Ny forskrift om jakt- og fangsttider på høring – send inn høringssvar og hjelp de ville dyrene!


Jakt påfører dyr lidelse og er også en av hovedårsakene til at flere arter i dag er utrydningstruet. Selv om mange arter er truet eller i nedgang, fortsetter jakten på dem. Nå er ny forskrift om jakt- og fangsttider for 2022-2028 på høring, og NOAH kjemper for de ville dyrenes liv.

Ville dyrepopulasjoner er redusert med over 50 % på bare 40 år[1], og mennesker står for 83 % av tapet.[2] FNs naturpanel har stadfestet at de ville dyrene er i krise, og trenger økt vern. FN peker på jakt og fangst som den nest største årsaken til krisen.[3] Men myten om at mennesker må «regulere» de ville dyrene dominerer fortsatt viltforvaltningen. NOAH kjemper for å få flere arter av lista over «jaktbare arter». Vi vil oppfordre alle som ønsker økt vern av ville dyr til å sende inn høringssvar innen fristen som er 15. oktober – lenke til høringen finner du nederst i denne artikkelen.

NOAHs viktigste punkter til ny forskrift om jakt- og fangsttider

Jakt påfører dyr betydelig lidelse. Veterinærinstituttet anslår i en rapport at skadeskyting i norsk jakt er et «dyrevernproblem av stort omfang» og generelt at «dyrevernmessige vurderinger synes i liten grad å være lagt til grunn ved valg av virkemidler i viltforvaltning».[4] I NOAHs høringssvar har vi hatt spesielt fokus på jakt vi mener er særlig problematisk både av dyrevernshensyn og med tanke på artenes overlevelse:

  • Fase ut rekreasjonsjakt: I lys av økt kunnskap om belastningen på dyrs velferd i forbindelse med jakt, samt naturkrisen hvor stadig flere arter trues, mener NOAH behovet er stort for å innskrenke jakt som aktivitet. Jakt er først og fremst for rekreasjon i Norge[5], men en undersøkelse av Respons Analyse (2019), på vegne av NOAH, viste at 76 % av befolkningen er enig i utsagnet «man bør ikke ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld». Jakt som rekreasjon bør fases ut, og det viser seg at det er støtte for dette i befolkningen.
  • Økt vern av ville dyr: Myndighetene må øke vernet av alle ville dyr, og sette jaktstopp på flere arter for å forhindre utryddelse. Spesielt gjelder dette rødlistede arter, som gaupe, hare, ærfugl og svartand. For mange ville dyr mangler det også anslag over bestandene, samtidig som noen er offer for feilslått «predatorkontroll». Dette gjelder spesielt grevling og alle kråkefugler. Dessuten jaktes det i dag også på flere arter som er i nedgang, som rugde, heilo, enkeltbekkasin (vadere), flere ender, gråtrost og rødvingetrost, skarver, kråkefugler, ekorn, bever, mår, røyskatt, jerpe, storfugl og orrfugl.
  • Stoppe spesielt problematisk jakt: NOAH mener myndighetene må stanse jakt på arter som er offer for særlig problematisk jakt ut i fra dyrevernhensyn, som f. eks. bever og fugler, samt jakt som fremstår særlig meningsløs og utføres på dyr som er fredet i andre sammenlignbare land (f. eks. ekorn og grevling).
  • Korte ned jakttiden og respektere yngletiden: På de artene som myndighetene eventuelt velger å videreføre jakttid på, mener NOAH jakttiden bør kortes ned vesentlig. Særlig med tanke på den totale yngletidsfredningen i hele parrings/hekkeperioden og tiden der unger er avhengige av moren sin. Det bør også skje en sterk innskrenkning i jakttid når dyrene går på «sparebluss» om vinteren. I NOAHs høringssvar ber vi også om at snarefangst på rype og eggsanking på ærfugl og måker forbys.

NOAH krever vern av rødlistede arter

Det er urovekkende at det fortsatt er tillatt å jakte på rødlistede arter. Dette gir også et svært dårlig signal internasjonalt. Det er nå på tide å fjerne alle rødlistede arter, og arter som av andre grunner anses som sårbare, fra forskriften:

  • Hare: I Miljødirektoratets forslag til ny forskrift er det ingen endringer for jakt på hare. Men haren er listet som nær truet (NT) på norsk rødliste og er sårbar for klimaendringer. Det strider mot all fornuft å fortsatt ha jakttid på rødlistede arter med særlig sårbarhetsprofil. I tillegg bør man ikke jakte på hare av dyrevernhensyn. Veterinærinstituttet (2004) uttaler om harejakt at selve jagingen av haren med hund «anses som en viktig del av sporten, og det regnes ikke som god skikk å skyte haren for tidlig, før losen har pågått noe tid» – noe som er en «vesentlig stresspåkjenning».[4] Rådet for dyreetikk (2007) fremhever også harejakt som en særlig belastende jaktform.[6]
  • Gaupe: Gaupe som sterkt truet art bør ikke lenger være på listen over jaktbare arter, dersom Norge skal ha troverdighet på naturmangfold. Det er vanskelig å forstå hvorfor det drives jakt på sterkt truede dyr, og det er vanskelig å forstå hvorfor våre myndigheter ikke innser viktigheten av å verne alle truede arter som befinner seg i norsk natur. Norge er et av hovedleveområdene til gaupa, noe som gjør at vi har et spesielt ansvar for denne arten. Men i Norge er gaupe den eneste av de fire store rovdyrene som klassifiseres som «jaktbar art», og ikke fredet, til tross for at den er sterkt truet på norsk rødliste.
  • Ærfugl, svartand, heilo, gråtrost og rødvingetrost: I forslag til nye jakt- og fangsttider har Miljødirektoratet tatt ærfugl, svartand, heilo, gråtrost og rødvingetrost ut av listen over jaktbare arter på grunn av alvorlige bestandsnedganger. Som en naturlig konsekvens av artenes situasjon støtter NOAH sterkt opp under dette forslaget. NOAH støtter også forslaget om å forby eggsanking fra ærfugl som følge av bestandsnedgangen.

Arter med datamangel bør ikke være «fritt vilt»

Det er svært kritikkverdig at man for mange av fugleartene har mangelfullt datagrunnlag, men likevel tillater jakt. NOAH foreslår at følgende arter fjernes fra forskriften:

  • Lirype og fjellrype: Begge artene har hatt en omfattende tilbakegang over lang tid (begge listet som nær truet på rødlista 2015). I rødlista 2021 foreslås de tatt av rødlisten, selv om antallet ikke har økt. Men rypene er svært sårbare for klimaendringer og det strider mot fornuft å fortsatt ha jakttid på arter med en særlig sårbarhetsprofil.
  • Storskarv og toppskarv: I den nye forskriften er det foreslått å innskrenke jakten på storskarv. For toppskarv er det ikke foreslått noen endringer. I lys av bestandssituasjonen for begge artene, mener NOAH at jakt bør forbys. Storskarven ble foreslått nær truet i den nye rødlistevurderingen i 2021. Storskarv har hatt en negativ bestandsutvikling, og påvirkes både av klimaendringer og skadefelling.
  • Andefugler: Det er urovekkende at det ikke er foreslått innskrenking eller forbud mot jakt på andefugler i nedgang, eller med datamangel i den nye jaktforskriften. NOAH mener at NINAs rapport (2016) gir grunnlag for å fjerne flere andefugler fra listen.
  • Enkeltbekkasin, jerpe, storfugl og orrfugl: Det foreslås ingen endringer for disse artene i den nye forskriften. For enkeltbekkasin er global trend nedgående. NOAH kan ikke se noen tungtveiende grunner til at enkeltbekkasin, jerpe, storfugl og orrfugl skal jaktes på i lys av at man ikke synes å ha spesielt god oversikt over bestandene.
  • Kråkefugler: Kråke, skjære, ravn og nøtteskrike bør fjernes fra listen over jaktbare arter. Kråken er kategorisert som «nær truet» i Sverige, og internasjonal forskning peker på at også «vanlige» arter nå risikerer drastisk nedgang.[7] NOAH mener dette bør gi signal om forsiktighet også i Norge, ikke minst fordi kråker delvis er trekkfugler. Kråkefugler skytes primært ut i fra en utdatert og lite faglig tanke om at de utgjør en «fare» for andre fugler. Ved spørsmål til Miljødirektoratet for få år siden, var det også for NOAH umulig å få gode bestandsestimater for flertallet av arter.

Send inn ditt høringssvar

Myten om at mennesker trengs for å regulere naturen og holde «balanse» tilbakevises i stadig større grad av forskning og av eksempler hvor naturen får være uberørt av jakt og menneskelig påvirkning. Det er på tide at denne myten forkastes, og at jakt ses for hva det nå har blitt: En hobby som truer de ville dyrene i en tid hvor de trenger all beskyttelse de kan få. Vi oppfordrer alle til å sende inn høringssvar for å støtte opp om økt vern og jaktstopp for så mange arter som mulig – særlig de som pga. jaktformen utsettes for særlig lidelse som individer eller er sårbare som arter.

Her kan du sende inn ditt høringssvar og be om økt vern av Norges ville dyr!

Les hele NOAHs forhåndsinnspill her (pdf) – dette ble sendt inn før rødlistevurderingen 2021. NOAHs høringssvar legges inn så fort det er ferdig.

Vil du støtte NOAHs arbeid for hvaler?
Bli medlem!

Kilder

  • [1] The Guardian, 30.09.14, Earth has lost half of its wildlife in the past 40 years, says WWF.
  • [2] The Guardian, 21.05.18, Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study.
  • [3] UN Report, Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating.
  • [4] Mejdell, Cecilie M, VESO Rapport (2004), Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr.
  • [5] Brattestad og rønningen, Fylkesmannen i sør-Trøndelag (1987), Jegerundersøkelsen i Trondheim.
  • [6] Rådet for dyreetikk (2007), Uttalelse om jakt og viltforvaltning.
  • [7] Viktoriia Radchuk, et. al., Nature communications (2019), Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient.