myndigheter lager handlingsplaner for noen truede arter, men veldig få. Hvor er handlingsplanen for de store rovdyrene? Man lager handlingsplaner for arter som ikke krever så store områder. Men de som krever mye mer natur, lar man være å verne.

– Du er både biolog og er også mye ute og opplever og studerer ville dyr og deres adferd? Hva tenker du om hvordan vi utnytter dyr i fangenskap?

 – Det er ganske hårreisende å tenke på hvordan reven går rundt og rundt inne i burene på pelsfarmen, eller kyllingene som står tett i tett på kyllingfarmer. Man ser hvordan disse dyrene er avlet, det er pels eller kjøtt som er i fokus. Mange av dem kan knapt gå eller bevege seg.  Det er ganske dramatisk. De er jo individer de også. Jeg har jobbet mest med vill natur, så jeg har ikke inngående kjennskap til alt som skjer med dyr i fangenskap. Men jeg synes det er fantastisk det dere har fått til med pelsdyrene. Det er hinsides at man skal stritte i mot et forbud mot slike farmer.

– Dyr i dyrehager er gjerne et betent tema for naturfotografer. Hva tenker du om dyrehager?

–I utgangspunktet er jeg ikke glad i dyreparker. Jeg har vært i flere veldig dårlige dyreparker og delfinshow. Det er mye større fokus på at det er problematisk nå enn det var bare for noen år siden. Sirkus med dyr er skammelig. Mitt første møte med elefant var da jeg var liten og så en som sto på bås i et sirkus i Drammen. Det er stor forskjell fra deres naturlige liv i Afrika hvor jeg fotograferer dem nå. Jeg har ridd på elefanter, men det gjør jeg ikke lenger. Man må faktisk plage elefanten for å få dem til å gjøre de tingene de tvinges til i fangenskap. Men det er litt forskjell på dyreparker. Jeg har holdt fotokurs på Langedrag – for der har de store innhegninger til rovdyrene og de fokuserer på viktigheten av å ta vare på de store rovdyrene. Men jeg liker dårlig at dyrehager avler for eksempel bjørnunger som trekkplaster hver vår, og så tar livet av dem når de blir store fordi de ikke har plass til dem. Det tror jeg ikke folk tenker over. De tenker det er flott å se bjørnungene, men de er jo produsert for økonomisk vinning. Det er mettet med dyr i andre parker, og dermed blir de tatt livet av så fort de blir store. Det er kynisk. Dyr i fangenskap i dyreparker kan jo også være knyttet til jakt. For eksempel avl av kattedyr som løver og tigre, som er ren oppdrett til troféjakt.

– Har du råd til unge som vil bli naturfotografer?

– Det å være naturfotograf handler om interesse og engasjement. Jeg tror den beste naturfotografen er den som rekrutteres fra naturinteressen, ikke fra interesse for foto. Man må forstå de man fotograferer. Skal man bli naturfotograf er det viktig å lære om dem man skal fotografere, lese bøker, blader, ta fotokurs, være med på turer. Det er ikke lett å leve av naturfoto. Men det er en utrolig bra hobby. Og som naturfotograf synes jeg også at det å engasjere seg i organisasjoner for dyr og natur er veldig bra. Det blir bare mer og mer viktig for meg å bruke mine bilder og min kunnskap til å påvirke for dyrenes skyld.

Om Tom Schandy

• Schandy er biolog og en prisvinnende norsk naturfotograf, redaktør, forfatter og journalist.
• I 2009 vant han den prestisjetunge prisen «Wildlife Photographer of the Year Award» med bilde av en jaguar i Pantanal, Brasil.
• Tidligere vunnet «International Wildbird Photographer Award».
• Eier og redaktør av magasinet Natur & Foto, og har tidligere vært redaktør for WWFs magasin Verdens natur.
• Gitt ut over 40 bøker om natur, friluft og kultur

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2020