Seier for fuglene: NOAH vant mot jaktklubber i retten

Med myndighetenes velsignelse har fugler blitt avlet i fangenskap, sluppet ut for å bli jaget av jakthunder og deretter dødd av sult og kulde i en natur de ikke er tilpasset. NOAH har jobbet hardt for å sette en stopper for aktiviteten, som er i strid med § 28 i dyrevelferdsloven. Miljødirektoratet avslo utsetting i år, men Klima- og miljødepartementet omgjorde det, og la «avgjørende vekt på den lange tradisjonen utsetting av fasaner og rapphøns til trening av fuglehunder har hatt i Norge». NOAH tok ut midlertidig forføyning dagen etter, og vant frem i tingretten. Etter en lang kamp for fuglene, ser det ut til at vi er i mål.

«Kunnskapsmangel» som unnskyldning

At jegere bruker tamme fugler til jakt og jakttrening, har gått under radaren for de fleste. Men NOAH har jobbet målrettet mot denne praksisen siden 2015. I 2018 fikk NOAH stoppet oppdrett av ender som ble brukt til jakt, etter at Vitenskapskomiteen hadde avgitt en uttalelse om hvilke lidelser fuglene ble utsatt for.

I 2018 var NOAH også fullt i gang med arbeid mot oppdrett og utsetting av fasaner og rapphøner for jakttrening. Vi hadde mottatt flere solide tips fra jegere og fuglehundeiere som selv reagerte på hvordan fuglene ble brukt. Vi hadde anmeldt flere lovbrudd fra fuglehundklubbene – men til vår store skuffelse ble sakene henlagt. Og hva verre var; myndighetene så ikke ut til å bry seg om at klubbene hadde satt ut fugler til jakttrening uten tillatelse i årene 2016 og 2017. Isteden ble lovbruddene «belønnet» med tillatelser til å fortsette, med hjemmel i forskrift om fremmede organismer etter naturmangfoldloven.

At jegere bruker tamme fugler til jakt og jakttrening, har gått under radaren for de fleste.

Miljødirektoratet ga i 2018 til sammen 18 tillatelser til utsetting av omtrent 5200 fasaner og 2600 rapphøner for jakthundtrening og konkurranser med fuglehunder. I vedtaket henviste de til Mattilsynets vurdering av dyrevelferd ved utsetting fra 5. april 2018: «Hvorvidt aktiviteten foregår innenfor regelverket i dag, har ikke Mattilsynet nok kunnskap til å vurdere. Hvis det er ønske om at vi skal foreta en slik vurdering, er det behov for å innhente kunnskap fra eksterne, slik som VKM.»

Basert på dette, skrev Miljødirektoratet følgende: «Miljødirektoratet ser et klart behov for å skaffe bedre kunnskap om dyrevelferden ved den omsøkte aktiviteten. Det tas sikte på å innhente en vurdering fra VKM, som forventes ferdigstilt ila 2019-2020.» I juli 2018 klaget NOAH inn vedtakene – hvis man ikke hadde kunnskapsgrunnlag for å vite om dyrevelferdsloven ble overholdt, var det absurd å gi tillatelser.

Behandlingen av NOAHs klager varte og rakk, og først i mars 2019, ble de sendt videre til Klima- og miljødepartementet. Da hadde imidlertid Miljødirektoratet skiftet mening om behovet for mer kunnskap, og skrev: «Når det gjelder behovet for økt kunnskap, har Miljødirektoratet og Mattilsynet sammen vurdert at det pr i dag ikke er et behov for en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø om risikoen for påvirkning på naturmangfoldet eller redusert dyrevelferd ved denne aktiviteten.» Hvorfor i all verden trengte man plutselig ikke mer kunnskap om dyrevelferd?

Det skulle vise seg å være fordi man hadde tenkt å se helt bort i fra dette: I 2019 ga Miljødirektoratet nye tillatelser til utsetting av fasan og rapphøne – før klagene på vedtakene i 2018 var behandlet av departementet. NOAH klaget også på de nye vedtakene. Samtidig fikk vi svar på fjorårets klager fra departementet; NOAHs klager ble ikke tatt til følge, og departementet konkluderte med at Miljødirektoratet ikke engang skulle vurdere dyrevelferdshensyn. Alt som sto om dyrevelferd i tillatelsene fra Miljødirektoratet var dermed: «Miljødirektoratet forutsetter at de aktører som har fått tillatelser sikrer at kravene i dyrevelferdsloven ivaretas. Det forutsettes at Mattilsynet fører nødvendig tilsyn med og fatter nødvendige vedtak for å sikre etterlevelse av dyrevelferdsloven.»

NOAH etterspurte hvordan Mattilsynet hadde planlagt å sikre etterlevelse av dyrevelferdsloven, og fikk følgende svar: «Hvorvidt dyrevelferdloven følges eller ei, er noe Mattilsynet må avgjøre på tilsyn.(…) Vi kjenner ikke til at det er ført tilsyn med selve treningen av hundene på utsatt fugl eller med selve utsettingen av fuglene. Det kan ha skjedd, men vi har ikke kapasitet til å innhente en oversikt over dette per i dag. (…) Vi har ikke planlagt noen ytterligere tiltak for å sikre at utsettingene skjer i samsvar med dyrevelferdsloven. Hver region må prioritere tilsyn med dette opp mot annet tilsyn. Fenomenet «dyr som brukes til å trene andre dyr» kunne gjerne trengt en gjennomgang. Sverige har initiert en utredning av denne typen.

Fra sentralt hold har Mattilsynet per i dag ikke kapasitet til å gå i gang med noe liknende, dessverre.» Med andre ord; Miljødirektoratet skulle ikke bry seg med dyrevelferd da de vurderte søknadene, og Mattilsynet hadde ikke noe med søknadene å gjøre og hadde heller ikke planer om tilsyn. Det var klart at myndighetene hadde bestemt seg for å gi fuglehundklubbene frie hender til å gjøre hva de ville med fuglene.

Sivilombudet setter skapet på plass

NOAH mente at det var feil av Klima- og miljødepartementet å fraskrive seg ansvar for regler om dyrevelferd. Man trenger ikke å ha en juridisk utdanning for å forstå at selv om hjemmelen for å gi tillatelser til utsetting er gitt i forskrift om fremmede organismer, gjør andre lover seg fortsatt gjeldende. For å få klargjort at også departementet må forholde seg til dyrevelferdsloven, klaget NOAH saken inn til Sivilombudet sammen med Birdlife Norge i 2019.

I juni 2020 ga Miljødirektoratet nye tillatelser til utsetting av fasan og rapphøne, selv om klager på vedtak om tillatelser til utsetting fra 2019 ikke var behandlet. NOAH klaget på de nye tillatelsene. NOAH ventet også på svar fra Sivilombudet om de sentrale rettslige spørsmålene. Departementet innrømmet allerede i mai i sitt svar til Sivilombudet at hensynet til dyrevelferd kan være relevant, men tilføyde at «Departementet vil avvente Sivilombudsmannens konklusjon før vedtakene der denne rettsanvendelsen er lagt til grunn vurderes omgjort, og også legges til grunn for eventuelle nye vedtak.» Sivilombudet kom med sin uttalelse den 12. november 2020, og uttrykte i samsvar med det som NOAH hadde anført, at «dyrevelferd for viltlevende dyr er et relevant hensyn ved vurderingen av søknader om utsetting av fremmede organismer».

Hovedkonklusjonen var at departementet la feil rettsanvendelse til grunn. Miljødirektoratet tok Sivilombudets konklusjon på alvor, og resultatet ble at 2021 var det første året etter 2018 – da direktoratet begynte å gi tillatelser for aktiviteten – at jakthundklubbene fikk avslag på søknader om utsetting av fasan og rapphøne. Miljødirektoratet skrev: «Etter sivilombudsmannens avgjørelse har Miljødirektoratet gått videre i å innhente og vurderetilgjengelig kunnskap som belyser hvordan disse utsettingene påvirker naturmangfoldet, og gjort en helhetsvurdering basert på best tilgjengelig kunnskap. (…) I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på de dyrevelferdsmessige problemer som er godt kjent fra ulike studier i inn- og utland». Dette var en viktig seier. Men kampen var ikke over.

Departamentet bryter loven

I april 2021 sendte NOAH purring til både departementet og Miljødirektoratet på behandling av våre klager fra 2019 og 2020. Etter flere purringer fikk NOAH følgende svar: «Klima- og miljødepartementet beklager at det har tatt lang tid å behandle klagene. Det er flere årsaker til dette. Saken har reist prinsipielle og krevende juridiske og naturfaglige spørsmål. Vi har også ventet på en uttalelse fra Sivilombudsmannen om en tidligere klageavgjørelse. Denne uttalelsen ga viktige avklaringer om vår adgang til å legge vekt på dyrevelferdshensyn i vurderingene. Når det i tillegg ble klart at avgjørelsen av klagene ikke lenger ville ha noen direkte betydning verken for søkerne eller klagerne, ble det vurdert som viktigere å gjøre grundige vurderinger enn å avgjøre klagene på et tidligere tidspunkt. Dette for å kunne gi generelle føringer for praksisen gjennom klageavgjørelsen. Klima- og miljødepartementet er nå helt i sluttfasen av disse vurderingene, og avgjørelsen kan forventes om kort tid.» Men stikk i strid med dette svaret, skulle det vise seg at de partementet slett ikke hadde planer om å legge vekt på fagkunnskap om dyrevelferd.

Det var åpenbart at departementet prøvde å presse Miljødirektoratet til å fortsette å gi tillatelser.

Svaret på NOAHs klager i 2019, kom først i oktober 2021. Svaret på NOAHs klager for 2020, kom i juli 2022. I klageavgjørelsen som gjaldt 2019, la ikke departementet noen vekt på Sivilombudets beslutning, i stedet opprettholdt man tillatelsene til utsetting av fugler, og skrev: «Departementet legger også i den foreliggende saken vekt på at søkerne hadde innrettet seg etter tidligere års tillatelser.» Men Miljødirektoratet hadde ikke gitt tillatelser lenger tilbake enn i 2018.

I 2017 og 2016 hadde klubbene drevet utsetting ulovlig, og før 2016 var det ikke noe regelverk om slik utsetting… Også for 2020 opprettholdt departementet tillatelser til utsetting, med begrunnelse i «forutberegnelighet». Da Miljødirektoratet i 2021 ga avslag på søknader om utsetting av fugler, hovedsakelig på grunn av dyrevelferdshensyn, klaget fuglehundklubbene – og en merkelig prosess fulgte. Etter innspill fra klubbene, erklærte departementet Miljødirektoratets vedtak ugyldig pga. inhabilitet for saksbehandleren. Men samme saksbehandler hadde hatt sakene siden 2018, og var tydeligvis ikke inhabil all den stund han ga tillatelser og ikke avslag. Inhabilitetsgrunn ble oppgitt å være at han var styremedlem i en lokalt fuglekikkerforening…

Samtidig sendte departementet et brev til direktoratet og ba dem «svare på» en rekke påstander fra fuglehundklubbene – som allerede var godt besvart i avslaget. Dette viste hvor ulikt departementet forholdt seg til partene, og fikk NOAH til å reagere sterkt. Vi sendte omfattende brev til departementet i sakens anledning, og hadde møter med dem. Det var åpenbart at departementet prøvde å presse Miljødirektoratet til å fortsette å gi tillatelser.

Farsen rundt inhabilitet av saksbehandler var en uverdig måte å gjøre det, og bidro ytterligere til å svekke tilliten til departementet som klageorgan. Også etter ny behandling kom Miljødirektoratet til at søknadene om utsetting burde avslås. Departementet omgjorde Miljødirektoratets avslag få dager etter, ut ifra hensyn til «forutberegnelighet».

Samtidig innrømmet de at Miljødirektoratets faglige grunnlag var riktig: «Tilgjengelig kunnskap tyder på at fuglene ikke har gode forutsetninger for å klare seg etter utsetting. Departementet slutter seg i hovedsak til Miljødirektoratets vurderinger knyttet til dyrevelferd.» Men at dyrevelferdsloven dermed satte et absolutt forbud for å gi tillatelse, brydde ikke departementet seg om.

Belønner disrespekt for loven

Som et slags hovedargument for å se bort i fra dyrevelferdslovens forbud, fremførte departementet at: «Fuglene det søkes om utsetting for er allerede oppdrettet.» Men departementet unnlot å nevne at oppdretten i seg selv var ulovlig…

Miljødirektoratet skrev selv i vedtaket: «Direktoratet har ikke gitt tillatelse til hold/oppdrett av fasan og rapphøns siden viltforskriften tredde i kraft. Hold av fasan og rapphøns i fangenskap uten tillatelse er ikke lovlig». Dette hadde departementet oversett. NOAH anmeldte aktørene som hadde drevet ulovlig oppdrett. I september 2021 ba vi også om departementets redegjørelse for hvorfor de belønnet ulovlig oppdrett.

Under rettshøringen kom det frem at 1200 fugler var innført til Norge og minst 1500 fasaner oppdrettet uten tillatelse.

Departementet ga oss følgende svar i oktober: «Ved vurderingen av klager over avslag på utsetting av fasan og rapphøns i 2021, la Klima- og miljødepartementet vekt på påvirkningen av utsetting på biologisk mangfold, velferden til de utsatte fuglene, privatøkonomiske og rekreasjonsmessige interesser og forutberegnelighet for søkerne. Opprinnelsen til fuglene var ikke en del av vurderingen.» Igjen ble det tydelig at jaktmiljøene ble ansett å stå «over» regelverket og ble behandles på en mer «gunstig» måte enn andre, uten saklig eller lovlig grunn.

NOAH vinner i retten

Selv om departementet med ugyldig argumentasjon, tillot utsetting av fugler i 2021, tydet deres kommunikasjon på at de var klare for å endre praksis: I et brev til fuglehundklubbene september 2021, sendt få dager etter klageavgjørelsen, informerte departementet om at «det ville kunne komme endringer i praktiseringen av regelverket fra neste år. Eventuelle avtaler om innførsel inngått i forkant av en slik avklaring, og eventuelt oppdrett av fugl, vil derfor måtte skje på egen risiko.»

Miljødirektoratet skrev til fuglehundmiljøet i februar 2022: «For å hindre at vi kommer i samme uheldige situasjonen som i 2021, hvor flere tusen fugler sto i fare for å bli avlivet, informerer vi nå om at det ikke foreligger ny kunnskap som tilsier at Miljødirektoratet vil komme til et annet resultat i 2022 enn i 2021. Søkere om utsetting må derfor ikke innrette seg på at det blir gitt tillatelse til utsetting av fasan og rapphøns for fuglehundtrening i 2022.»

Til tross for disse advarslene, var det til sammen 16 aktører som søkte om tillatelser til utsetting av fugler i 2022. Miljødirektoratet ga avslag på samme kunnskapsgrunnlaget som i 2021. Den 10. august 2022 avgjorde departementet klagene fra fuglehundmiljøet, og stikk i strid med alle signaler valgte de igjen å gi tillatelse. Departementet valgte å legge «avgjørende vekt på den lange tradisjonen utsetting av fasaner og rapphøns til trening av fuglehunder har hatt i Norge.»

«Etter dyrevelferdsloven § 28 gjelder et forbud mot å sette ut fugler som mangler gode muligheter for å tilpasse seg og overleve.»
– Oslo Tingrett 2022

Når det gjaldt hensyn til naturmangfold og dyrevelferd, sluttet departementet seg til det som Miljødirektoratet hadde lagt til grunn, og tilføyde at «disse dokumenterte effektene ved utsetting av fasaner og rapphøns er dyrevelferdsmessig uheldige». NOAH hadde forberedt seg på det verste, og sto klare til å sende en begjæring for midlertidig forføyning, via advokatfirmaet Selmer AS, til Oslo tingrett for å stanse utsettingene. Dagen etter fikk NOAH en gledelig beskjed fra tingretten: «Det er rettens vurdering – slik saken nå er opplyst – at naturmangfoldet og de berørte dyrene uten forføyning sannsynligvis vil påføres vesentlig skade eller ulempe i tvistelovens forstand.»

NOAH hadde rettet forføyningen mot både staten og fuglehundklubbene, men staten var ikke interessert i å forsvare sitt vedtak, så kun fuglehundklubbene møtte opp i muntlig høring i tingretten noen dager senere. NOAHs veterinær Siri Martinsen og seksjonsleder i Miljødirektoratet, Knut Morten Vangen, stilte som vitner i retten, og fra klubbenes side stilte to styremedlemmer. Da dommen kom, var det klart at tingretten var enig med NOAH i at departementet gjorde seg skyld i feil rettsanvendelse: «Retten legger til grunn at det etter dyrevelferdsloven § 28 første ledd gjelder et forbud mot å sette ut fugler som mangler gode muligheter for å tilpasse seg og overleve, herunder også gjennom norsk vinter.

Retten vurderer at lovens ordlyd skal tolkes slik at det må være høy grad av sikkerhet for at fuglene har de nødvendige egenskaper for å tilpasse seg det nye miljøet. (…) Retten vurder at det faktum direktoratet og departementet har lagt til grunn om dyrevelferd er korrekt, og ikke bare er uheldig, men taler for at fasan og rapphøns mangler gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i naturen.» Dette var en svært viktig seier. Men fortsatt gjensto spørsmålet om hvordan staten ville forholde seg til dommen. Det fikk vi vite tre måneder senere, i et vedtak fra departementet i en forsinket klagesak. Her erkjenner departementet at de må skifte mening: «Departementet er (…) enig i tingrettens vurdering av at forbudet i dyrevelferdsloven § 28 innebærer en rettslig skranke for departementets kompetanse til å innvilge tillatelse etter forskrift om frem[1]mede organismer, og at utsetting av fasaner og rapphøns er i strid med bestemmelsen.» Dette betød en endelig seier for NOAH og fuglene

Etterspill

I rettssalen hevdet fuglehundklubbene at de egentlig ikke trengte tillatelse til utsetting, og at de hadde «alle tillatelser» til oppdrett og import. Under rettshøringen kom det imidlertid frem at 1200 fugler var innført til Norge uten tillatelse, og at minst 1500 fasaner er oppdrettet uten tillatelse. NOAH fikk i etterkant av rettssaken tips om at fuglehundklubbene også i år arrangerte hundeprøver med et stort antall fasaner og rapphøner.

NOAH sendte bekymringsmeldinger både til Mattilsynet, politiet og Statens naturoppsyn, og anmeldte også Østfold fuglehundklubb for ulovlig import av tusenvis av fasaner og rapphøns fra Sverige. Fasansaken er et eksempel på hvordan forvaltningen svikter, og er avhengig av aktører som NOAH, for at de få reglene som beskytter dyr skal overholdes.

Men NOAH ga seg ikke, og resultatet ble at fuglene til slutt har fått den rettslige beskyttelse de skulle ha hatt hele tiden.

Departementet unnlot å håndheve et forbud i dyrevelferdsloven, og prioriterte i stedet jaktmiljøets ønske om å fortsette med en hobbyaktivitet. I tillegg lukket myndighetene øynene for det faktum at fuglehundklubbene oppdrettet og importerte fuglene ulovlig. Men NOAH ga seg ikke, og resultatet ble at fuglene til slutt har fått den rettslige beskyttelse de skulle ha hatt hele tiden.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2022.