Kontakt:
NOAH – for dyrs rettigheter,
v/Jenny Berg-Rolness, tlf. 57 74 06 03, jb-r@online.no
NOAH – for dyrs rettigheter har henvendt seg til alle kommuner og fylkesmenn i landet, i et forsøk på å avverge avliving av fugler og dyr i yngletiden.
De aller fleste dyrearter i Norge er av dyrevernmessige grunner fredet i yngletiden. Drap på familiegrupper av dyr anses som en svært kontroversiell og uetisk jaktform, og fravikelse av ynglefredningsprinsippet i viltloven krever tungtveiende grunner. Mange kommuner er restriktive på tildeling av skadefellingsløyver, mens andre rutinemessig overtrår ynglefredningsprinsippet, i mange tilfeller uten hensyn til skadefellingsforskriftens vilkår for slik ekstraordinær jakt.
– Dyr blir i mange tilfeller klassifiserte som ”skadedyr” når de utøver normal adferd og naturlig næringssøk. Skadefellingsforskriften er blitt et mye brukt virkemiddel til å fjerne ethvert dyr som gjennom naturlig adferd er til irritasjon eller skade, selv om den påståtte irritasjonen/skaden er av sterkt begrenset omfang og varighet. Skadefellingsforskriften og praktiseringen av den er blitt en tilleggstrussel mot en rekke arter som på grunn av menneskeskapte forhold sliter med å få frem avkom, i tillegg til at enhver felling i hekke- og yngletiden medfører stor fare for lidelser for etterlatte unger i reir og hi. En vag formulering i skadefellingsforskriften sier at om mordyret avlives i yngletida, bør avkommet av dyrevernmessige hensyn om mulig avlives. Det sier seg selv at det i de fleste tilfeller vil være umulig å spore opp etterlatte unger i reir eller hi.
I forskriften er det fremsatt som vilkår for skadefelling at skaden har oppstått i inneværende sesong, at den er av vesentlig økonomisk betydning og at det på forhånd i rimelig utstrekning er blitt forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller redusere predasjon. Til tross for disse vilkårene er det enkelte kommuner som bruker skadefellingsforskriften til bestandsregulerende tiltak eller for å forebygge en eventuell skade, noe som ikke er forskriftens intensjon. Det kan vises til en rekke eksempler på at skadefellingsforskriften praktiseres på en måte som undergraver fredningsprinsippet i viltloven, som årlige nedskytinger av måker i etablerte hekkeområder, rutinemessige fellingsløyver på grågjess ennå før trekkene er på plass og rutinemessige løyver til hijakt på rev, til tross for manglende dokumentasjon på skade.
NOAH ber nå Direktoratet for Naturforvaltning om å fremskynde arbeidet med revidering av skadefellingsforskriften. – Det bør være et ufravikelig prinsipp at alle dyrearter konsekvent respekteres i den sårbare hekke- og yngletiden, mener NOAH.
