Skuddpremie - uetisk og uten hensikt
Skuddpremie er en følge av et foreldet og forvrengt syn på dyr og natur. Naturens dyr fremstilles som "skadedyr" og forfølges og drepes primært i den tro at det kan øke jegernes jaktutbytte.
Det bør ikke være en kommunal oppgave å premiere jegere for å ta livet av dyr som de har egeninteresse av å fjerne. Dyrene har rett til å leve i samsvar med sin natur. De trenger din hjelp.
En rekke arter er utsatt for skuddpremie, selv om studier for flere av artene tilbakeviser påstandene om at de gjør skade. At bruk av skuddpremie har vist seg å være lite effektivt bekreftes av fagansvarlig for vilt i Innherred samkommune, Trond Rian, som i et offentlig saksframlegg skriver: «(…) Utover dette er småpredatorer en naturlig del av samspillet i naturen, og en inndeling i unyttige og nyttige arter er i seg selv en etisk problemstilling. Forskning og praktiske erfaringer har vist at skuddpremie har liten eller ingen effekt.»[1]
Kråker er ingen trussel mot andre arter
Fremstillingen av kråker som medvirkende årsak til tilbakegang i bestander av andre arter – som vipe og rype – tilbakevises av en rekke studier. Kråkebestanden har ifølge ornitologer vært stabil i Skandinavia de siste hundre årene, mens bestanden av blant annet viper har vist kraftig tilbakegang, i takt med intensiveringen av jordbruket.
Rapporten European Union Management plan 2009 – 2011 peker på at at nedgangen i vipas ungeproduksjon helt eller delvis er forbundet med intensiveringen av jordbruket, og konkluderer med at intensivt jordbruk utgjør en høy trussel mot vipa. Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. Dette underbygges av vitenskapelige studier fra den tyske delstaten Rheinland-Pfalz 1994, som viste at kråkenes og skjærenes diett i området bestod av for det meste insekter, meitemark, frø, etc., og bare av henholdsvis 0,1 % og 0,2 % egg og fugleunger.
Rødrev er ikke årsak til rypebestandens tilbakegang
Erfaringer fra Varangerhalvøya viser at skuddpremie på rev har liten effekt på rypebestanden. I en fireårsperiode ble det drevet intensiv jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept ca. 600 rødrever, kunne det ikke påvises at dette hadde innvirkning på rypebestanden.
Oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall felte rever har vært stabilt de siste 25 årene, mens antall felte ryper har hatt en sterkt nedadgående kurve. Dette tyder på at rypebestanden er påvirket av andre faktorer enn revebestanden. I stedet for skuddpremie på rev bør en se på innvirkningen som jakt og annen menneskelig aktivitet har på rypebestanden. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge, i stedet for å ta livet av rever og deres unger i hiene.
Måker overfører ikke parasitter til fjellvann
Forringet status og økt fare for skadeskyting
Skuddpremie medfører ikke bare økt jaktpress, men også økt fare for skadeskyting og forringet status for artene som urettmessig henges ut som «skadedyr». Skuddpremie for å redusere rovdyrs naturlige predasjon bidrar dessverre også til å avlede oppmerksomheten fra andre tiltak som kunne gitt positiv effekt.
Årsaken til at naturen er i ubalanse og at mange arter er i tilbakegang og er utrydningstruet er menneskelig påvirkning. Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom storskala bevaring av deres leveområder, ikke ved å forfølge og ta livet av dyr som naturlig hører til i faunaen.
Vil du hjelpe de ville dyrene?
Send en høflig mail til Miljødirektoratet og be om at skuddpremieordningen fjernes, og at artsvern i stedet fremmes gjennom bevaring av leveområder og beskyttelse mot skadelig menneskelig påvirkning.
Mailen sendes til: post@miljodir.no
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.
