Nå stiller han seg bak NOAHs initiativ for å motvirke den meningsløse hetsen mot måker, og verne disse kystfuglene som mange steder er i ferd med å forsvinne.
Vil måkene vel
Odd Børretzen uttaler at han vil måkene alt vel, og slett ikke «hater» dem, slik noen synes å tro. Han går nå hardt ut mot alle som kanskje har trodd at de kan ta hans vise «Jeg hater måker» til inntekt for hets mot måker, dyreplageri og forfølgelse. Og han uttrykker ønske om at måkene fortsatt skal være en del av kysten.

Han skriver: ”Jeg tenker meg at hvis jeg en vårdag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd? Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt borte, som jeg ikke har oppdaget ennå?”
Tilbakegang
Det er dette scenarioet som er i ferd med å bli virkelighet for måkene. De forsvinner fra kysten, som følge av overfiske og miljøgifter. Næringssvikt i havet, først og fremst på grunn av overfiske på nøkkelarten tobis, har ført til at måkene søker overlevelse på nye steder, der det før var lite måker. Mange feiltolker dette som at bestandene er økende, mens de i realiteten er i tilbakegang på landsbasis. I tillegg til matmangel svekkes måkene av miljøgifter, som selv i små doser fører til at de mestrer hungeren dårlig.
De siste årene har måkenes hekkinger vært mislykket mange steder langs kysten. I Rogaland utgjør antall hekkende fiskemåker i dag bare 8 % av antallet fra 1977. I Telemark er bestanden redusert til 15 % i samme tidsrom, og i Vest Agder er bestanden halvert siden 1986. Den største kolonien for gråmåker i Sør-Norge – Nord-Hovden i Sogn og Fjordane – der det i 2000 hekket inntil 1500 par, hadde i 2008 ingen hekkende par. Sommeren 2009 fløt det av døde krykkjeunger i Varangerfjorden, og foreldrene hadde gitt opp å mate ungene. Krykkje, sildemåke og hettemåke er rødlistet, som følge av sviktende bestander.
Intoleranse og konflikter
Til tross for tilbakegangen, øker intoleransen mot disse flotte sjøfuglene som vi har delt kysten med i tusener av år. En naturfjern holdning er i ferd med å bre seg, der dyrs naturlige adferd, deres næringssøk og nødvendige forsvar av ungene ikke lenger tolereres. I en tid da menneskenes skadevirkning på naturen er mer omfattende enn noensinne, blir måkenes harmløse adferd gjenstand for en tiltagende negativ oppmerksomhet.
Konflikter oppstår gjerne når måkene trekker inn i landet og hekker der det ennå er mattilgang – i byer, ved avfallsanlegg eller vassdrag. Det har vært en økende tendens til klager både på at måkene spiser fisk, skitner til badestrender, svaberg, brygger, hustak, etc., lager lyd og forsvarer ungene når man nærmer seg hekkeområdet. Det er knapt noen steder måkene blir allment akseptert, bortsett fra på fjerne holmer og skjær. Folk vil gjerne bo nær naturen, men samtidig er det mange som ikke tåler naturen slik den er, og krever at dyrelivet holdes på avstand. Man finner seg i støyen og den helsefarlige forurensingen som følger med mennesker, men ikke i dyrenes harmløse adferd.
Det finnes ifølge Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ikke dokumentasjon på at ansamling av måker kan gi helseproblem. DN påpeker ellers at nedskyting av måker for å redusere bestander ikke er i tråd med gjeldende regelverk, og har på bakgrunn av dette blant annet stoppet felling av måker ved avfallsanlegg.
Forsvar av unger
Måkenes skinnangrep mot mennesker og dyr som nærmer seg ungene deres, er en nødvendig adferd for å sikre avkommets oppvekst, og noe som fortjener vår aksept og respekt. Uten denne adferden ville ikke måkeungene hatt store sjanser til å overleve, siden de forlater reiret kort tid etter klekking, og er helt avhengige av foreldrenes beskyttelse. Til tross for dette innlysende faktum, er det enkelte som krever måkene fjernet nettopp på grunn av deres naturlige forsvar av ungene.

En måkemor som fortvilet prøver å beskytte ungen sin mot en fare som nærmer seg, gjør bare det samme som ethvert annet dyr eller menneske ville gjort i samme situasjon. Mange måker har opplevd at ungene deres er blitt skadet eller drept, enten forsettelig eller uaktsomt, og de er selvfølgelig i sin fulle rett når de verner sine små.
Menneskeskapte endringer
Det er i hovedsak menneskelig påvirkning som har fordrevet måkene fra kysten og tvunget dem til å søke overlevelse på nye steder. Vi kan ikke forverre situasjonen for fuglene ved å fordrive dem også fra de nye hekkeplassene, men må innse at den ubalansen vi har skapt har medført endringer i fuglenes hekkemønster.
NOAH har gjentatte ganger kontaktet landets kommuner og fylkesmenn og bedt om at det blir tatt hensyn til måkenes vanskelige situasjon, og oppfordret til aksept for fuglenes naturlige adferd, fremfor å tillate felling eller ødeleggelse av reir når folk krever dem fjernet. Heldigvis virker det som at ynglefredningsprinsippet er sterkt forankret i lovverket og forvaltningen, og mange har gjennom sine svar formidlet en respektfull holdning til dyr.
Hater ikke måker
Tross alt har måkene mange venner, mange som mater dem, passer på dem når de har unger og forsvarer dem mot uforstandig hets. Vi oppfordrer folk til å følge med og reagere dersom måker eller andre dyr utsettes for mishandling eller ulovlig dreping, og dersom det søkes om skadefelling på bakgrunn av dyrs naturlige adferd.
Måkene trenger mange stemmer til vern mot meningsløs hets, og for å sikres en fremtid som kystfugler. Det er derfor svært gledelig at Odd Børretzen nå gir sin stemme til forsvar for måkene. Han reagerer sterkt på det irrasjonelle dyrehatet og de bestialske metoder enkelte mennesker bruker for å skade disse fuglene:
– Å utsette måker for lidelse og forfølgelse fordi man «irriterer seg» over dem, er det bare virkelig tankeløse mennesker som kan gjøre. Det er vel slike som ikke forstår ironi heller, men bruker ethvert påskudd for å forfølge uskyldige dyr,” filosoferer han, og konkluderer:
– Måker er, som det meste i naturen, en del av naturen. En del av fjorden og kysten og havet og alt det jeg elsker. Derfor elsker jeg måker!
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder:
- Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugler – NINA 2006
- Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser – NINA rapport 274