Slik ble den nye viltforskriften


Miljødirektoratet har i dag kunngjort en ny viltforskrift. Det som var en skandale for ville dyr i høringsutkastet, har nå blitt vesentlig forbedret med bl.a. forbud mot jakttrening på ville dyr i fangenskap. Likevel henger dårlige holdninger til ville dyr igjen i forskriften.

I oktober i fjor sendte Miljødirektoratet en ny viltforskrift på høring, som skulle “modernisere” og “harmonisere” flere av forskriftene under viltloven om “innfanging, uttak, oppdrett og hold av vilt”. Forskriften var imidlertid svært kritikkverdig på mange punkter, og etter NOAHs syn i strid med både dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.  

NOAH er svært glade for å se at Miljødirektoratet i den endelige forskriften har tatt flere av NOAHs innspill til følge, og gjort noen viktige endringer. Men fortsatt er det store problemer med hvordan ville dyr utsettes for forfølgelse og utnytting.

Seier: Hold av ville dyr for jakttrening forbys 

Miljødirektoratet foreslo i høringsbrevet å tillate oppdrett av ville dyr, som rever, for trening av hihunder, med den eneste begrunnelse at noen jegermiljøer hadde “fremmet ønske om at slik aktivitet kan bli lovlig”[1]. Hvorfor dette skulle anses som viktigere enn revens velferd, ble det ikke gitt noen begrunnelse for.

NOAH har arbeidet for et forbud mot hijakttrening i snart 20 år. Etter en delseier i 2004, der Mattilsynet la frem et midlertidig forbud etter informasjon fra NOAH, har det i teorien vært forbudt. Mattilsynet har likevel sett gjennom fingrene med at jaktforeninger har hatt rever i bur for slik jakttrening, og bekymringsmeldinger og purringer fra NOAH om å håndheve forbud, har ikke ført frem. 

At Miljødirektoratet i høringsutkastet valgte å se bort fra all faglig dokumentasjon for å blidgjøre en liten gruppe jegere, var mildt sagt hårreisende. Også faginstansene reagerte kraftig på dette forslaget i sine høringsinnspill. Veterinærforeningen var «sterkt kritisk til at det i kapittel 4 åpnes for oppdrett og hold av rev for trening av hihunder[2]Mattilsynet mente det var viktig at «bruk av pelsfarmrev forbys både som kjæledyr og til trening av hund», og understreket at «slik bruk av dyr (er) svært negativt i forhold til dyrevelferd, og vi ønsker derfor et forbud[3]

NOAH argumenterte sterkt imot å tillate hold av ville dyr for jakttrening, og la blant annet frem en omfattende utredningsrapport om hiprøver, den samme som fikk Mattilsynet til å snu i 2004[4].  

Da den endelige viltforskriften ble kunngjort, vant NOAH  seier på dette punktet: Hold av ville dyr for jakttrening med hund blir nå forbudt!

Videre gjelder forbudet alle ville dyr. Dette betyr at heller ikke rype, hare eller andre dyr kan holdes i fangenskap for jakttrening for hund. I det opprinnelige utkastet til forskrift var det åpnet for hold av flere av disse dyrene i fangenskap til blant annet jakttrening. Selv om omfanget av hold av andre dyr er ukjent, har det vært rapporter om både harer og fugler som holdes fanget for slik trening. NOAH ble nå hørt i at all slik aktivitet skal være forbudt!

Seier: Rehabilitering av skadde ville dyr er lov

Et av forslagene i høringsutkastet som NOAH engasjerte seg spesielt i, var rehabilitering av skadde ville dyr. Miljødirektoratet ønsket nå at ivaretakelse og behandling kun skulle skje etter “vurdering fra kommunen i samråd med Mattilsynet”. I praksis ville da selv ikke veterinærer få utøve sin yrkesplikt og behandle ville skadde dyr uten å først søke om det, ikke engang om de kom over et skadd dyr selv. En slik tillatelse ville heller ikke vært mulig å innhente til alle døgnets tider, noe som ville risikert enda mer lidelse for dyr som kunne ha blitt behandlet med en gang. Samtidig var det fortsatt tillatt for hvem som helst å avlive skadde dyr, men ikke bringe det til veterinær. Dette ville risikert en mye større lidelse enn nødvendig i forbindelse med selve avlivingen.

Det fremsto som om forskriften bygget på en ideologisk tanke om at det er problematisk at mennesker bryr seg om og vil hjelpe ville dyr, og at den eneste akseptable måten å forholde seg til ville dyr, er som «ressurser» som skal utnyttes til ulike menneskelige formål. Målet med en slik ordning var jo nettopp å vanskeliggjøre rehabilitering, fordi “følelsene for dyret tar overhånd”[1]

Det finnes i de fleste en empati og et ønske om å hjelpe dyr, men nå ville man heller blitt ansett som kriminell dersom man valgte å hjelpe istedenfor å vente på svar fra kommunen. Dette skapte stort engasjement på sosiale medier, og NOAH oppfordret følgere til å skrive inn sin mening til Miljødirektoratet. 

Engasjementet har hjulpet, for også her ble det seier for dyrene: Rehabilitering av dyr krever ikke tillatelse fra kommunen i den endelige forskriften. Det er nå lov å rehabilitere dyr i samråd med veterinær, og det skal gjøres på en slik måte at dyrene skal kunne slippes ut i naturen.   

 

Hjorteoppdrett dessverre tillatt, men oppdrett av andre dyr forbudt

Miljødirektoratet begynte å gi tillatelser til hjorteoppdrett på 1990-tallet, til tross for lovens forbud mot hold av dyr i fangenskap[5]. I dag er det ca. 100 produsenter[6]. Selv oppdrettere melder at hjortene er svært stresset i fangenskap, og at det er flere fysiske tegn på dyrevelferdsproblemer[7].

Miljødirektoratet mener at “ville dyr lett vil lide i fangenskap”, og har forbudt både kjæledyrhold og hold av vilt for jakttrening. Allikevel tillates hold av hjort for kjøttproduksjon. Det finnes ingen faglig støtte for at hjortedyr fortsatt skal lide for denne aktiviteten. Miljødirektoratet burde forbudt denne aktiviteten – men gjorde dessverre ikke det.

Rype i skogen - ingen dyr er "til for" å bli jaget på. Foto: Hendrik Zeitler
Foto: Hendrik Zeitler

I det første utkastet til forskrift var det åpnet for at kommunen kunne gi tillatelse til innfanging og oppdrett av en rekke dyr i fangenskap – elg, rådyr, rype, hare etc. NOAH protesterte sterkt på dette, og Veterinærinstituttet uttrykte klart at det burde være forbud mot oppdrett av alle ville dyr[8]. Heldigvis er alle de andre dyrene – unntatt hjort og dåhjort – tatt ut av forskriften, og det er dermed ikke tillatt med oppdrett av disse. Det er en viktig forbedring. NOAH mener likevel at det er på høy tid at hjorteoppdretten stanses og vil jobbe videre for dette. 

Hold av dyr i dyrehage

Forskriftsutkastet åpnet for innfanging av flere arter til dyrehage, og det står i endelig forskrift at «Miljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til hold av vilt i dyrepark eller for midlertidig fremvisning.» NOAH ønsket dette fjernet, og mener at kun dyr som ikke kan klare seg i naturen, kan fanges inn til hold i fangenskap. Det er et klart forbud mot hold av rovfugler og ugler i dyrehage. NOAH ønsket også klart forbud mot flere andre arter som viser sterke stereotypier i fangenskap, f.eks. isbjørn, men det ble ikke tatt med. Det betyr ikke at isbjørn eller andre dyr er tillatt i dyrehage, men at det er opp til Miljødirektoratet.

«Skadefelling» – noe forbedring, men fortsatt store problemer

NOAH har i årevis engasjert seg for de dyrene som tas livet av midt i yngletiden fordi de på ulike måter er “til skade”, såkalt “skadefelling”. I skadefellingsforskriften, som nå innlemmes i den nye viltforskriften, presiseres det at skadefelling er et “unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden”. Allikevel har skadefellingstillatelser i mange tilfeller blitt gitt for «brysomme» dyr, uten hensyn til yngletiden eller forebyggende tiltak. NOAH har både anmeldt og klaget på en rekke skadefellinger, og flere er tatt til følge, blant annet i 2016 da Fylkesmannen i Hordaland innrømte at 20 gjess ikke skulle vært skutt. 

NOAH klager på skadefelling av bl.a. gås.

Miljødirektoratet skrev i høringsbrevet at “(…)forvaltningen av andre (andre enn truede) arter med stabile og livskraftige bestander kan gjøres enklere”[1]. Men det er ikke kun truede arter som har krav på beskyttelse i yngletiden. I høringssvaret påpekte NOAH at naturmangfoldloven krever at «viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden» og at «ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås». Veterinærinstituttet har også påpekt «at alt vilt er fredet i yngletiden»[9]. Rådet for dyreetikk fremhever at «yngletidsfredning er et hovedprinsipp i Viltloven.[10]»  

Forskriften foreslo også å øke antallet arter som kan skadefelles av privatpersoner til 27, og fortsatt gi adgang til at enhver grunneier kan ta livet av dyr og fugler i yngletiden. Dette vil fortsette å legge unødig press på ville dyr i yngletiden. Det ble ikke engang nevnt andre typer konfliktløsende tiltak overfor ville dyr, og Miljødirektoratet gikk dermed bort fra selve hovedprinsippet i forskriften om at skadefelling skal være “siste utvei”. 

Mennesker opptar snart hele kloden, kun 4% av landarealet i verden er for ville dyr[11] – og de får sjeldent lov å oppholde seg utenfor disse avgrensede områdene, som mennesker stadig tar mer av. Miljødirektoratet åpnet for skadefelling om det var skade på «skog», «vann», «eiendom» m.m. NOAH protesterte sterkt på den vide adgangen til skadefelling.

Men også her er det enkelte forbedringer i den endelige forskriften. Blant annet kan ikke “støy” brukes som grunn for skadefelling, slik det var foreslått i utkastet til forskrift. Dette vil både spare fugleliv og være med å øke toleransen for ville dyr. Kravet om at det skal være «vesentlig økonomisk skade» før skadefelling utføres, tas inn igjen – noe som er svært viktig. I tillegg er det viktig å påpeke at det fortsatt er krav om at andre metoder skal være prøvd før skadefelling tillates. Miljødirektoratet skriver som kommentar til NOAH: «Nytt vilkår for skadefelling er at felling skal være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen. Dette betyr bl.a. at kommunen ikke kan gi tillatelser til felling av f.eks. et bestemt antall beitende gjess over en lengre periode.» De skriver også «Det blir utvidet adgang til å flytte i stedet for å avlive vilt som gjør skade.» Noen arter har fått bedre vern – dette gjelder spesielt måkearter, hvorav noen er tatt helt ut av skadefellingsforskriften, mens andre krever tillatelse fra kommunen. Måker har vært svært utsatt – dette er derfor en viktig forbedring. Ærfugl er også tatt ut av listen over dyr som kan skadefelles.

NOAH er likevel meget kritisk til skadefellingsbestemmelsene. En rekke småfugler står fortsatt på liste over arter som kan skadefelles av grunneier – selv om vilkårene er snevret ytterligere inn. Et stort antall arter av vannfugler, kråkefugler, troster og pattedyr – inkludert den sterkt utsatte og misforståtte grevlingen – står fortsatt på liste over arter som grunneier kan ta livet av. I tillegg kan kommunen ta livet av svaner og gjess fordi de «utgjør en fare for skade på person, hindrer ferdsel eller utgjør en helserisiko ved omfattende tilgrising av friområder» – dette er meget naturfiendtlig og en av punktene NOAH protesterte sterkt på. Kommunene har vist at de misbruker slik adgang til avliving, og dette burde vært fjernet. Selv om grunnvilkårene for at skadefelling skal utføres er strengere, vet NOAH av erfaring at enhver åpning for å skyte dyr risikerer å bli misbrukt av både grunneiere og kommuner. Forskriften betyr dermed at det ligger mye arbeid fremover med å sørge for at kommunene selv bruker reglene restriktivt, og slår ned på grunneiere som tyr til skadefelling. All skadefelling skal nå registreres – også grunneiers skadefelling. NOAH mener det er et stort feilgrep å fortsette tillatelsen til grunneiers skadefelling i yngletiden – og vil jobbe videre for å forby dette.

Fortsatt lang vei å gå  

NOAH svært glade for at Miljødirektoratet tok flere av NOAHs forslag til følge på viktige punkter. Allikevel mener vi at med naturkrisen og moderne kunnskap om ville dyr som bakgrunn, burde viltforskriften tatt enda mer hensyn til de ville dyrene. Særlig problematisk er det at man fortsatt tillater innfanging og oppdrett av enkelte arter, og at mange arter fortsatt kan skadefelles av grunneier. Det er fortsatt en lang vei å gå både når det kommer til toleranse og rettsvern for ville dyr, og NOAH vil fortsette arbeidet for de ville dyrenes rettigheter. 

Vil du se flere seire for ville dyr?

Bli medlem i NOAH: