Seier for endene - kampen fortsetter for fasanene


av Siri Martinsen

I august vant NOAH flere års kamp for dyrene og naturen, da Klima- og miljødepartementet bestemte at godseiere ikke lenger får drive jakt på utsatte tamender. Men fortsatt oppdrettes tusenvis av fasaner og rapphøner i fangenskap for å brukes til jegeres fornøyelse.

Begynnelsen på slutten av godseiernes underholdningsjakt på importerte tamender, kan sies å være NOAHs anmeldelse av Løvenskiold Fossum for ulovlig import av fugler i 2015. Etter dette ble det allment kjent at flere norske godseiere i det stille hadde drevet med slik jakt i mange år. Både i 2016 og 2017 fikk godseierne tillatelse til å fortsette med utsetting for jakt, og begge årene klaget NOAH. Samtidig utredet Vitenskapskomiteen konsekvensene av slik jakt, og konkluderte i 2017 med at jakten både skadet naturen og dyrene.[1] Det var for sent for endene som ble satt ut sommeren 2017, men vinteren 2017 fikk NOAH medhold i klagen: Miljødirektoratet mente at tillatelse til å sette ut ender ikke kunne forsvares på bakgrunn av ny kunnskap.

Endelig seier

Denne kunnskapen ble oppsummert i rapporten fra Vitenskapskomiteen: «VKM konkluderer at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. (…) Dødeligheten for ender som er satt ut, er blitt målt til å være høyere enn for ville ender. Dødeligheten er forårsaket av at fuglene blir spist av rovdyr, sult, frost, feilernæring og også jakt, ettersom det er antatt at halvparten blir skadeskutt.»

Men verken risiko for naturmangfoldet eller høy risiko for dyrs lidelser avskrekket godseierne fra å presse videre på for å få fortsette med jakten. Nordskog sendte klage på vegne av godseierne, og mente at jakten hadde betydelige «samfunnsinteresser». De mente også at de selv kunne bidra med forskning som ville gi mer ønskede resultater enn VKMs gjennomgang: «Et slikt forskningsprogram vil kreve en prøveperiode over noen år, med forutsigbare rammer for aktørene, hvor en fortsetter praksisen slik den føres i dag. Næringsaktørene har sagt seg villige til å delta i en slik forskning».

”Vinteren 2017 fikk NOAH medhold i klagen: Miljødirektoratet mente at tillatelse til å sette ut ender ikke kunne forsvares på bakgrunn av ny kunnskap.”

Miljødirektoratet lot seg imidlertid ikke overbevise. Før saken ble oversendt departementet, skrev de: «Ved alle former for jakt er det en viss risiko for at dyrene blir påført stress og lidelser, bl.a. ved skadeskyting. Når jakt utøves på utsatt vilt taler ikke de samme hensyn for at vi må tillate at dyrene utsettes for disse påkjenningene og belastningene. Vi har ingen tradisjon for at dyrelidelser aksepteres ved aktiviteter som i realiteten kun drives som ren rekreasjon eller underholdning. (…) Med den kunnskap som nå er tilgjengelig vurderer direktoratet at utsetting av ender for jaktformål verken er dyrevelferdsmessig forsvarlig eller forsvarlig for naturmangfoldet. (…) Miljødirektoratet mener at det ikke er behov eller grunnlag for å iverksette et forskningsprogram som foreslått, for ytterligere å kartlegge konsekvensene av arrangert jakt på utsatte ender.»

NOAH sendte også kommentarer til Norskogs klage til departementet, og understreket at «Det ville være kontraproduktivt og uklokt å ikke lære av land hvor feilene allerede er begått, og hevde at Norge må utsette vill fauna (og tusener av dyreindivider) for negativ påvirkning i egen natur, for å kunne være ”sikker” på at påvirkningen også gjelder Norge.»

Samtidig som klagebehandlingen pågikk, søkte godseierne på nytt om utsetting av andunger i 2018 – men denne gangen fikk alle avslag i påvente av departementets svar. I august var endelig Klima- og miljødepartementets konklusjon klar, og det var full seier for fuglene: «Departementet støtter direktoratets vurdering om at de interessene som foreligger i dette tilfellet ikke rettferdiggjør det potensialet for skade på naturmangfoldet og dyrelidelser som beskrives i VKM-rapporten. (…) VKM konkluderer med at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd.»[2]

Fugler til ulovlig jakthundtrening

Samtidig med NOAHs fokus på tamendene som ble brukt til jakt, fikk vi imidlertid stadig mer informasjon om en annen type oppdrett av fugler til jaktformål: Fasaner og rapphøner ble systematisk avlet opp for å settes ut til jakthundtrening – begge arter innført til Norge for nettopp jaktformål, og i liten grad i stand til å klare seg selv i norsk natur.

Disse dyrenes skjebne var ikke mindre tragisk enn andungenes. Fugleunger ble satt ut for å være «trenings-objekter» for jakthunder. De ble skremt, jaget og få overlevde vinteren. Hvorvidt fuglene også døde i forbindelse med jakthundtrening eller ble jaktet på etterpå, kunne ingen instanser svare klart på. Men det syntes å være underforstått at fuglene måtte «fornyes» årlig, og dermed egentlig ble satt ut i strid med dyrevelferdslovens krav om at dyr ikke skal etterlates i hjelpeløs tilstand. Vitner la også frem dokumentasjon på at fugler hadde blitt jaget av hunder i innestengte områder, satt ut samme dag som de skulle brukes til trening og «snurret», det vil si ristet manuelt, før de ble satt ut, for at de skulle bli svimle og sitte i ro til hundene var klare. Alle disse praksisene er tydelige brudd på dyrevelferdsloven. I tillegg fikk NOAH kjennskap til at jegerforeninger i årevis hadde importert egg, omsatt fugler til jakttrenting og ikke minst satt ut fugler til slik trening uten tillatelser.

Den første jegerforeningen NOAH anmeldte var Tjølling jeger- og fiskeforening, hvor bevisene var utvetydige og foreningen allerede var under etterforskning for ulovlig egg-import basert på brudd av tollregelverket. Men NOAHs anmeldelse fra november 2017 ble henlagt i januar 2018. NOAHs klage ble avvist i juni fordi statsadvokaten ikke fant «tilstrekkelig grunn til å omgjøre politiets henleggelse». Men i august publiserte Østlandsposten noen av de samme bevisene som NOAH hadde forelagt statsadvokaten, og det var ingen tvil om at smugling av fugleegg hadde pågått: Foreningen må betale 734 000 for brudd på tollregelverket, og tidligere kasserer innrømmet på et møte som ble referert i avisen: «I mange år, til og med 2013, så var det en utstrakt ulovlig smugling av rugeegg i foreningens regi. Det er noe jeg aldri har vært involvert i, men jeg har blitt fortalt det. Det er folk i dette rommet her som har fortalt meg det. Ikke bare én, men flere.» En tidligere leder uttalte: «Jeg kjenner ikke til det, og har ikke vært involvert. (…) Trolig er sannheten at veldig mange foreninger i Norge har operert på denne måten (…)».[3] Nettopp dette – at flere foreninger hadde begått ulovligheter – satt NOAH på dokumentasjon av. I juni ble ny anmeldelse fra NOAH sendt – denne gangen ble seks ulike foreninger og sentre anmeldt.

Ulovligheter belønnet av Miljødirektoratet?

Man skulle tro at dokumentasjon på lovbrudd skulle få Miljødirektoratet og Mattilsynet til å innta en kritisk holdning til jaktklubbene. Men da NOAH tok kontakt med etatene for å melde vår bekymring om utnyttingen av oppdrettsfugler til jakttrening, viste det seg at det motsatte var tilfelle. Begge etater hadde takket ja til å være med på et møte med klubbene om hvordan de kunne «ordne opp i jussen», som det ble sagt på møtet.[4] På møtet skal Miljødirektoratet ha uttalt at «i tiden fremover skal vi sitte på sidelinjen og se på om dette blir bra. 2018 blir å se på som et forsøksår». Mattilsynet på sin side skal ha sagt at de har «tommelen verken opp eller ned i forhold til trening på utsatt fugl».

Det skulle vise seg at Mattilsynet hadde vanskelig for å avklare om dette i det hele tatt var lovlig behandling av dyr. I et brev til Miljødirektoratet april i år, skrev de: ”Mattilsynet har som nevnt ikke tilstrekkelig innsikt i hvordan utsetting av rapphøns og fasaner foregår i dag. Vi er blant annet usikre på om disse dyrene egentlig settes ut i naturen for å bli viltlevende, eller om man kalkulerer med at disse dyrene skal dø i løpet av relativt kort tid. Hvis sistnevnte er tilfelle, er det rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven.”[5] Og i brev til NOAH i mai avslørte de at de meget godt vet at dyrene ikke klarer seg: ”Rapphøns blir normalt ikke satt ut for å bli ville.”[6] På den ene siden vet og godtar Mattilsynet at fugler blir utsatt uten at de kan bli ville, på den andre siden presiserer de at nettopp dette er ulovlig.

 

Oppdrett av fasan og rapphøne: Bildene viser avlsbur for fasan og rapphøne i England – også i Sverige har utredninger avdekket at fuglene holdes i bur, og at plastanretninger på nebbet er vanlig for å hindre hakking. Foto: Animal Aid

Miljødirektoratet viste seg å ikke være mer logiske. Etter å ha fått vite at Mattilsynet ikke kan gå god for at aktiviteten ikke bryter dyrevelferdsloven, gir de likevel tillatelse til alle 15 søknadene om utsetting av fasaner og rapphøner – og det til aktører som er blitt anmeldt for lovbrudd. Av tillatelsene fremgår det at direktoratet ikke kan si hva som skjer med fuglene: De skriver at fuglene ikke skal jaktes på og «blir dermed ikke avlivet», samtidig som de skriver at det beste hadde vært om dyrene ble fôret «etter jaktslutt» for at de ikke skal sulte ihjel – men at oppdrettede fugler «er mindre tilpasset et liv i fri og har derfor mindre overlevelse». Direktoratet skriver også at «Det foreligger heller ikke noe godt kunnskapsgrunnlag om hvilke effekter større utsettinger av fasan og rapphøne har for det øvrige naturmangfoldet.» Dette hindret dem likevel ikke i å la utsettingen fortsette.

NOAH klaget på samtlige tillatelser kort tid etter at de ble gitt. Både Mattilsynet og Miljødirektoratet ga samtidig uttrykk for at de ønsket at Vitenskapskomiteen skal vurdere utsetting av fasan og rapphøne.

Hvor kom fuglene fra?

På samme måte som for jakten på utsatte andunger, er treningen – og eventuelt jakten – på utsatte hønsefugler, en importert fritidssyssel. Både fasaner og rapphøner ble importert til Europa fra Asia av jakthensyn. Det landet som produserer og eksporterer flest fasan- og rapphøneegg fra dyr i fangenskap er Frankrike, og avlsdyrene sitter i bur.[7]

”Disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer.”

Den svenske Veterinærforeningen

Eggproduksjon til salg, og oppdrett av fugleunger til utsetting for jakt og jakttrening er storindustri i mange land. I England settes 30-40 millioner oppdrettsfugler ut årlig.[7] Avsløringer av oppdrett i trange nettingbur og ubehagelige innretninger plassert i nebbet for å unngå hakking, førte til at myndighetene ønsket strengere regler. Men på grunn av lobbyvirksomhet fra jegere falt forslaget, og debatten i England fortsetter.[8] Eggene som er importert til Norge skal ha kommet fra Sverige. Men svenske oppavlere importerer selv egg fra Frankrike, England og andre land.[9] I 2007 publiserte Sveriges Landbruksuniversitet en rapport for myndighetene om oppdrett av villfugl i Sverige.[10] Det viste seg at avlsfugler ble holdt i bur. Hakking var et utbredt problem for kyllingene og de ble påført «nebbring». 25% av kyllingene hadde fotskader. Og bruken av antibiotika og andre medikamenter var svært utbredt for å holde sykdom i sjakk.

”Med norske myndigheters velsignelse skal nå denne type avl også skje i Norge – for at oppdrettsfugler skal kunne jages av jakthunder og deretter dø av sult og kulde i en natur de ikke er tilpasset.”

I 2011 foreslo myndighetene i Sverige regler for villfugloppdrett. Den svenske Veterinærforeningen kritiserte reglene for å være for svake, og skrev at «disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer.»[11] Og slik skulle det tydeligvis fortsette, for ingen forskrifter er ennå vedtatt i Sverige.[12]

Med norske myndigheters velsignelse skal nå denne type avl også skje i Norge – for at oppdrettsfugler skal kunne jages av jakthunder og deretter dø av sult og kulde i en natur de ikke er tilpasset. Det ville ha vært mer forsvarlig av Mattilsynet og Miljødirektoratet å be Vitenskapskomiteen finne ut av disse problemene før de stilte seg «på sidelinjen» med «tommelen verken opp eller ned» for å se på at fugler fortsetter å lide for underholdningens skyld.

Så mens vi gleder oss over seieren for andungene, kjemper vi videre for at også fasan- og rapphønekyllingene til slutt skal slippe å brukes som leketøy for utdaterte jaktinteresser.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2018.

Kilder