NOAHs svar på høring av NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

Svar på høring av NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

NOAH – for dyrs rettigheter viser til Olje- og energidepartementets høringsbrev av 01.04.2019 med høringsfrist 01.10.2019. Vi har følgende merknader til forslaget.

Kommentarer til forslaget

NOAH mener at det er uakseptabelt at vindmøller plasseres i naturområder hvor man vet at det kan ta livet av mange fugler eller andre dyr. Vi mener også at det er uakseptabelt at utbygging med hogst og sprengning foretas midt i yngletiden til fugler og andre dyr. NOAH mener det må være et absolutt krav med grundige utredninger av konsekvensene av vindmølleutbygging for dyrelivet, før det blir satt i gang utbygging av vindmøller. Videre må det være et krav at hvis slike utredninger viser en økt fare for dødelighet for ville dyr, og det ikke kan iverksettes tiltak for å forhindre dette, så må planene skrinlegges.

NOAH er klar over at det kan være store økonomiske interesser i energiutbygging og at det kan være gode argumenter for satsing på dette ut i fra klimaperspektiv. NOAH understreker imidlertid at man ikke må sette klimakrisen og naturkrisen opp mot hverandre, men satse på løsninger som motvirker begge. Det er nå essensielt at vi ikke bygger ned natur og gjør skade på ville dyrearters habitater – uansett grunn. Dette må være et styrende prinsipp, ikke bare for energiutbygging, men for menneskelig logistikk/utbygging i sin helhet.

I. Fare for truede arter

En femtedel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Ifølge Miljødirektoratet er veier og energianlegg en stor trussel mot urørt natur.^[1] Det beregnes at ca. 40 prosent av planområdene for vindkraftanlegg som er bygd eller som det er gitt konsesjon for, regnes som inngrepsfri natur.

En rekke fuglearter og flaggermus som kan påvirkes av vindkraftverk inngår i norsk rødliste for arter og er oppført som truet. Gjennom Bernkonvensjonen er Norge forpliktet til å ivareta bestandene av slike arter.

I sine temarapporter til nasjonal ramme for vindkraft skriver Miljødirektoratet at det ikke bør etableres vindkraftverk i leveområder som har avgjørende betydning for artens bestandsutvikling, i viktige økologiske funksjonsområder eller i sentrale knutepunkt for trekk.^[2] Videre skriver de at målet må være å unngå situasjoner der etablering av vindkraftverk gir så stor samlet belastning for relevante arter, at artene blir ytterligere truet eller får redusert mulighet til å nå sine forvaltningsmål.

Det følger av forslaget til NVE at det mangler kunnskap om virkninger av vindmøller for fugl.^[3] For å kunne vurdere om etablering av vindkraft vil ha betydning for dyrelivet må slik kunnskap foreligge. Kunnskapsinnhenting må gis høy prioritet fremover. Vi mener at det ikke må gis konsesjon før det foreligger tilstrekkelig kunnskap om påvirkning på bl.a. fugler.

NOAH ønsker også å minne om føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven § 9 som kommer til anvendelse i tilfeller der det er manglende kunnskap om en bestand kan påvirkes av vindkraft. Bestemmelsen slår fast at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger en beslutning kan ha for naturmiljøet, skal mulig vesentlig skade på naturmangfoldet unngås. NOAH mener at føre-var-prinsippet må vektlegges ytterligere i det videre arbeidet.

Det finnes flere eksempler på tilfeller der vindmøller har hatt store negative innvirkninger på dyrelivet. Omfattende forskning fra Smøla i Møre og Romsdal, hvor verdens største havørnbestand holder til, viser at mange havørn har kollidert med vindturbinene og at enkelte havørnpar har blitt fortrengt fra planområdet.^[4] Det er funnet over 500 fugler som har dødd etter kollisjon med vindturbiner på Smøla.^[5] Av disse var 96 havørner, og 200 liryper.

Nylig ble det observert hubro i konsesjonsområdet der Trønderenergi driver med hogst og sprenging i forbindelse med vindmølleutbygging. Hubroen er oppført på norsk rødliste som sterkt truet, og har de siste årene mistet store leveområder på grunn av inngrep og utbygginger.^[6]

NOAH vil også understreke at det ikke kun er arter som allerede er truet man må ta hensyn til: Av både dyrevelferdshensyn og hensyn til artsmangfold må også andre arters leveområder og liv hensyntas. FNs Naturpanel peker på menneskets massive bruk av landareal – og medfølgende tap av dyrenes habitater – som den største grunnen til den pågående masseutryddelsen. Kjøttproduksjon står for den største arealpåvirkningen, men all menneskelig ekspansjon inn i dyrenes leveområder er kritisk. De ville pattedyrene utgjør til sammen kun 4% av biomassen til verdens pattedyr (vi selv bidrar med 36% og våre husdyr i kjøttindustrien med 60%), mens ville fugler utgjør 30% av totalen for fugler. Samme studie understreker at mennesker er ansvarlige for tap av 83% av alle ville dyr.^[7] 15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de uttrykker bekymring for “defaunation“ – den drastiske reduksjonen i antall ville dyr generelt, ikke bare truede arter.^[8] En nyere samlestudie (2019) i «Nature Research» som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av artene kunne klassifiseres som trygge. Selv arter som skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.^[9] I 2019 ble også enda en studie publisert om at verdens fugler trues av en rekke sammenfallende faktorer.^[10]

II. Utbygging i yngletiden

NOAH mener at det er uakseptabelt at utbygging med hogst og sprengning foretas midt i yngletiden til fugler og andre dyr. Yngletiden for ville dyr er svært sårbar, og en tid der de etter naturmangfoldloven skal beskyttes og tas hensyn til, under «enhver aktivitet», jf. § 15.

Det følger av forslaget til NVE at det er knyttet usikkerhet til kunnskapsgrunnlaget om virkninger av vindkraft for pattedyr.^[11] NOAH mener at dette må være et prioritert forskningstema dersom det blir aktuelt å bygge vindkraftverk i funksjonsområder for disse artene, særlig i forbindelse med yngletiden.

NOAH ser med bekymring at prinsippet om yngletidsfredning blir uthult i stadig større grad, og vil minne om at dette prinsippet ligger fast og er nedfelt i en rekke dokumenter: Regjeringens redegjørelse om lovverk for ville dyr (sist oppdatert 25.07.19): «Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen (…)».^[12] Veterinærinstituttet uttaler: «Loven bygger på fredningsprinsippet, som innebærer at alle dyr som det ikke eksplisitt er fastsatt jakttider på, er fredet. Hovedregelen er videre at alt vilt er fredet i yngletiden».^[13] Rådet for dyreetikk uttaler: «Yngletidsfredning er et hovedprinsipp i Viltloven».^[14] Yngletidsfredningen stadfestes videre ved at det er forbudt etter Dyrevelferdsloven å «hensette dyr i hjelpeløs tilstand» (§ 14, b) – ved at  foreldredyr forulykker i yngletiden, hensettes dyreunger i hjelpeløs tilstand. Naturmangfoldloven stadfester som nevnt over, at «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås» (§ 15).

III. Forebyggende tiltak

I sin temarapport for fugl peker Miljødirektoratet på ulike tiltak for å hindre at fugler blir skadet og drept av vindmøller. De trekker blant annet frem visuell merking av vindturbiner som eksempel på et effektivt tiltak. NOAH mener at forskning på effektive tiltak for å hindre at fugler flyr inn i vindmøller bør få høy prioritet, og at alt arbeid med vindmølleutbygging avventes til disse tiltakene blir tatt i bruk. Det er problematisk at man på tross av at man er kjent med mulighet for slike tiltak, ikke har en større satsing på å utvikle og ikke minst implementere denne type tiltak på eksisterende turbiner, før det satser på videre utbygging.